Adenovirusinfeksjoner – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Adenovirusinfeksjoner er svært vanlig, spesielt hos små barn, og kan blant annet gi symptomer fra luftveiene, mage-tarmsystemet eller øyne, avhengig av serotype.
Om adenovirusinfeksjoner
Adenovirusinfeksjoner er infeksjon med en gruppe av virus i familien adenoviridae som kan infisere en rekke dyrearter, deriblant mennesker. Det er over 60 humanpatogene serotyper som kan angripe ulike organer og gi et bredt spekter av symptomer fra mild til alvorlig (se tabell 1) (1).
Luftveisinfeksjoner forårsaket av adenovirus er svært vanlig hos små barn. Flere serotyper er vanlig årsak til lungebetennelse, og noen av disse er assosiert med alvorlig lungebetennelse. Serotype 4,7 og 14 er kjent for å forårsake små utbrudd i f.eks. militærleire. Infeksjon med serotype 3 og 7 gir akutt, febril luftveisinfeksjon, hemoragisk konjunktivitt, rhinitt og glandelsvulst og kalles faryngokonjunktival feber. Dette sykdomsbildet opptrer i små utbrudd hos noe eldre barn, og opptrer typisk på sommerleir for barn.
Konjunktivitten assosiert med infeksjon med serotype 3 og 7 kalles ofte for svømmebassengkonjunktivitt fordi smitte kan forekomme i svømmebasseng/innsjøer. Adenovirus som årsak til febril gastroenteritt hos barn ble beskrevet første gang i 1975, og er etter rotavirus antagelig den vanligste årsak til febril diaré hos små barn. Diarétilstander skyldes vanligvis infeksjon med serotype 40 og 41.
Viruset inndeles i seks genotyper (A-F). Viruset ble identifisert i 1953. Mennesker er reservoar for de humanpatogene typene av viruset. Keratokonjunktivitt forårsaket av serotype 8,19 og 37 gir ofte en hissig epidemisk keratokonjunktivitt som smitter lett og ofte forårsaker nosokomiale utbrudd i sykehus og utbrudd i barnehager. Adenovirus kan også forårsake utbrudd i nærmiljøer. Et slikt utbrudd av hissig øyebetennelse i Tromsø 2012 forårsaket 25 bekreftede tilfeller i løpet av tre uker.
|
Genotyper |
Serotyper |
|
|
A |
31 |
Gastroenteritt* |
|
B |
3, 7, 21 |
Øvre luftveisinfeksjoner, lungebetennelse, faryngokonjunktival feber |
|
11, 34, 35 |
Hemoragisk cystitt, interstitiell nefritt |
|
|
14 |
Lungebetennelse |
|
|
C |
1, 2, 5 |
Øvre luftveisinfeksjoner, lungebetennelse, hepatitt |
|
D |
8, 19, 37 |
Keratokonjunktivitt |
|
E |
4 |
Øvre luftveisinfeksjoner, lungebetennelse |
|
F |
40, 41 |
Gastroenteritt |
Oversatt og tilpasset fra UpToDate 2023: Pathogenesis, epidemiology and clinical manifestations of adenovirus infection (mai 2023). *Tilknytning til gastroenteritt er ikke så godt etablert som med serotype 40 og 41. Øvrige serotyper er sjelden isolerte og er ikke tydelig assosiert med sykdom.
I 2022 var det et internasjonalt utbrudd av akutt hepatitt hos barn av ukjent årsak, og man trodde først at infeksjon adenovirus var årsaken. Det viste seg imidlertid at det var knyttet til adenoassosiert virus 2 (AAV2), og dette er fortsatt den ledende hypotesen om årsaken til utbruddet (2).
Smittemåte og smitteførende periode
Hovedsakelig direkte kontakt- og nærdråpesmitte, men kan også smitte fekal-oralt og via vann. Epidemisk keratokonjunktivitt er svært smittsom, og smitte skjer ofte via fingre og instrumenter brukt ved øyeundersøkelser. Smitteførende ved symptomer.
Inkubasjonstid
Ca. 5 dager ved luftveisinfeksjon, 7-10 dager ved øye- og tarminfeksjon.
Symptomer og forløp
Mange infeksjoner er asymptomatiske. Symptomer avhenger av serotype, og forløp avhenger av alder og immunstatus. Vanligst ved øvre luftveisinfeksjoner er feber, sår hals, hoste og rhinitt. Konjunktivitt ofte bilateralt. Diaré, brekninger og feber. Luftveisinfeksjoner og gastroenteritt varer ca. en uke, øyeinfeksjoner kan vare i flere uker. Infeksjon med adenovirus kan i meget sjeldne tilfeller gi serøs meningitt og encefalitt. Hos immunsupprimerte kan adenovirusinfeksjoner enkelte ganger føre til alvorlig sykdom.
Diagnostikk
Aktuelt prøvemateriale er: Øvre luftveier (nasal-, nasofarynks- eller halsprøve), nedre luftveisprøve, øyeprøve, urinprøve, spinalvæske, avføring og blodprøve. Viruspåvisning skjer hovedsakelig ved PCR, men kan også gjøres ved antigenpåvisning, dyrking i cellekulturer eller agglutinasjonstester. Undersøkelse for adenovirus inngår for mange laboratorier som del av panelet for luftveisinfeksjoner og tarmpatogene agens (multiplex-PCR). Virustypen bestemmes hovedsakelig ved sekvensering, men serologiske metoder kan også benyttes. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Helse Midt-Norge ved St. Olavs hospital.
Forekomst i Norge
Totalforekomsten er ukjent, men viruset er hyppig forekommende. Siden midten av 2020 har data på andel påvisninger av adenovirus vært tilgjengelig gjennom MSIS- labdatabasen.
Encefalitt forårsaket av adenovirus har vært meldingspliktig i MSIS siden 1975, fra 1.7.2012 under sekkeposten "virale infeksjoner i sentralnervesystemet". I perioden 1977-2022 er det til MSIS meldt 19 tilfeller av serøs meningitt/encefalitt hvor man har diagnostisert adenovirusinfeksjon.
Behandling
Det er ingen spesifikk behandling. Da det kan være klinisk vanskelig å skille mellom viral og bakteriell konjunktivitt, kan bruk av antibakterielle øyedråper være indisert.
Forebyggende tiltak
Vaksine er utviklet mot serotype 4 og 7, men ikke tilgjengelig i Norge.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Smitterisiko i nærmiljø og barnehager kan reduseres ved generelle hygieneråd og god håndhygiene.
Barnehager
Med dagens kunnskap er det ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen. Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på konjunktivitt skal undersøkes av lege.
- Barnehager og smittevern (håndbok for helsepersonell)
Dersom det blir påvist flere tilfeller av epidemisk konjunktivitt (f.eks. serotype 8) i en barnehage, kan det være aktuelt med spesielle forebyggende tiltak. Ved diaréplager kan barna gå i barnehagen ved symptomfrihet.
Tiltak i helseinstitusjoner
- Basale smittevernrutiner.
- Pneumoni: Dråpesmitteregime så lenge pasienten hoster. Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse.
- Konjunktivitt: Kontaktsmitteregime så lenge det er kliniske symptomer.
- Mage-tarm infeksjon: Kontaktsmitteregime så lenge pasienten har diaré.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS kun ved serøs meningitt/encefalitt, gruppe A-sykdom under sekkeposten "Virale infeksjoner i sentralnervesystemet". Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av virus i cerebrospinalvæske ved isolering eller nukleinsyrepåvisning eller påvisning av spesifikk antistoffrespons i serum og/eller cerebrospinalvæske.
Alle mikrobiologiske prøvesvar er meldingspliktig til MSIS-labdatabasen. Mer informasjon om meldeplikten:
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd:
Gresk: adeno (kjertel)