Enterovirusinfeksjoner – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Enterovirus er en gruppe virus som er blant de minste virus vi kjenner til, og navnet enterovirus skyldes at viruset primært infiserer celler i tarmtraktus. Infeksjon gir vanligvis et mildt sykdomsbilde, men kan i sjelden tilfeller forårsake alvorlig sykdom spesielt hos nyfødte og barn.
Om enterovirusinfeksjoner
Enterovirus er en gruppe virus innenfor familien picornaviridae. Enterovirus smitter vanligvis fekalt-oralt og oppformeres i tarmtraktus vanligvis uten å fremkalle symptomer fra dette organet. Enterovirusinfeksjoner rammer på verdensbasis millioner av mennesker hvert år. Virus kan finnes i sekret fra luftveiene (f.eks. spytt, nese/halssekret), i avføring og i enkelte tilfeller i spinalvæske. Det er beskrevet flere enn 100 forskjellige varianter av enterovirus.
Tradisjonelt deles enterovirus inn i følgende grupper:
- Poliovirus
- Gruppe A coxsackievirus
- Gruppe B coxsackievirus
- Echovirus
- Andre enterovirus, de viktigste er enterovirus 68 (EV-D68), enterovirus 71 (EV-71) og enterovirus 70 (EV-70).
Se separate omtaler av poliovirus, coxsackievirus og echovirus.
Enterovirus 68 (EV-D68)
Enterovirus 68 gir vanligvis milde luftveisplager som forkjølelseslignende symptomer og opptrer vanligvis hos barn som sporadiske tilfeller eller opphopninger. I sjeldne tilfeller kan infeksjonen forårsake alvorlige luftveissymptomer og varierende grader av lammelser, oftest sett hos små barn. Sesongrelatert utbrudd med enterovirus-D68 forekommer omtrent hvert annet år med en topp på sensommer og høst.
Enterovirus 71 (EV-71)
EV-71 kan føre til omfattende epidemier. Infeksjonen har et variert sykdomsbilde. Den kan være asymptomatisk eller forårsake hånd-fot-og-munnsyke og diaré. Av og til sees hemoragisk lungeødem eller symptomer fra sentralnervesystemet.
En norsk studie basert på undersøkelse av avføringsprøver hos friske norske barn i perioden 2001-2003 viste at 14.5% av barna hadde hatt en EV-71 infeksjon. I september 2016 ble det rapportert funn av enterovirus type EV-71 hos fire barn, tre av disse hadde symptomer på infeksjon i sentralnervesystemet.
Enterovirus 70 (EV-70)
Enterovirus 70 er et ganske vanlig virus som forekommer over hele verden. Virus ble isolert første gang i 1971 i forbindelse med et utbrudd i Japan, Singapore og Marokko. Det kan enkelte ganger forårsake utbrudd med hemoragisk konjunktivitt. Slike utbrudd er ikke beskrevet fra Norge.
Historisk bakgrunn
Enterovirus D68: Viruset ble første gang isolert i 1962. Opphopninger og utbrudd har blitt beskrevet fra USA, Filippinene, Japan og Nederland. I 2014 var det et utbrudd I USA med over 1000 tilfeller i 49 stater. Mange av disse hadde luftveissymptomer, og enkelte hadde ulike grader av lammelser. Fra 2014 har enterovirus D68 også vært påvist i Norge og forårsaket enkelte tilfeller akutte slappe lammelser.
Enterovirus 71: I 1975 var det et utbrudd i Bulgaria med mer enn 705 tilfeller, i 1978 et utbrudd i Ungarn med 323 tilfeller. Under epidemiene i Malaysia i 1997 og Taiwan i 1998 ble tusener syke, de fleste små barn, og mange døde eller fikk følgetilstander. I 2016 var det et utbrudd i Katalonia, Spania med 109 rapporterte tilfeller med nevrologiske utfall hos barn, og EV-71 ble påvist hos mange av de syke. EV-71 er nært beslektet med coxsackievirus A16, og differensiering mellom disse to enterovirus kan være vanskelig. Det er flere ganger påvist infeksjon med EV-71 i Norge, oftest som sporadiske tilfeller uten alvorlig sykdom.
Smittemåte og smitteførende periode
Kontaktsmitte gjennom direkte kontakt med nese- og halssekret (f.eks. ved deling av babysmokk eller flaske) og fekal-oral kontakt. Muligens også nærdråpesmitte.
Inkubasjonstid
Vanligvis 3-10 dager.
Symptomer og forløp
Infeksjoner med enterovirus er vanligvis asymptomatiske, men kan også gi en rekke ulike sykdomsbilder fra mild til alvorlig sykdom;
- Ikke spesifikk febersykdom er det vanligste sykdomsbilde, ofte med andre symptomer som muskelsmerter, sår hals, hodepine og mageplager
- Viral meningitt/encefalitt (serøs meningitt) vanligvis hos barn. Vanligste årsak er coxsackievirus, echovirus og EV-71.
- Myalgia epidemica: Feber, hodepine, sterke muskelsmerter i bølger, vanligvis lokalisert til nedre del av thorax og øvre del av abdomen. Øm muskulatur, med smerter ved bevegelser og innånding. Komplikasjon kan være perikarditt, pneumoni og orkitt. Rammer både voksne og barn. Varighet ca. en uke. Forårsakes vanligvis av coxsackievirus og echovirus.
- Myokarditt og perikarditt: Myokardittsymptomer med bl.a. feber, hjertesvikt, dyspnoe og takykardi ses oftest hos nyfødte. Perikardittsymptomer med brystsmerter, hjerterytmeforstyrrelser og dyspnoe ses vanligvis hos unge voksne. Forårsakes vanligvis av coxsackievirus (spesielt type B), men også echovirus og poliovirus kan gi dette.
- Hånd-fot-og-munnsyke: Moderat feber, halsonde. Enantem i munnhule med makler eller vesikler. Vesikulært exantem lokalisert til randen av håndflate og fotsåle, 1-5 mm i størrelse. Varighet ca. en uke. Skyldes vanligvis coxsackievirus (spesielt type A16) eller EV-71
- Herpangina: Feber, svelgevansker, smertefulle vesikler i bløte gane. Forårsakes vanligvis av coxsackievirus.
- Polio-liknende symptomer med utvikling av pareser. Flere enterovirus kan gi slike sykdomsbilder, bl.a. EV-D68 og EV-70
- Akutt hemoragisk konjunktivitt. Symptomer kan være øyesmerter, hovne øyelokk, lyssmerter og ulike grader av rødhet i øyet. Symptomene går vanligvis over i løpet av en uke. Skyldes vanligvis Cox A EV-70 infeksjon.
- Utslett: Vanligvis ikke kløende utslett som forekommer i ansiktet, hals, bryst og ekstremiteter. Kan være makopapulært utslett, men også hemoragisk eller vesikulært. Ses vanligvis ved coxsackie- og echovirus-infeksjon.
- Luftveisinfeksjoner: Symptomer kan være feber, snue, faryngitt og hos noen barn oppkast og diaré. Bronkitt og pneumoni kan forekomme både hos barn og voksne. Alle enterovirusinfeksjoner kan gi luftveisplager, ses vanligvis ved coxsackie- og echovirus-infeksjon, men også ved EV-D68-infeksjon.
- Neonatal infeksjon: Nyfødte kan utvikle et sepsisliknende bilde med feber som vanligvis har et mildt sykdomsforløp, men kan i sjeldne tilfeller gi alvorlig sykdom med multiorgansvikt. Forårsakes vanligvis av coxsackie- og echovirus, samt EV-71.
Diagnostikk
Enterovirus kan påvises i avføring, spinalvæske, materiale fra nesesvelget (nasofarynx), i væske fra utslett med blemmer (vesikkelvæske) samt andre kroppsvæsker. Virusmengden er størst i avføringsprøver. Referanselaboratoriet for polio/enterovirus ved Folkehelseinstituttet mottar positive prøver fra andre laboratorier til typing og dyrking av enterovirus, se veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser. For å bedre kunne diagnostisere akutte slappe lammelser forårsaket av non-polio enterovirus (særlig enterovirus D68) skal det i tillegg til avføringsprøver tas prøve fra luftveissekret.
Forekomst i Norge
Ikke meldingspliktig til MSIS. Hvert år diagnostiseres 500 – 1000 tilfeller med enterovirusinfeksjon i Norge. Bare en liten del av disse virusisolatene blir typebestemt
Forekomsten er sesongavhengig og flest tilfeller sees sommer og høst. Flesteparten av dem som har testet positivt er innlagt da det sjelden utføres testing i primærhelsetjenesten. Enterovirus type D68 eller EV-71 påvises sporadisk i Norge. I årene fra 2014 har det vært sesongrelatert utbrudd med enterovirus D68 omtrent hvert 2-3 år.
Behandling
Ingen spesifikk behandling.
Forebyggende tiltak
Forebyggende tiltak er god hånd- og hostehygiene. Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved utbrudd av enterovirusinfeksjon anbefales forsterking av hygieniske tiltak, dvs. god håndhygiene og ev. vask av stellebord og liknende i barnehager. Barn kan gå i barnehagen ved god allmenntilstand uavhengig av ev. utslett.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS kun ved viral meningitt/encefalitt (serøs meningitt), gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av virus i cerebrospinalvæske ved isolering eller nukleinsyre-påvisning eller påvisning av spesifikk antistoffrespons i serum og/eller cerebrospinalvæske.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd se varsling av smittsomme sykdommer.