Ulcus molle (bløt sjanker) – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Seksuelt overførbar bakterieinfeksjon. Sykdommen er i dag svært sjelden i Europa.
Om ulcus molle
Ulcus molle (bløt sjanker eller chancroid (engelsk)) skyldes infeksjon med den gram-negative bakterien Haemophilus ducreyi som ble påvist første gang i 1889. Sykdommen var tidligere epidemisk i subtropiske og tropiske land i Afrika, Karibia og Sørøst-Asia. Det er sett en betydelig nedgang i forekomst etter at WHO fra år 2000 introduserte syndrombehandling av genitale sår.
Historisk bakgrunn
Bløt sjanker ble identifisert som egen sykdom i 1885, før den tid skilte man ikke mellom bløt og hard (syfilitisk) sjanker. Bakterien ble første gang påvist i 1889. Før antibiotikabehandling ble introdusert, ble bløt sjanker behandlet med syreetsing og pensling med jodoppløsninger. I perioden 1926-50 ble det rapportert 50 -100 tilfeller årlig i Norge.
Dagens situasjon
Ulcus molle er nå først og fremst rapportert fra særskilte områder som Nord-India og Malawi hvor sykdommen utgjør henholdsvis 24 % og 15 % av diagnostiserte genitale sår. I Europa opptrer sykdommen kun som sporadiske tilfeller, ofte knyttet til importtilfeller i forbindelse med kjøp/salg av sex.
Smittemåte
Direkte kontaktsmitte ved seksuell kontakt. Autoinokulasjon (selvsmitte) kan gi såkalte «kissing ulcers».
Inkubasjonstid
Vanligvis 3-7 dager.
Symptomer og forløp
Sykdomsbildet starter som en eller flere smertefulle/ømme, erythematøse papler på/i genitalia eller perianalt og som raskt utvikler seg til pustler og videre til overfladiske sår. I ca. halvparten av tilfellene oppstår en lymfadenitt (forstørrede lymfeknuter i lysken) som kan utvikles til bubo/abscess.
Diagnostikk
Agenspåvisning med dyrkning fra lesjoner kan utføres ved klinisk stilt diagnose etter avtale med enkelte laboratorier. Bakterien er vanskelig å dyrke og tåler transport dårlig. In-house nukleinsyreundersøkelse (PCR) er et alternativ, men per i dag må slike prøver sendes utenlands. Bakterien kan i sjeldne tilfeller påvises ved direkte mikroskopi i avskrap fra såret i gramfarget preparat.
Genital herpes og primær syfilis (hard sjanker) er differensialdiagnoser som ekskluderes ved hjelp av PCR-tester. Negative PCR-tester i kombinasjon med klinisk forenlige funn, gjør diagnosen mer sannsynlig.
Forekomst i Norge
Ulcus molle var summarisk meldingspliktig i perioden 1975-1992 og anonymt meldingspliktig i MSIS i perioden 1993-2002. I perioden 1993-2002 ble det totalt meldt 3 tilfeller; to av disse var turister smittet i Thailand.
Behandling
Haemophilus ducreyi har utviklet resistens mot flere typer antibiotika. Behandling bør skje hos/ i samråd med spesialist i veneriske sykdommer.
Forebyggende tiltak
Kondom beskytter. Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Behandles som seksuelt overførbar sykdom med smittesporing. Partner(e) siste 10 dager bør undersøkes og tilbys behandling (hos spesialist) samt testes for hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner.
Kontroll og oppfølging
Pasienten bør følges opp gjennom hele sykdomsforløpet for å tilse effekt av behandling. Tilbys test for hiv, syfilis og andre seksuelt overførbare infeksjoner.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Ved mistenkt utbrudd, varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Augusto Ducrey (1860-1940, Italia), fransk: chancre (kreftknute)