Arterielle perifere katetre
Publisert
Viktige vurderinger er valg av innleggelsessted, skifte av trykkmålersett og infusjonssett til kontinuerlig gjennomskylling, observasjon av sirkulasjon og kompresjon ved fjerning.
Oppsummering av anbefalinger
- Hos voksne bør arteria radialis, arteria brachialis eller arteria dorsalis pedis foretrekkes framfor arteria femoralis eller arteria axillaris. 1A.
- Hos barn bør arteria radialis foretrekkes. Arteria dorsalis pedis, arteria posterior tibialis, arteria femoralis eller arteria axillaris er alternative innstikksteder. Arteria brachialis bør ikke brukes som innstikksted. IB
- Koble til et lukket prøvetakings- og trykkmålersett med kontinuerlig gjennomskylling. Bruk aseptisk teknikk, og hold koblingspunktet sterilt. 1B
- Skift trykkmålersett og infusjonssett til kontinuerlig gjennomskylling hvert 4. døgn. Bruk aseptisk teknikk og desinfiser koblingens ytterside med klorheksidinsprit (5 eller 20 mg/ml), som bør lufttørke 15 sekunder, før frakobling av utstyr, prøvetaking og skifte av koplinger, slanger og bandasjer. 1B
- Sirkulasjonen distalt for arteriekateteret kontrolleres daglig med hensyn på hudfarge, hudtemperatur, kapillærfylling og pulsasjon. 1B
- Komprimer i fem minutter etter kateteret er fjernet, sjekk om blødning er opphørt og legg på steril bandasje. 1A
Infeksjonsrisiko ved bruk av arterielle katetre
Det antas at 10–20 % av arterielle katetre medfører lokale infeksjoner ved innstikkstedet og 2,4–5 % kompliseres med blodbaneinfeksjon (1). Risikoen for blodbaneinfeksjon assosiert med arterielle katetre er sammenlignbar med risikoen for SVK (2).
Valg av innstikksted for arterielle katetre
Anbefalingen om foretrukket innstikksted for voksne er tilpasset fra en kilderetningslinje, og støttes av oppdatert forskning (1,2,3,4,5,6,7). Kunnskapsgrunnlaget for CDCs anbefaling er resultater fra en prospektiv observasjonsstudie. Den viste at infeksjonsforekomsten var åtte ganger høyere for femoralt innstikksted sammenlignet med radial tilgang, selv om alle innleggelser ble gjennomført med maksimale sterile barrierer (8). Dette støttes av en nylig metaanalyse som viser at man ved å velge radialt innstikksted, fremfor femoralt, reduserer infeksjonsrisikoen (9). Arteria radialis er i tillegg ofte foretrukket på grunn av tilgjengelighet, og oppleves som mer komfortabelt for pasienten enn andre arterielle tilganger (8). Ultralydveiledet innleggelse av arterielt perifert kateter øker treffsikkerheten, bidrar til færre mislykkede kanyleringsforsøk og reduserer dermed infeksjonsrisikoen (1,4,7,8).
Kilderetningslinjen til CDC har gradert anbefalingen til 1B, men forskningskvaliteten på den oppdaterte forskningen gjør at arbeidsgruppen oppgraderer anbefalingen til 1A.
Anbefalingen om foretrukket innstikksted for barn er tilpasset fra kilderetningslinjen til CDC, og støttes av oppdatert forskning (1,2,3,10,11). Kunnskapsgrunnlaget for CDCs anbefaling er en prospektiv kohortstudie uten barn i studiepopulasjonen, og anbefalingen er derfor gradert lavt (8). Oppdatert forskningskvalitet styrker imidlertid anbefalingens gradering.
Oppdatert forskning angir arteria radialis som et foretrukket innstikksted. Arteria femoralis, arteria dorsalis pedis eller arteria axillaris er alternative innstikksteder. Hos små barn kan også arteria temporalis brukes, hos nyfødte ev. navlestreng (1). Innleggelse av arterielle katetre i arteria radialis foretrekkes, fordi dette gir redusert infeksjonsrisiko sammenlignet med alternative innstikksteder. I tillegg er arterien mer tilgjengelig, og det er færre komplikasjoner forbundet med dette innstikkstedet sammenlignet med femoralt eller brachialt innstikksted (10,11). Valg av arteria radialis som innstikksted begrunnes også med at sirkulasjonen lettere kan kontrolleres her, og at feste eller fiksering av kateteret er enklere, spesielt med tanke på barn som er urolige eller ikke samarbeider godt som voksne. Infeksjonsforekomsten hos barn som har innlagt arterielle katetre varierer fra 1–7 %. Infeksjonsrisikoen øker jo yngre barnet er, og jo lenger arteriekateteret ligger inne (10). Oppdatert forskning fremhever nytten av ultralydveiledet innleggelse av arterielt kateter der det er vanskelig å finne palpable årer (7,10). Ultralyd øker treffsikkerheten og bidrar til færre mislykkede kanyleringsforsøk. Det foreslås å sjekke om blodforsyningen er intakt.
Skiftefrekvens og kontroll av arterielle katetre
Anbefalingene om trykkmålingssett og infusjonssett er tilpasset fra én kilderetningsline, og støttes av oppdatert forskning (3,12,13,14). CDC graderer anbefalingen til 1B.
Oppdatert forskning på arterielle katetre er sparsom, og "UpToDate" bruker derfor forskningsstudier gjort på intravaskulære katetre som grunnlag for sine anbefalinger relatert til arterielle katetre. På grunn av lite oppdatert forskningskunnskap kan man ikke konkludere med et optimalt skifteintervall på trykkmålersett (15). Infusjonssett benyttet til klare væsker uten legemiddeltilsetninger kan henge inntil 96 timer uten å skiftes. Det anbefales i tillegg at dersom flere infusjonsposer benyttes, bør frakoblingen skje mellom infusjonssett og pose og ikke ved kobling til kanyle (16,17).
Anbefalingen om daglig kontroll er tilpasset fra én kilderetningslinje, og støttes av oppdatert forskning (4,12,13,18). CDC anbefaler at når langvarig arteriell kanylering er nødvendig, skal kateteret skiftes hver fjerde dag. Lokal smerte, betennelse, eller kliniske tegn på sepsis uten en åpenbar kilde, bør medføre rask fjerning og dyrkning av kateterspiss (19,20). Innstikkstedet for arterielle katetre skal kontrolleres daglig med tanke på mulig infeksjon, distal ischemi eller trombosering (4,12,13). Daglig kontroll av innstikksted inngår ofte i infeksjonsforebyggende tiltakspakker knyttet til forebygging av blodbaneinfeksjon forårsaket av alle intravaskulære katetre (3,21,22). Arbeidsgruppen graderer ikke anbefalingen sterkere enn 1B, fordi forskningen på perifere arterielle katetre er sparsom og oftest er relatert til intravaskulære katetre generelt.
Fjerning av arterielle katetre
Anbefalingen om fjerning av kateteret er tilpasset fra to kilderetningslinjer, og støttes av oppdatert forskning (1,2,3,4,10,12,23,24). Arterielle katetre skal ikke skiftes rutinemessig, men fjernes så snart de ikke brukes. Når det arterielle kateteret fjernes, skal dette gjøres med aseptisk teknikk. Legg over en steril bandasje samtidig som kateteret trekkes ut, og komprimer i fem minutter eller til blødning er opphørt (1,25).