Tidenes største En-helse satsing finansiert fra EUs Horisont 2020
Artikkel
|Oppdatert
EUs Horisont 2020 (H2020) er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 80 milliarder euro fordelt på sju år. På instituttnivå deltar Folkehelseinstituttet i totalt 60 EU prosjekter fordelt på en rekke fagområder, hvorav One Health European Joint Programme (OHEJP) er ett av de største med 44 partnere.
Programmet skal sikre bedre samarbeid mellom veterinær-, human- og miljøsektorene i et "One Health»-perspektiv. Målet er å oppnå bedre helse for både mennesker og dyr gjennom forskning på infeksjonssykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker via mat (zoonoser), samt antibiotikaresistens og nye helsetrusler.
Folkehelseinstituttet vil blant annet være med på å utvikle nye metoder og verktøy for infeksjonsovervåking, noe som vil kunne bidra til at matbårne sykdomsutbrudd kan bli oppdaget tidligere. Det arbeides også med utvikling av nye systemer for å samarbeide og samordne informasjon om smittestoffer fra både mennesker og dyr. EU-byråer som ECDC (European Centre for Disease Prevention and Control) og EFSA (European Food Safety Authority) er med i disse prosjektene.
En av datakildene som er brukt og videreutviklet i dette arbeidet er Folkehelseinstituttets overvåkningssystem «Sykdomspulsen». Sykdomspulsen er etablert for å overvåke smittsomme sykdommer gjennom diagnoser satt hos fastleger og legevakt i hele Norge. Dette systemet er nå videreutviklet og utvidet med mange flere datakilder og til overvåkning av blant annet covid-19.
Økende smitte mellom dyr og mennesker
Dyr og menneskers helse henger sammen. Det er anslått at så mye som 60 prosent av alle humane virus og bakterier kan smitte fra dyr til mennesker. Alle nye sykdommer og sykdommer i kraftig framvekst er nettopp zoonoser og de utgjør 75 prosent av totalen.
I One Health European Joint Programme har Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet i Norge et tett samarbeid med 40 tilsvarende institusjoner fra 21 land i Europa. OHEJP har et totalbudsjett på nesten 90 millioner euro. Det gjør det til ett av de aller største En-helseprosjektene i Europa.
De ni prosjektene under One Health European Joint Programme hvor Folkehelseinstituttet har fått EU-støtte
Programmet samler fagfolk fra mange land i Europa som kommer både fra humanhelse- og dyrehelsesektor. Syv av de ni prosjektene som Folkehelseinstituttet har fått støtte til er samarbeidsprosjekter med Veterinærinstituttet. Siden oppstart i januar 2018, Folkehelseinstituttet ledet eller bidro til mange oppgaver med følgende resultater:
One Health EJP Glossary, et tverrsektorielt samarbeid og ekspertdrevet ordliste, som inneholder mer enn 600 ord og definisjoner med spesifikke referanser og tilleggsinformasjon som tilhørende sektor, relaterte terminologi eller kategori. Ordlisten dekker terminologi innen En helse som folkehelse, dyrehelse og mattrygghet. Det er en felles innsats mellom JIP ORION, JIP COHESIVE og JRP NOVA prosjekter hvor Folkehelseinstituttet var partner.
I NOVA prosjektet (Novel approaches for design and evaluation of cost-effective surveillance across the food chain) ledet av den svenske nasjonale veterinær instituttet (SVA), har FHI bidratt til å etablere et felles rammeverk for bruk og rapportering av forbrukerkjøpsdata (CPD) i matbårne utbruddsundersøkelser i Europa. Les mer i artikkelen: A common framework for using and reporting consumer purchase data (CPD) in foodborne outbreak investigations in Europe.
I samarbeid med epidemiologene i Danmark (SSI), FHI har gjennomført en simulering og identifisering av matbårne utbrudd med bruk av store forbrukerkjøpsdata. Les mer i artikkelen: Simulation and identification of foodborne outbreaks in a large supermarket consumer purchase dataset
Forskning på risikofaktorer knyttet til langvarig utskillelse av salmonella hos mennesker ble utført av Folkehelseinstituttet som en egen oppgave i MoMIR-PPC prosjekt. Analyseresultatene viser at antallet langtids salmonella pasienter er betydelig høyere (25%) enn rapportert tidligere (1-2.2 %) (Gal-Mor O et al. 2018: Persistent Infection and Long-Term Carriage of Typhoidal and Nontyphoidal Salmonellae
De som var i høy risiko gruppe var små barn (0-4 år, OR 3.5, 95%CI 1.05- 11.56), mennesker med laktosefri diet (OR 5.19, 95%CI 1,21 - 22,31), mennesker som tar medisin regelmessig (OR 2.51, 95%CI 1,42 - 4,41) or de som tar kosttilskudd, vitaminer og helsekost (OR 2.45, 95% CI 1,09 - 5,49). Resultatene antydet at langsiktig utskillelse er mer avhengig av vertsfaktorer i stedet for patogenspesifikke egenskaper. Ytterligere studier er nødvendig for å underbygge observerte assosiasjoner. Les mer i den publiserte plakaten:
ORION (One health surveillance initiative on harmonisation of data collection and interpretation) utviklet plattformer for å kunne innlemme informasjon om smittestoffer (isolater, sekvenser) fra både dyr og mennesker. Prosjektet hadde som mål å etablere og styrke samarbeid og tverrfaglig kunnskapsoverføring innen overvåking av dataintegrasjon og tolkning. Folkehelseinstituttet er en del av «OHS Knowledge Hub» hvor målet er å skape en oversikt over domener over tilgjengelige datakilder, metoder/algoritmer/verktøy, som støtter generering av OH-overvåkingsdata, dataanalyse, modellering og beslutningsstøtte. Som et resultat av dette samarbeidet, the OHS Codex/KIP (eller Kunnskap Integrerende Platform i MATRIX prosjekt) ble utviklet som et åpent rammeverk som er jevnlig oppdatert for En helse felleskapet.
I COHESIVE prosjektet, FHI har bidratt med utvikling av nettsiden som inneholder veiledning for å etablere et system: One Health Risk Analysis System (OHRAS) (https://www.ohras.eu) for varsling and smittevern av zoonoser i europeiske land.
De neste fem prosjekter startet i januar 2020 og avslutter innen 31. desember 2022
BeOne: Building Integrative Tools for One Health Surveillance: vil utvikle et integrert overvåkingspanel hvor molekylære og epidemiologiske data for matbårne patogenere kan analyseres, visualiseres og tolkes av relevante eksperter på tvers av disipliner og sektorer interaktivt. Prosjektet vil bringe oss utover den nyeste teknologien ved å utvikle et skreddersydd overvåkingssystem, som muliggjør konsistent definisjon av utbrudd på tvers av domener og land ved bruk av nye algoritmer basert på integrerte genomiske og epidemiologiske data, samt forenkler kommunikasjon og fleksibel datadeling. Folkehelseinstituttet bidrar i prosjektet med testing og tilbakemelding av det nye systemet.
DiSCoVer: Discovering the sources of Salmonella, Campylobacter, VTEC and antimicrobial resistance. Dette prosjektet samler eksperter fra forskjellige disipliner (mikrobiologi, bioinformatikk og epidemiologi) og sektorer (veterinærvitenskap, mattrygghet, folkehelse og miljøhelse) fra 19 institusjoner i 13 europeiske land til et unikt konsortium for å møte utfordringene med kildeallokering i en tverrfaglig måte. Siden det ikke finnes en gullstandard for kildeallokering, vil prosjektekspertene ta en helhetlig tilnærming ved å anvende flere ulike metoder og modeller på en komparativ måte. Prosjektet skal kartlegge eksisterende kunnskapshull og anbefale nye studier og metoder for å fylle dem. Folkehelseinstituttet bidrar med genomisk datadeling og utvikling av Shiga-toksinproduserende e coli (STEC) inventarliste.
MATRIX: Connecting dimensions in One-Health surveillance har som mål å fremme implementeringen av One Health Surveillance (OHS) i praksis, ved å bygge på eksisterende ressurser, tilføre dem verdi og skape synergier mellom sektorene. Folkehelseinstituttet deltar i flere arbeidspakker med satsing på eksisterende rammer og åpenhetskapasitet, beste praksis og tverrsektorielt samarbeid, oppsøking og veikart, og spesielt i arbeidspakke 6 hvor Folkehelseinstituttet skal utvikle dashbord for beslutningstaking og samarbeid.
OH-HARMONY-CAP: One Health Harmonisation of Protocols for the Detection of Foodborne Pathogens and AMR Determinants: har som mål å samle informasjon om nåværende evner, kapasitet og interoperabilitet både ved nasjonale referanse laboratorium (NRL) og primærdiagnostisk nivå. Den kvantitative beskrivelsen av gjeldende og beste praksis og utviklingen av harmoniserte protokoller vil identifisere og muligens tette hullene og foreslå fremtidige studier om hvordan man best kan oppdage og karakterisere matbårne patogenere på tvers av En-helse-sektorene. En global strategisk oversikt over laboratoriekapasitet i dyrefôrfeltet, levert av EULabCap, vil bli gitt, oppdatert og utvidet. Folkehelseinstituttet deltar i to arbeidspakker hvor vi bidrar til utvikling av et benchmarking-instrument «OHLabCap» og utvikling og implementering av harmoniserte protokoller for påvisning og inntreden av modellorganismer og AMR-determinanter.
TOXOSOURCES: Toxoplasma gondii sources quantified er et unikt internasjonalt samarbeid med best mulig komplementær ekspertise på den zoonotiske parasitten Toxoplasma gondii i grensesnittet mellom mennesker, dyr, mat og miljø. TOXOSOURCES-prosjektet vil ta for seg forskningsspørsmålet - Hva er de relative bidragene til de ulike kildene til T. gondii-infeksjon? - å bruke flere tverrfaglige tilnærminger og nye og forbedrede metoder for å gi mest mulig robuste estimater som kan gi bedre informasjon til risikostyring og beslutningstakere. Folkehelseinstituttet er involvert i to prosjektoppgaver som satser på eksponeringsforskning og human prevalens.
Relaterte artikler:
