Råd til personer med økt risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner
Artikkel
|Oppdatert
Noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp ved luftveisinfeksjoner, men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer. Her finner du smittevernråd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende.
For å beskytte en selv og andre mot smitte av luftveisinfeksjoner, er det viktig å holde seg hjemme når man føler seg syk og ha god hånd- og hostehygiene. I tillegg reduseres risikoen for å bli smittet med luftveisinfeksjoner hvis en unngår trengsel og ikke er sammen med andre personer med luftveissymptomer. Dette gjelder særlig innendørs og når det er mye smitte i samfunnet.
De fleste som blir smittet av luftveisinfeksjoner får lette symptomer og blir helt friske i løpet av kort tid. Noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp, men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer.
Spesifikke råd til risikogrupper
- Personer i risikogruppe anbefales å motta tilbud om vaksine mot korona-, influensa- og pneumokokkinfeksjon.
- Vaksinerte personer i risikogruppene kan normalt følge generelle Smittevernråd ved luftveisinfeksjoner.
- Grupper med særlig økt risiko for alvorlig sykdom bør vurdere ytterligere tiltak for å redusere risiko for smitte. Vurderingen kan ta utgangspunkt i egen risiko for alvorlig sykdomsforløp av luftveisinfeksjoner, om en selv er vaksinert, hvor mye smitte det er i samfunnet, nærkontakters vaksinasjonsstatus og om de har nyoppståtte luftveissymptomer. Dersom en har særlig høy risiko for alvorlig sykdom kan en for eksempel:
- ha noen faste personer å være sammen med
- bruke munnbind, eventuelt åndedrettsvern, innendørs i det offentlige rom i perioder med mye smitte hvis det er vanskelig å holde avstand til andre
Råd til pårørende og andre som er i kontakt med risikogrupper
Personer med nyoppståtte luftveissymptomer bør unngå unødig kontakt med personer i risikogruppene. Om en likevel må omgås personer i en risikogruppe, anbefales det å bruke munnbind og/eller møtes utendørs, samt å holde avstand. Dette gjelder selv om almenntilstanden er god.
Hvem er i risikogruppene?
Risikogrupper identifiseres ved at man finner mer alvorlige luftveisinfeksjoner hos grupper med samme sykdom sammenlignet med grupper med friske. Det vil imidlertid være store individuelle forskjeller innad i risikogruppene. Dersom du er usikker på hvilken risiko du selv har, kan du og legen din gjøre en individuell vurdering om risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner.
Som hovedregel vil personer med ulik grad av immunsvikt ha økt risiko for alvorlig sykdom dersom de får en luftveisinfeksjon. Immunsvikt kan være medfødt, eller ervervet, bl.a. på grunn av sykdommer som kreft, under eller etter kreftbehandling og ved behandling med immundempende legemidler. Personer med kroniske sykdommer, spesielt ved påvirkning av hjerte, lunge og nyrer kan også ha økt risiko, det samme har spedbarn og nyfødte.
Innad i de ulike risikogruppene vil det være stor variasjon av risiko. Yngre personer har generelt lavere risiko for alvorlig forløp ved de fleste luftveisinfeksjoner enn eldre. Enkelte yngre personer kan likevel ha høyere risiko dersom de har dårlig regulerte eller ustabile sykdommer/tilstander, eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer. Ved tvil om egen risiko bør en diskutere dette med behandlende helsepersonell.
De enkelte infeksjonssykdommene vil ha ulike risikogrupper, og målgrupper for vaksinasjon kan variere. Se lister over risikogrupper for enkelte sykdommer her:
- Covid-19
- Lungebetennelse (pneumokokkinfeksjon)
- Influensa
Barn og ungdom
Risikoen for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner er lav hos barn og unge generelt. Dette gjelder også barn og unge med alvorlige og kroniske sykdommer eller tilstander, selv om denne gruppen har høyere innleggelsesrisiko. Generelt er innleggelsestallene blant barn høyest under 2 års alder for de fleste luftveisvirus, inkludert RS-virus og influensa.
Barn med sykdommer eller tilstander som gir økt risiko for alvorlig influensa bør få tilbud om vaksine hver høst.
Barn mellom 5 og 17 år med alvorlig grunnsykdom bør få tilbud om koronavaksine i henhold til gjeldende anbefalinger. Koronavaksinering av barn med alvorlig grunnsykdom i alderen 6 måneder til 4 år må vurderes av behandlende lege.
De aller fleste barn og unge med kroniske sykdommer og tilstander kan gå i barnehage og på skole som normalt i luftveisinfeksjonssesongen. Imidlertid kan det gjelde egne råd for enkelte alvorlig syke barn, barn som får immunsupprimerende behandling eller der det planlegges inngrep/behandlinger, og foresatte må i slike tilfeller rådføre seg med behandlende lege.
Gravide og ammende
De fleste gravide kvinner får mild sykdom ved infeksjoner i luftveiene. Gravide som får symptomer, har likevel noe større risiko for å trenge behandling på sykehus, intensivavdeling og med respirator sammenlignet med ikke-gravide kvinner i samme alder. Risikoen for alvorlig forløp øker dersom den gravide har underliggende sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom og/eller fedme. Risikoen for den gravide øker som regel jo senere i svangerskapet kvinnen blir smittet.
FHI anbefaler derfor gravide kvinner å vaksinere seg mot både influensa og covid-19:
Vaksiner
Det finnes vaksiner mot flere virus og bakterier som forårsaker luftveisinfeksjoner hos voksne og barn. FHI anbefaler vaksinasjon dersom en er i målgruppen for den enkelte vaksinen. Normalt er personer i risikogruppene godt beskyttet mot alvorlig forløp av sykdommer en kan vaksinere mot, hvis de følger gjeldende råd om vaksinering. Les mer om de aktuelle vaksinene:
- Influensavaksine til risikogrupper
- Vaksine mot lungebetennelse (pneumokokkvaksine) til risikogrupper
- Koronavaksine
