Metoder for kateterisering
Oppdatert
|Blærekateterisering kan deles i korttidskateterisering (< 30 døgn), langtidskateterisering (≥ 30 døgn) og intermitterende kateterisering. Andre former for urinkatetre er suprapubisk kateter, som legges inn i blæren gjennom bukveggen, og perkutant pyelostomikateter, som legges inn gjennom huden til nyrebekkenet.
Inneliggende blærekateter (KAD = Cathéter à Demeure)
Blærekateter legges inn i urinblæren via urinrøret (uretra). Urin dreneres kontinuerlig fra blæren til et urinoppsamlingssystem som er koblet direkte til kateteret. Alternativt kan kateterventil benyttes. Kateteret blir liggende i blæren så lenge det er nødvendig. Innleggelse av blærekateter utføres med aseptisk teknikk og sterilt utstyr. Se A. Prosedyre for innleggelse av blærekateter (KAD).
Behandling med KAD, og hvilken katetertype og størrelse som skal brukes, forordnes av lege.
Katetertyper ved KAD
Valg av katetertype påvirkes blant annet av forventet varighet av kateteriseringen, medisinske indikasjoner, kostnader og tilgjengelighet. Se avsnitt om Hvordan forebygge helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner? for nærmere beskrivelse.
Kateterstørrelser ved KAD
For å redusere eventuell skade på uretra, benyttes et så tynt kateter som mulig uten at drenasje hindres.2 Vanlig benyttede størrelser på kateter benyttet ved KAD er beskrevet i tabell 1.
|
Gruppe |
Kateterstørrelse |
|
Barn < 6 mnd |
Ch 6 |
|
Barn 3 mnd. – 8 år |
Ch 8 |
|
Barn 8–10 år |
Ch 10 |
|
Menn |
Ch 14–16 |
|
Kvinner |
Ch 12–16 |
|
Flerlumenkatetre til skylling |
Ch 18–24 |
Størrelsen av et kateter angis i Ch (Chariére sv.t. 1/3 mm) og beskriver kateterets ytre diameter.
Intermitterende kateterisering (IK)
Intermitterende kateter legges inn i urinblæren via urinrøret (uretra). Kateteret fjernes umiddelbart når blæra er tom. IK på sykehus utføres med aseptisk teknikk og sterilt utstyr. IK utenfor helseinstitusjoner kan utføres som en ren prosedyre ved kateterisering av pasienter som har behov for kronisk kateterisering.2
Behandling med IK, og hvilken katetertype og størrelse som skal brukes, forordnes av lege.
Katetertype ved IK
I Norge er det vanlig å benytte lavfriksjonskatetre (hydrofile katetre) eller polyvinylklorid (PVC) katetre ved IK. Lavfriksjonskatetre har en overflate som suger til seg vann, eventuelt ligger ferdig fuktet i vann, og dette reduserer friksjonen ved innleggelse av kateteret. Ved bruk av hydrofile katetre trenger man derfor ikke, i motsetning til ved bruk av vanlige PVC katetre, å smøre med gel ved innleggelse. Mens hydrofile katetre er beregnet på engangsbruk, kan vanlig PVC katetre ofte benyttes flere ganger, forutsatt at de rengjøring grundig etter hver gang de brukes. I Norge er bruk av hydrofile katetre til IK mest vanlig.36
Det benyttes ulike lengder på katetre til menn, kvinner, ungdom og barn. Kvinnekatetre er 15 – 20 cm lange og rette (nelaton). Katetre til menn er 40 cm lange. Rette (nelaton) katetre er førstevalget, mens Tiemannkateter (bøyd, avsmalet spiss) benyttes når innføring av kateteret vanskeliggjøres for eksempel av strikturer. Til barn brukes kvinnekatetre. Det finnes også katetre som er 30 cm lange, og som kan brukes til gutter inntil 40 cm er nødvendig.36
Kateterstørrelse ved IK
Ved IK er det viktig å benytte katetre som sikrer at blæren tømmes fullstendig. Vanlig benyttede størrelser på kateter ved IK er beskrevet i tabell 2.36
|
Gruppe |
Kateterstørrelse |
|
Barn < 12 mnd |
Ch 6–8 |
|
Barn 4–6 år |
Ch 8–12 |
|
Større barn, ungdom og voksne |
Ch 10–16 |
Størrelsen av et kateter angis i Ch (Chariére sv.t. 1/3 mm) og beskriver kateterets ytre diameter.
Suprapubisk kateterisering
Suprapubisk kateter er et alternativ til uretralt blærekateter og legges inn i blæren gjennom bukveggen med kirurgisk teknikk, like over symfysen. Urin dreneres kontinuerlig fra blæren til et urinoppsamlingssystem som er koblet direkte til kateteret. Det finnes tre typer suprapubisk katetre; katetre med ballong, katetre uten ballong som krever at kateteret sutureres fast, og ballongkatetre som har en åpen tupp.
Suprapubisk kateter benyttes som et alternativ når det foreligger akutt eller kronisk urinretensjon, og benyttes ofte hos pasienter ved urininkontinens, neurologiske lidelser, kreft, urodynamisk utredning, urologiske- og gynekologiske inngrep og når det er vanskeligheter med å få lagt inn urinrørskateter grunnet obstruksjon i uretra og til pasienter som tidligere har hatt traume i uretra.27
Suprapubisk katerer er kontraindisert ved blærekreft, når pasienten står på antikoagulasjonsbehandling, har peritonitt, eller har innlagt stenter eller graft i kar i området rundt symfysen.28 Ved innleggelse av suprapubisk kateter kan det oppstå komplikasjoner som blødning, infeksjon, smerter og skade på nærliggende abdominale organer. Studier viser at suprapubisk kateter ofte oppleves som mer komfortabelt for pasienten, og at det eliminerer risikoen for urinrørstriktur.2, 12, 13, 29