Leptospirose – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Leptospirose er en gruppe av zoonoser som smitter vanligvis ved kontakt med vann og kan føre til alvorlig sykdom. Reservoar for bakterien er vanligvis gnagere.
Om leptospirose
Leptospirose forårsakes av spiralbakterien Leptospira interrogans som er i familie med spiroketer. Reservoar for bakterien er vanligvis gnagere, men også hunder, gris, storfe, hest og pinnsvin kan være reservoar for enkelte serotyper. Mennesker smittes vanligvis ved kontakt med vann, f.eks. kloakkvann og badevann, forurenset med dyrs urin. Bakterien penetrerer hud og kan også svelges med forurenset vann ved bading. Yrkesgrupper som kloakkarbeidere og veterinærer kan være spesielt utsatt. Bakterien er inndelt i mange serotyper som har ulike dyrearter som hovedreservoar. De viktigste er:
- Serotype icterohaemorrhagiae som kan gi et alvorlig sykdomsbilde med nyresvikt. Sykdommen smitter gjennom kontakt med avføring/urin fra rotter. Sykdommen kalles Weils sykdom. Denne serotypen var den vanligste i Norge fram til 1950-tallet.
- Serotype canicola gir mildere sykdom og smitteoverføring kan skje fra hunder. Denne serotypen er også påvist i Norge.
- Serotype sejroe kan smitte fra kyr og forekommer hovedsakelig hos jordbrukere. Sykdommen er de siste årene blitt påvist spesielt i Storbritannia.
Sykdomsbildet ble første gang beskrevet i 1886, bakterien ble påvist på 1910-tallet. De største utbruddene er rapport fra Sri Lanka (2008) med over 4000 tilfeller og Nicaragua (1995) og Filippinene (2009) med over 2000 tilfeller hver i utbruddene. Utbrudd er som oftest relatert til kraftige nedbør og størrre oversvømmelser. Det er også rapporterte mange utbrudd i militærleire bla. Fort Bragg i USA (1942) og Okinawa (1987 og 2014) hvor militær trening i vann har vært en avgjørende faktor. Weils sykdom forekom i skyttergraver under første verdenskrig. Weils sykdom var heller ikke uvanlig som innenlandssmitte i Norge fram til 1950-tallet hovedsakelig blant kloakkarbeidere og badende. I Danmark og Sør-Sverige diagnostiseres årlig sporadiske tilfeller. 1 2011 ble det diagnostisert to tilfeller, hvorav ett dødsfall, av Weils sykdom i København etter en kraftig nedbørsperiode som resulterte i kjellere med vann forurenset med rotteurin.
Leptospirose hos mennesker forekommer i hele verden, men er mer vanlig i lavinnkomstland i Sør- og Mellom-Amerika og på det indiske subkontinentet. I EU/EØS-området ble det i 2017 meldt 931 tilfeller av leptospirose. Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble meldt fra Slovenia, Portugal, Østerrike, Kroatia og Litauen. I Danmark og Sør-Sverige diagnostiseres årlig sporadiske tilfeller. Sykdommen forekommer i Norge vanligvis som importsykdom etter bading i utlandet. Svømmere, kanopadlere og dykkere kan være spesielt risikoutsatt.
Sykdom hos dyr
Vanlige symptomer hos hund er generelt nedsatt almenntilstand, oppkast og diaré. Uten behandling kan sykdommen få et kronisk forløp og ev. dødelig utgang blant dyr, inkludert hund. Vanlige symptomer hos hund er nedsatt almenntilstand, oppkast og diaré. Sykdommen kan hos husdyr og ville dyr forårsake abort og økt antall dødfødte. Økt reisevirksomhet med hund til land med endemisk forekomst av leptospirose har medført at sykdommen har blitt påvist i Norge, spesielt hos importerte hunder.
Bakterien forekommer i norsk fauna trolig med rotte som hovedvert, og dette utgjør et smittepotensial for hund. I en undersøkelse av blodprøver fra rødrev var cirka 10 % av prøvene positive for antistoffer mot en underart av L. interrogans. Det finnes veterinærvaksine mot sykdommen, og hunder som skal reise i land der det forekommer leptospirose anbefales vaksinasjon mot sykdommen. Det antas at sykdommen ikke finnes i storfepopulasjonen i dag i Norge.
Smittemåte
Vanligvis kontaktsmitte med forurenset vann som inneholder urin fra infiserte dyr, hovedsakelig rotter. Bakterien kan overleve i flere måneder i vann og fuktig jord. Viktigste smittevei er gjennom huden, enten gjennom små sår og rifter eller intakt, bløt hud. Kan også smittes ved svelging av vann ved bading eller direkte fra infiserte dyr. Kontakt med urin eller blod fra smittete dyr kan også medføre en viss smittefare. Smitte fra person til person kan i svært sjelden tilfeller forekomme. Bakterien kan skilles ut i urinen i lang tid (vanligvis 1 måned) dersom ubehandlet.
Inkubasjonstid
1-2 uker.
Symptomer og forløp
Ofte mildt sykdomsbilde i form av influensaliknende bilde eller feber av ukjent årsak. Ved utvikling av alvorlig sykdom ofte raskt forløp med feber, hodepine, frysninger, hode- og muskelsmerter og øyebetennelse. Meningitt kan forekomme. Lever- og nyresvikt kan forekomme og forårsake dødsfall. Langvarig rekonvalesens med tretthet og hodepine er ikke uvanlig.
Diagnostikk
Anamnese med opplysninger om utenlandsopphold og kontakt med urent vann eller dyreurin. Agenspåvisning ved dyrkning på spesialmedium fra blod, spinalvæske eller urin. Antistoffpåvisning med økende antistofftiter. Ved mistanke om leptospirose kan antistoffbestemmelse være av diagnostisk verdi. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet, og er omtalt i veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser.
Forekomst i Norge
Leptospirose var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-94. I denne perioden ble det kun meldt ett importert tilfelle av serotypen icterohaemorrhagiae (1981). Det rapporteres sporadisk i litteraturen importerte tilfeller i Norge.
Behandling
Antibiotika, vanligvis penicillin eller doksycyklin.
Forebyggende tiltak
Kontroll av gnagerbestand i bo- og rekreasjonsområder. Bading i kontaminert vann bør unngås. Personlig verneutstyr som gummistøvler og gummihansker ved arbeide i utsatte områder, f.eks. kloakk. Kjemoprofylakse med doksysyklin 200 mg per uke kan i sjeldne tilfeller vurderes til personer med svært høy sykdomsrisiko. Vaksine ikke tilgjengelig.
Oppfølging etter eksponering
Eiere eller veterinærer som har vært i direkte kontakt med urin eller blod fra smittede dyr bør følges opp for symptomer i 3 uker. Postprofylaktisk behandling kan være aktuelt dersom den eksponerte har betydelige sår eller lesjoner i huden.
Tiltak ved enkelttilfelle
Ved påvist tilfelle ev. undersøkelse av nærkontakter dersom disse har vært utsatt for samme smitterisiko.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig sykdom
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle og laboratoriepåvisning ved:
- isolering av Leptospira interrogans eller annen patogen Leptospira spp. i klinisk prøvemateriale, eller
- påvisning av spesifikke nukleinsyrer for Leptospira interrogans eller annen patogen Leptospira spp i klinisk prøvemateriale, eller
- påvisning av Leptospira interrogans eller annen patogen Leptospira ved immunfluorescence i klinisk prøvemateriale, eller
- påvisning av leptospira-spesifikke antistoff i serum (IgM eller IgG serokonvertering, signifikant antistofføkning i serumpar eller enkeltstående forhøyet antistoff).
Kliniske kriterier er feber eller minst to av følgende symptomer: frostanfall, hodepine, myalgi, injiserte konjunktiva, blødninger i hud og/eller slimhinner, utslett, ikterus, myokarditt, meningitt, nyresvikt, luftveissymptomer inkl.hemoptys
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, se varsling av smittsomme sykdommer.
Gresk: leptos (tynn). Latin: spira (spiral), interrogan (spørrende), Adolf Weil (1848 - 1916, Tyskland).