Hånd-, fot- og munnsyke og andre coxsackievirusinfeksjoner – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Infeksjon med coxsackievirus kan gi svært ulike sykdomsbilder. Vanligst er hånd-, fot- og munnsyke.
Om coxsackievirusinfeksjon
Coxsackievirus er et virus i slekten enterovirus i familien picornaviridae. Enterovirus smitter fekalt-oralt og formeres i tarmtraktus uten å fremkalle symptomer. Viremisk spredning til andre organer er vanlig ved coxsackievirus, og symptomene er knyttet til disse organsystemene. To undergrupper av coxsackieviruset er beskrevet: gruppe A med 23 subtyper og gruppe B med seks subtyper. Coxsackievirus A ble første gang påvist i 1948. Coxsackie A forårsaker vanligvis infeksjoner i hud, slimhinner og øye, mens coxsackie B vanligvis rammer organer som hjerte, pleura og lever.
Historisk bakgrunn
Hånd-, fot- og munnsyke ble første gang beskrevet under et utbrudd på Ny-Zealand i 1957. Sykdommen forekommer i hele verden. Større utbrudd,også med alvorlige komplikasjoner, er særlig rapportert i Asia, spesielt i Kina.
Myalgia epidemica ble første gang beskrevet på Island i 1865, men første globale publikasjon var på norsk etter et utbrudd i Bamle i 1876 med 474 tilfeller i en tremåneders sommerperiode. Sykdommen ble den gang kalt Bamblesyken. I 1897 var det betydelig utbrudd i hele Sør-Norge med over 4000 tilfeller. En større epidemi på Bornholm i 1933 har internasjonalt gitt sykdommen navnet Bornholmsyken. På 1950- og 1960-tallet var det flere lokale utbrudd i Norge og det ble meldt 3000-4000 tilfeller årlig.
Symptombildet forårsakes vanligvis av coxsackievirus gruppe B, men kan også forårsakes av coxsackievirus gruppe A og andre enterovirus. Sykdommen er i dag sjelden i Norge.
Hånd-, fot- og munnsyke forveksles iblant med munn- og klovsyke (aphte epizootica) som er en svært smittsom sykdom hos tamme og ville kløvdyr (unntatt hund og hest) og forårsakes av et annet picornavirus.
Smittemåte og smitteførende periode
Kontaktsmitte gjennom direkte kontakt med nese- og halssekret (f.eks ved deling av babysmukk eller flaske) og feces. Muligens også nærdråpesmitte. Smitteoverføring gjennom kontaminerte næringsmidler er ikke sikkert påvist. Størst smittefare like før symtomdebut. Virus kan utskilles i feces 4 - 6 uker.
Inkubasjonstid
Ca. 1 uke.
Symptomer og forløp
Ca. 90% av tilfellene er asymptomatiske. Coxsackievirus kan gi sykdomsbilder som serøs meningitt /encefalitt og paralytisk sykdom. Coxsackievirus B kan hos nyfødte, spesielt premature, gi alvorlig systemisk infeksjon.
Hånd-, fot- og munnsyke: Moderat feber, halsonde. Exantem i munnhule med makler eller vesikler. Vesikulært exantem lokalisert til randen av håndflate og fotsåle, 1-5 mm i størrelse. Varighet ca. en uke. Opptrer som mindre utbrudd i barnehager hver sommer og sen høst. Barn kan gå i barnehagen ved god allmenntilstand uavhengig av utslett.
Myalgia epidemica: En betennelsestilstand i musklene omkring brystkassen (myositt) og i lungehinnene (pleuritt). Feber, hodepine, sterke muskelsmerter i bølger, vanligvis lokalisert til nedre del av thorax og øvre del av abdomen. Øm muskulatur, med smerter ved bevegelser og innånding (omtalt som "devils grip"). Komplikasjon kan være perikarditt, pneumoni og orkitt. Rammer både voksne og barn. Varighet ca. en uke.
Myokarditt og perikarditt: Myokardittsymptomer med bl.a. feber, hjertesvikt, dyspnoe og takykardi ses vanligvis hos nyfødte. Perikardittsymptomer med brystsmerter, hjerterytmeforstyrrelser og dyspnoe ses vanligvis hos unge voksne.
Herpangina: Feber, svelgevansker, smertefulle vesikler i bløte gane. Kan forekomme i alle aldersgrupper, men er vanligst hos små barn.
Akutt hemoragisk konjunktivitt
Gjennomgått sykdom gir livslang immunitet.
Diagnostikk
Agenspåvisning (dyrkning i cellekuturer, nukleinsyreamplifiseringstest) fra avføringsprøve eller halsprøve, ev. vesikkelvæske eller spinalvæske i akutt fase av sykdommen. Hånd-, fot- og munnsyke diagnostiseres vanligvis på bakgrunn av klinisk og epidemiologisk bilde.
Forekomst i Norge
Utbrudd av hånd-, fot- og munnsyke er ikke uvanlig hver sommer og høst. Myalgia epidemica er i dag en sjelden sykdom. Tilfeller av serøs meningitt/encefalitt har vært meldingspliktig i MSIS, gruppe A sykdom siden 1975, fra 1.7.2012 under sekkeposten "Virale infeksjoner i sentral-nervesystemet". I perioden 1977-2021 er det til MSIS meldt 116 tilfeller av serøs meningitt/encefalitt hvor man har diagnostisert coxsackievirusinfeksjon.
Hvert år diagnostiseres 500 – 1000 tilfeller med enterovirus infeksjon i Norge. Flesteparten av disse er sykehusinnlagte pasienter. Bare en liten del av disse virusisolatene blir typebestemt.
Behandling
Ingen spesifikk behandling.
Forebyggende tiltak
God håndhygiene og rengjøring i barnehager. Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved utbrudd av hånd-, fot- og munnsyke i barnehage og skole anbefales igangsetting av hygieniske tiltak, dvs. god håndhygiene og vask av stellebord og liknende. Barn kan gå i barnehagen ved god allmenntilstand uavhengig av utslett.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS kun ved encefalitt, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av virus i cerebrospinalvæske ved isolering eller nukleinsyre-påvisning eller påvisning av spesifikk antistoffrespons i serum og/eller cerebrospinalvæske.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd se varsling av smittsomme sykdommer .
Coxsackie (by i delstaten New York, USA), spansk:pico (liten)