Ventilasjon og vanninstallasjoner
Publisert
Råd om ventilasjon og vanninstallasjoner.
Ventilasjon
Bygningen og bygningens ventilasjonsanlegg bør plasseres og utformes slik at kvaliteten på tilluften sikres. Uteluft som ikke har tilfredsstillende kvalitet, bør renses før den tilføres bygningen for å forebygge helseskade eller fare for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner.1 Erfaringer fra Covid-19 pandemien viser at ventilasjon i helseinstitusjoner har betydning for smittespredning og kryssmitte, og at et tiltak for å hindre smittespredning er å sørge for tilstrekkelig ventilasjon.2-7
Råd om ventilasjon
- Lufttekniske installasjoner bør tilføre bygninger ren og frisk luft. Filter er ofte nødvendig for å filtrere luften før den tilføres bygningen. Dels for å redusere forurensning fra utelufta, men også for å redusere nedsmussing av luftekanalene. Filteret bør skiftes regelmessig fordi det over tid samles forurensning i filteret, som i seg selv kan tilføre lukt og annen forurensning til lufta.1
- Befuktere i klimainstallasjoner kan gi grobunn for mikrobiologisk aktivitet både i befukteren selv og ellers i kanalnettet, og bør ikke benyttes i helseinstitusjoner.5
- Ventilasjonsanlegg bør dimensjoneres slik at det forebygger smittespredning og slik at mobile luftrensere ikke vil bli nødvendig.7,8
- Omluft (resirkulering) bør ikke benyttes dersom den forurenser rom hvor mennesker er til stede. Luft bør ikke føres fra rom med lavere krav til luftkvalitet til rom med høyere krav til luftkvalitet.1
- Rom med dårlig luftkvalitet, som kopieringsrom, toaletter, desinfeksjonsrom, avfallsrom, kjøkken og lignende, bør ha undertrykk i forhold til omkringliggende rom.1
- Kjøkken, toalett og våtrom bør ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet.1
- Antall luftskifter bør være minimum 7 liter/sekund per person, for rom der lett aktivitet utføres. Lufthastigheten bør ikke overstige 0,2 m/s. Bruk av CO2-sensor kan fungere som en indikator for dårlig luftkvalitet og dermed også potensiell SARS-CoV-2 tilstedeværelse fra utånding og bør ikke overskrider et nivå på 1000 ppm CO2 for offentlige bygg.5
- Ventilasjonsanlegget planlegges slik at det kan brukes både ved normal drift og i en mulig utbruddssituasjon. Ventilasjonsanlegget bør seksjoneres med egne aggregater og soner. I en utbruddsituasjon kan det bli behov for økt luftutskiftning, styring av luftstrømmer og økte krav til regulering av temperatur. Ventilasjonsanlegget bør dimensjoneres for dette, slik at nødvendig reservekapasitet kan legges inn.5
- Ved å velge vinduer som kan åpnes, kan rommet ventileres dersom ventilasjonssystemet eller temperaturreguleringen skulle svikte. Vinduer som kan åpnes mot uteluft, gir gode muligheter for rask utlufting.1,5
Vanninstallasjoner
Aerosolspredning fra vannsystemer spiller en viktig rolle i spredning av legionellabakterier.9 Sanitæranlegg i helseinstitusjoner kan ha spredningspotensiale av legionellasmitte, der anlegg kan medføre smittefare til pasienter med svekket motstandskraft, dersom anlegget sprer aerosoler som inneholder legionellabakterier.8 Det er viktig at forebyggende tiltak bestemmes og gjennomføres på grunnlag av grundige risikovurderinger. Ved nybygg/ombygging bør det sørges for at forebyggende tiltak for legionellasmitte ivaretas og at installering av aerosoldannende innretninger tilfredsstiller krav jf. Legionellaveilederen.9