MERS (Middle East Respiratory Syndrome) – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
MERS er en alvorlig luftveisinfeksjon som forårsakes av et coronavirus i familiencoronaviridae. Viruset har siden 2012 forårsaket en epidemi med utgangspunkt i Midtøsten.
Om MERS
Coronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som vanligvis gir luftveisinfeksjon. Mange coronavirus gir bare forkjølelse, men andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall. Viruset som forårsaker MERS ble påvist retrospektivt i prøver tatt i et utbrudd i Jordan mars 2012, hvor blant annet to helsearbeidere døde. Viruset har fått navnet "Middle East Respiratory Syndrome coronavirus (MERS-CoV)" og forårsaker pneumoni og akutt lungesviktsyndrom (ARDS), men også milde og asymptomatiske tilfeller er påvist.
Siden september 2012 til utgangen av september 2018 er det fra 27 land rapportert 2260 tilfeller av MERS, hvorav 803 døde. På WHOs temaside om MERS (who.int) finnes oppdaterte tall. De fleste er smittet med utgangspunkt i Midtøsten, særlig Saudi Arabia med over 80% av tilfellene. Andre land med flere tilfeller er De forente arabiske emirater, Qatar og Jordan. Det er også rapportert tilfeller fra andre land rundt om i verden hos personer som har vært i Midtøsten eller som har vært nærkontakter til syke som har vært i Midtøsten. Mange av tilfellene har oppstått i små klynger, blant annet et utbrudd knyttet til en helseinstitusjon i Saudi Arabia. Det er sannsynlig at smitten har skjedd fra person til person i mange disse tilfellene. I 2015 ble det rapportert et utbrudd i Sør-Korea med 186 tilfeller med 36 dødsfall etter at en sørkoreaner ble smittet ved reise til flere land i Midtøsten.
Viruset regnes ikke som særlig smittsomt, men helsearbeidere kan være utsatt og pneumonier hos helsearbeidere må følges opp og testes for MERS. MERS-coronaviruset er genetisk forskjellig fra Sars-coronaviruset og er nærmest beslektet med en gruppe coronavirus hos flaggermus. Etter hvert har man påvist viruset hos dromedarer, og undersøkelser viser at store deler av dromedar og kamelpopulasjonen har vært i kontakt med viruset. Med unntak av alpakka tyder undersøkelser hos andre husdyr på at disse ikke har vært i kontakt med viruset.
MERS er en sykdom som har potensiale til å forårsake store epidemier, og er en av tre sykdommer som Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) vil arbeide for å utvikle vaksiner mot.
Smittemåte
Det er fortsatt en del manglende kunnskap om smittekilde og smittemåte, men mye tyder på at MERS er en zoonose, det vil si en sykdom som smitter fra dyr til menneske. Man antar at kameler eller dromedarer er reservoaret til viruset og at mennesker smittes av viruset gjennom direkte eller indirekte kontakt med syke dromedarer eller kameler. Man har videre sett at viruset til en viss grad også kan smitte fra person til person. Man antar at hoste/dråpesmitte er den viktigste smitteveien mellom mennesker, men andre smittemåter kan ikke utelukkes. Det er så langt ikke sett vedvarende smitte mellom mennesker, noe som kan forklare at sykdommen ikke har fått en større spredning. Smitteoppsporinger rundt MERS-tilfeller som har returnert med fly til land utenfor Midtøsten, har så langt ikke vist at viruset har blitt overført til andre passasjerer.
Inkubasjonstid
Undersøkelser viser foreløpig at inkubasjonstiden er 1-13 dager; de fleste får symptomer etter 3-4 dager.
Symptomer og forløp
De fleste syke har symptomer som feber og hoste med påfølgende alvorlig lungebetennelse. Blant de alvorlig syke har man sett akutt lungesviktsyndrom (ARDS) med multiorgansvikt, nyresvikt, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og perikarditt. En del av de syke har hatt diaré. Noen av pasientene har fått påvist samtidig infeksjon med influensa A, herpes simplex I eller pneumokokker. Flertallet av de smittede har hatt kroniske sykdommer og flesteparten er menn. Gjennomsnittsalderen er over 55 år.
Diagnostikk
Ved mistanke om MERS-CoV bør det tas prøve til påvisning av selve viruset. Anbefalt metode er PCR. Folkehelseinstituttet har tilgjengelig diagnostisk test for MERS-CoV og kan ta imot prøver tatt fra innlagte pasienter. Avdeling for mikrobiologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim har også tilgjengelig diagnostikk. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet, se veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser. Det er nødvendig for valg av analysemetode at første sykdomsdag oppgis, samt reiseanamnese, reisevaksinasjon og alle kliniske opplysninger.
Insidens i Norge
MERS har vært meldingspliktig til MSIS siden juni 2016. Ingen tilfeller har vært diagnostisert i Norge.
Behandling
Det finnes ingen spesifikk behandling for MERS. Sykdommen behandles symptomatisk, for eksempel med respiratorbehandling når dette er påkrevd. Rask legehjelp er viktig.
MERS er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.
Forebyggende tiltak
Det finnes ingen vaksine eller forebyggende medisin mot MERS. Som ved alle infeksjoner er god håndhygiene et viktig forebyggende tiltak.
Man bør unngå nærkontakt med personer med akutt luftveissykdom når man oppholder seg i Midtøsten. Som ved alle infeksjoner er god håndhygiene et viktig forebyggende tiltak, både på reisen og for å avgrense videre smitte. Det er økende bevis for at viruset stammer fra kameler/dromedarer. En bør uansett unngå kontakt med dyr, og da særlig kameler/dromedarer når en er på reise til Midtøsten. En bør også unngå å drikke kamelmelk og kamelurin, samt å spise utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt. Med Midtøsten menes landene rundt den østlige delen av Middelhavet og østover, i tillegg til landene ved Persiabukta. Tyrkia regnes ikke som en del av Midtøsten. Det er ikke gitt råd om reiserestriksjoner til noen av landene der MERS-coronavirus er registrert. Pilegrimer til Mekka bør være spesielt oppmerksomme på sykdommen og ta forholdsregler.
Tiltak ved enkelttilfelle
Helsepersonell bør være oppmerksom på at norske reisende og pasienter som er overført fra utlandet, kan være smittet med viruset dersom de utvikler tegn på pneumoni av ukjent årsak eller akutt lungesviktsyndrom (ARDS) i løpet av de 14 første dagene etter opphold i Midtøsten. Med Midtøsten menes land rundt den østlige delen av Middelhavet og østenfor i tillegg til land ved Persiabukta. Tyrkia regnes ikke som en del av Midtøsten. Ved mistenkt tilfelle bør pasienten innlegges direkte på isolat i sykehus, helst på luftsmitteisolat. Det er utarbeidet egne råd til helsepersonell om MERS-coronarviruset:
Meldings- og varslingsplikt
MERS ble meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom juni 2016. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning eller et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning.
Laboratoriepåvisning: MERS-coronavirus påvist i et klinisk prøvemateriale ved nukleinsyreundersøkelse eller påvisning av MERS-coronavirus-spesifikke antistoffer i serum.
Kliniske kriterier for mers er: kliniske, radiologiske eller histopatologiske funn som indikerer akutt nedre luftveisinfeksjon, ved fravær av annen alternativ diagnose.
Med epidemiologisk tilknytning menes direkte eller nær kontakt med et bekreftet eller sannsynlig mers-tilfelle.
I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller tannlege som mistenker eller påviser et tilfelle av MERS, umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348)
MERS: Middle East Respiratory Syndrom