Haemophilus influenzae-sykdom – håndbok for helsepersonell

Om Haemophilus influenzae-sykdom

Haemophilus influenzae (Hi) er en gramnegativ stavbakterie. Mennesket er det eneste naturlige reservoaret for bakterien. Bakterien opptrer i akapsulær form og kapselkledt form. Kapsulære varianter har flere serotyper (a til f). Det er bare serotype b (Hib) som kan forebygges gjennom vaksinasjon. Hib var en svært viktig årsak til invasiv (alvorlig systemisk) sykdom hos små barn før effektiv vaksine ble introdusert. Bakterien ble identifisert i 1892, og bakterien har fått sitt navn fra at man trodde den gang at den var årsaken til influensa.

Introduksjon av Hib-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammer i mange land har ført til en sterk reduksjon av Hib-infeksjoner. I 2021 var forekomsten av invasiv Haemophilus influenzae type b sykdom i EU/EØS-området 0,04 tilfeller per 100 000 innbyggere [1]. Høyest forekomst ble rapportert i Nederland (0,39 per 100 000). De nordiske landene har i flere år rapportert noe hyppigere forekomst av invasiv Hi-sykdom enn andre europeiske land. I dag er invasiv sykdom med akapsulære varianter og serotype non-b vanligst i Norge. 

Bærerskap av haemophilus influenzae er vanlig, særlig blant barn. De fleste bærerstammer er akapsulære [2]. 

Smittemåte og smitteførende periode

Nærdråpesmitte fra nese/hals. Smittefri 1-2 døgn etter igangsatt effektiv antibiotikabehandling. Asymptomatiske bærere kan være smittekilde.

Inkubasjonstid

2-4 dager (Hib).

Symptomer og forløp

Haemophilus influenzae kan gi luftveisinfeksjoner. I tillegg kan bakterien forårsake alvorlige, invasive infeksjoner som meningitt (hjernehinnebetennelse), epiglotitt (betennelse i strupelokket) og sepsis (blodforgiftning), samt infeksjoner i hud/bløtdeler og ledd. Spesielt Hib kan gi akutt epiglotitt med svær hevelse av strupelokket. Dette gir inspiratorisk stridor eller vanskeligheter med å svelge vann eller spytt.

Sykdommen kan ha et raskt forløp, med forverring i løpet av timer med luftveisobstruksjon og/eller utvikling av sepsis med høy feber og døsighet. Dødeligheten ved invasiv Hib-infeksjon er i gjennomsnitt i underkant av 5-10 % og høyere hos eldre og personer med nedsatt immunforsvar, og inntil 25 % får alvorlige og varige skader [3].

Diagnostikk

Agenspåvisning i blod eller spinalvæske ved dyrkning, antigen- eller ved nukleinsyre­amplifiseringstest. Bærertilstand kan eventuelt påvises ved hals- eller neseprøve. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet, se Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser. 

Forekomst i Norge

Haemophilus influenzae-meningitt har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975, fra 1993 har alle former av invasiv sykdom vært meldingspliktig.

*inkluderer ikke typbar og ikke nærmere angitt

Behandling

Hi-infeksjoner behandles med antibiotika. Les mer om valg av behandling her:

• Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten  (helsedirektoratet.no)
• Nasjonale retningslinjer for antibiotika i sykehus (helsedirektoratet.no)
• Akuttveileder i pediatri (helsebiblioteket.no)  

Forebyggende tiltak

Hib-vaksine består av kapselpolysakkarid fra Hib-bakterien koblet til et bærerprotein. Vanligvis brukes seksvalent kombinasjonsvaksine (DTP-IPV-Hib-HepB). Ren Hib-vaksine er tilgjengelig. Alle vaksinene gir god beskyttelse (90–95%) etter gjennomført basisvaksinasjon.

Hib-vaksine beskytter bare mot infeksjoner forårsaket av H. influenzae type b og ikke mot andre serotyper eller akapsulære varianter. Les mer om Hib-vaksine her:

• Hib-vaksinasjon (Haemophilus influenzae type b) – håndbok for helsepersonell

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

I Norge er det nå svært sjeldent med flere tilfeller i samme nærmiljø. Profylaktisk behandling med antibiotika anbefales ikke rutinemessig til nærkontakter, selv ikke i barnehager eller til familiemedlemmer. Ved tilfeller av Hib bør det undersøkes om nærkontakter under 5 år er vaksinert. Bærere bør praktisk talt aldri behandles. Nærmiljøet må bli gjort oppmerksom på mulige symptomer dersom et invasivt Hib-tilfelle foreligger, selv om sekundærtilfeller er sjeldent. Lav terskel for innleggelse i sykehus av nærkontakter med symptomer på alvorlig sykdom anbefales.

For barn med bekreftet Hib vaksinesvikt anbefales vaksinasjon med en dose Hib-holdig vaksine etter tilfriskning og utredning for immunsvikttilstander. Alle tilfeller av vaksinevikt bør meldes inn til Legemiddelverkets bivirkningsregister. Folkehelseinstituttet saksbehandler disse meldingene på vegne av Legemiddelverket.

• Melding om mistenkt bivirkning etter vaksinasjon

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS ved invasiv Haemophilus influenzae-sykdom, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av Haemophilus influenzae i normalt sterilt prøvemateriale ved isolering, nukleinsyre- eller antigenundersøkelse.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd se varsling av smittsomme sykdommer.