Håndtering av operasjonssåret
Publisert
Et operasjonssår er en inngangsport for mikroorganismer. Kirurgisk steril sårbandasje beskytter såret mot forurensning postoperativt.
Oppsummering av anbefalinger for håndtering av operasjonssåret
- Bruk aseptisk teknikk for å skifte eller fjerne kirurgiske sårforbindinger. IB1-3
- Såret tildekkes med en steril sårbandasje i minst 24 timer postoperativt. IB4
- Vurder bruk av profylaktisk negativ trykkterapi hos voksne pasienter med primært lukkede kirurgiske høyrisikosår med det formål å forebygge postoperativ sårinfeksjon. II1
Steril kirurgisk sårbandasje
Steril kirurgisk sårbandasje fungerer som en fysisk barriere som beskytter såret mot forurensning med mikroorganismer etter kirurgi. Bandasjen skal også absorbere sårvæske og holde såret tørt.1,2 Det er ansett som god klinisk praksis å benytte aseptisk teknikk for å skifte eller fjerne kirurgiske sårforbindinger. Aseptisk non-touch teknikk kan også benyttes.2,3 Dersom såret må renses, benyttes det steril skyllevæske og prosedyren gjennomføres ved bruk av aseptisk teknikk.1-4
I postoperative tiltakspakker for forebygging av infeksjoner i operasjonssåret, er det ulike faglige anbefalinger for hvor lenge bandasjen på operasjonssåret skal ligge uforstyrret. Som et minimum bør såret være tildekket med en steril sårbandasje i minst 24 timer postoperativt,4 og gjerne 48 timer.1-3 Nøyaktig tidsangivelse finnes det ikke god dokumentasjon på, men de første 48 timer anses for å være den perioden hvor initial sårheling finner sted og derfor den viktigste periode å beskytte såret i. Dersom bandasjen er gjennomsivet, fuktig, løs eller forurenset, bør den skiftes før.1-4
Noen typer bandasje gjør det mulig for pasienten å dusje tidlig, men det er sparsom evidens vedrørende når det er optimalt at pasienten dusjer etter operasjon. Det beskrives at pasientene kan dusje når det er gått 48 timer etter operasjonen, men det er få internasjonale veiledere som angir optimalt tidspunkt for dette.3
Profylaktisk negativ trykkterapi
Profylaktisk negativ trykkterapi (prophylactic negative pressure wound therapy, pNPWT) er et dynamisk, ikke-invasivt system som er blitt tatt i bruk i tiltagende grad de siste årene blant annet innenfor forebygging av sårinfeksjoner etter kirurgi og ved trykksårbehandling. Såret dekkes med en svamp eller liknende materiale og en semiokklusiv film der et tilkoblet sug skaper et negativt trykk på såret.5 pNPWT fungerer slik at det skal beskytte mot at mikroorganismer trenger inn i såret. Behandlingen viser god effekt både i rene og rene-kontaminerte sår etter ulike typer kirurgiske inngrep, men behandlingen har ikke signifikant effekt for pasienter som har gjennomgått ortopedisk kirurgi eller traumekirurgi1,6 Det anbefales at pNPWT kan benyttes hos voksne pasienter med primært lukkede kirurgiske høyrisikosår med det formål å forebygge postoperativ sårinfeksjon (POSI), men at det samtidig bør tas hensyn til ressursbruken knyttet til tiltaket. Kirurgiske høyrisikosår kan for eksempel være operasjonssår med dårlig vevsperfusjon på grunn av omgivende bløtvevs-/hudskade, blødning/hematom, dødt vev eller lignende, og operasjonssår hvor det har vært intraoperativ kontaminering.1