Generelt om håndhygiene og huden på hendene
Publisert
Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er hyppige komplikasjoner ved opphold i helseinstitusjoner. Håndhygiene er vårt viktigste, enkleste og mest kostnadseffektive smitteverntiltak.
Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI)
Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er hyppige komplikasjoner ved opphold i helseinstitusjoner. Prevalensundersøkelser gjennomført ved norske helseinstitusjoner 2016 viste at 4,7 prosent av pasientene ved norske sykehus hadde en eller flere helsetjenesteassosiert infeksjon undersøkelsesdagen. Tilsvarende tall for sykehjem var 5,4. prosent.1,2 Infeksjonene har ofte betydelige konsekvenser, både for den enkelte pasient og for samfunnet for øvrig. Infeksjonene fører til økt sykelighet og dødelighet, økte kostnader grunnet forlenget liggetid og forbruk av utstyr, økt resistens mot mikroorganismer og forringet livskvalitet for pasienter og pårørende.3,4
Sammenhengen mellom kvaliteten på helsepersonells håndhygiene og forekomsten av HAI har vært kjent og påvist i en rekke studier de siste 150 årene.3,5 Håndhygiene, utført på rett måte og til rett tid, reduserer smitteoverføring, forebygger HAI, reduserer kostnader og forebygger antibiotikaresistens.6 Håndhygiene er vårt viktigste, enkleste og mest kostnadseffektive smitteverntiltak.3,5,7,8
Håndhygiene og antibiotikaresistens
Antibiotika er blant de legemidlene som har hatt størst betydning for befolkningens helse. De bidrar til å redusere dødelighet og sykelighet, og mange vanlige prosedyrer innen moderne medisin kan ikke gjennomføres uten tilgang til effektive antibiotika.9,10
Globalt har det vært en dramatisk økning i forekomsten av bakterier som er resistente mot antibiotika. Konsekvensene av antibiotikaresistens er redusert effekt av antibiotika og økt risiko for komplikasjoner og død av infeksjoner.5,6,9,10 Rundt 400 000 EU borgere erverver hvert år infeksjoner med resistente bakterier hvorav ca. 25 000 dør som følge av infeksjonen.9 Behovet for å stanse utviklingen av antibiotikaresistens er presserende.
Antibiotikaresistens forebygges gjennom redusert og riktig bruk av antibiotika, og ved å forhindre spredning av resistente bakterier mellom personer.
God håndhygiene blant helsepersonell er avgjørende både for å forebygge infeksjoner som vil kunne kreve antibiotikabehandling, og for å forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier.5
Huden på hendene
Huden fyller mange formål og har en rekke livsnødvendige oppgaver. Den beskytter kroppen mot fysiske, kjemiske og mikrobiologiske skader (barrierefunksjoner) og den er vår kontaktflate mot andre mennesker og omgivelsene. Den bidrar også til å opprettholde kroppens indre likevekt når det gjelder temperatur og kjemisk miljø, og den formidler informasjon om ytre stimuli som berøring, temperatur, smerte og trykk.3,11,12
Huden består av tre lag, epidermis (overhuden), dermis (lærhuden) og subcutis (underhuden), hvorav epidermis har en særlig rolle knyttet til hudens barrierefunksjoner.
Epidermis (0.3 – 1.5 mm) består av et flerlaget plateepitel hvor det foregår en kontinuerlig nydannelse av cellene. Nydanning av celler skjer i det nederste laget, hvor cellene deretter vandrer og modnes på veien opp mot hudoverflaten. Proteinet keratin (hornstoff) avleires i cellene som presses mot overflaten, og det ytterste cellelaget, stratum corneum (hornlaget), består av døde, forhornede celler. Overflaten slites stadig av og erstattes av et nytt hornlag. På denne måten fornyes epidermis fullstendig på 3–4 uker.3,11,12
Hendenes mikrobiologiske flora
Bakteriefloraen på hendene deles tradisjonelt inn i permanent og transient (midlertidig) flora.13
Den permanente hudfloraen består i hovedsak av mikroorganismer som alltid finnes på huden på hendene, og som formerer seg der. Floraen er stabil i antall og sammensetning av mikroorganismer hos det enkelte individ over tid. Mikroorganismene er oftest lavvirulente, og domineres av hvite stafylokokker, i hovedsak S.epidermis og S.hominis. Korynebakterier, propionibakterier og mikrokokker er andre bakteriearter som ofte finnes i normalfloraen. Blant sopp er Malassezia (tidligere benevnt Pityrosporum) den vanligste, mens virus sjelden forekommer.3,11,13,14
Mikroorganismene i den permanente hudfloraen finnes innenfor det ytterste laget av epidermis, under de overflatiske cellene i stratum corneum, i hårfollikler og talgkjertler. Den permanente floraen lar seg ikke lett overføre eller fjerne, men kan reduseres midlertidig ved bruk av hånddesinfeksjon.3,11,13,14
Den transiente hudfloraen består av bakterier, sopp og virus som normalt ikke finnes på hendene, men som midlertidig kontaminerer hendene etter kontakt med omgivelsene. Denne floraen omfatter ofte mikroorganismer forbundet med HAI, som Staphyloccocus aureus og Gram-negative staver som enterobacteriaceae og Pseudomonas spp.3,11,13,14
Transiente mikroorganismer har ulik evne til å overleve på hud, fra minutter til timer. Dette er mikroorganismer som normalt ikke trives i miljøet på hendene på grunn av fysisk forhold som pH, temperatur og fuktighetsgrad. Overlevelsen vil variere ut fra art og fysiologiske forhold i huden. Den transiente floraen formerer seg vanligvis ikke på huden og vil derfor ikke overleve over tid.3,11,13,14
I noen tilfeller kan transiente bakterier oppholde seg på huden i lengere tid og formere seg der.14 Kolonisering skjer ofte i sammenheng med forhold som endrer miljøet på hendene og gir de transiente bakteriene bedre levevilkår, eksempelvis ved sår eller eksem på hendene eller ved bruk av håndsmykker.3,15-18
Transiente bakterier sitter løst festet på huden. De lar seg ofte lett overføre ved berøring og er oftest enkle å fjerne ved korrekt utført håndhygiene.3,13,14
Hudens forsvarsmekanismer
Hudens naturlige forsvarsmekanismer beskytter den og bidrar til å holde den sunn.
Gjennom spalting av talg til fettsyrer bidrar mikroorganismene i den permanente floraen til å holde en lav pH på hudens overflate. Det sure miljøet er et viktig bidrag til hudens forsvarsverk, og hemmer vekst av mer virulente mikroorganismer. Hudens pH påvirkes også av en rekke forhold som hudfuktighet, svette, fettproduksjon i talgkjertlene, kroppsområde, genetiske forhold og alder, i tillegg til ytre forhold som bruk av såpe, kosmetikk, bandasjer og antibiotika.3,11,12
Den permanente floraen har også gjennom konkurranse om næringsstoffer en viktig funksjon når det gjelder å hindre kolonisering av fremmede og sykdomsfremkallende bakterier på hendene.3,12
Overhudens ytterste lag, stratum corneum (hornlaget), er motstandsdyktig, og det hindrer fremmede stoffer å trenge inn i huden. Barrierefunksjonen forsterkes av en film bestående av vann, fettsyrer og lipider. Filmen smører og vedlikeholder hornlaget, og bidrar til økt motstand mot mikrobiell invasjon og irritasjon fra alkaliske stoffer, som for eksempel fra såpe. Den raske celledelingen i stratum corneum bidrar i tillegg til at mikroorganismer som finnes på hendenes overflate skaller av sammen med døde hudceller.3,11,12
Tynne hudlag, som på håndryggen, er utrustet med færre talgkjertler enn andre hudområder. Dette fører til dårligere barriereegenskaper. I kombinasjon med hyppig eksponering for belastende stimuli, som såpe, fører dette til at huden på hendene er sårbar for uttørring og irritasjon. Dette kan igjen føre til redusert evne til å hemme uønsket bakterievekst og kolonisering med potensielt sykdomsfremkallende bakterier. Hel og sunn hud på hendene er derfor avgjørende for god håndhygiene.3,12 Dette omtales nærmere i kapittelet om hudreaksjoner og hudpleie.
Hendene som smittevei
Helsepersonells hender utgjør en viktig rolle ved overføring av bakterier.
Gjennom arbeidet er helsepersonellets hender kontinuerlig i kontakt med overflater og gjenstander, inkludert pasientens kropp. Ved hver berøring skjer det en toveis overføring av mikroorganismer mellom hendene og den eller det som berøres.3 Den transiente floraen på helsepersonells hender er som følge av dette i kontinuerlig endring i løpet av arbeidsdagen.3,19
Det er gjort en rekke studier av den mikrobiologiske floraen på helsepersonells hender. Frekvensen av helsepersonell med Staphyloccocus aureus på hendene er i ulike studier målt fra 10.5 prosent til 78.3 prosent, mens prevalensen av Gram-negative staver er rapportert fra 21.0 prosent til 86.1 prosent.14
Det er mange faktorer som påvirker overføringen av mikroorganismer. Mengde mikroorganismer hendene blir eksponert for er avgjørende, og oppgaver som medfører risiko for kontakt med kroppsvæsker gir en høy risiko for kontaminering av hendene. Det er videre stor variasjon i hvor lett mikroorganismene lar seg overføre. Det overføres generelt flere bakterier fra fuktige overflater enn fra tørre.3,20,21
Ved fravær av håndhygiene vil bakteriemengden på hendene øke lineært med tid under behandling og pleie. Det er imidlertid klart at selv kortvarig hudkontakt, som håndtrykk, måling av blodtrykk eller puls, er tilstrekkelig til å kontaminere helsepersonells hender med potensielt sykdomsfremkallende bakterier.3,22
Mange mikroorganismer overlever i lang tid i miljøet, fra minutter til måneder, og lar seg lett overføre ved kontakt. Innen helsetjenesten er det mange pasienter med aktive infeksjoner, samtidig som det er mange pasienter med nedsatt immunforsvar som er mer mottakelig for infeksjon. Det er derfor behov for å utføre håndhygiene langt hyppigere innen helsetjenesten enn på de aller fleste andre arenaer i samfunnet.3,8,19
Hendene til pasienter og besøkende kan på samme måte som helsepersonells hender bidra til spredning av mikroorganismer. Dette omtales nærmere i kapittelet om håndhygiene blant pasienter og besøkende.
Håndhygiene som smitteforebyggende tiltak
Håndhygiene omfatter bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjon eller håndvask med såpe og vann. Hensikten med å utføre håndhygiene er å fjerne eller drepe den transiente bakteriefloraen på hendene.
Det er en klar sammenheng mellom manglende håndhygiene og økt smitterisiko i helseinstitusjoner.3,5,8,17,23 Økt etterlevelse av håndhygieniske retningslinjer fører til økt pasientsikkerhet gjennom en betydelig reduksjon i helsetjenesteassosierte infeksjoner, inkludert infeksjoner forårsaket av antibiotikaresistente mikroorganismer.3,6,19
Etterlevelse av håndhygieniske retningslinjer
Helsepersonell er generelt godt kjent med anbefalinger knyttet til håndhygiene, og de fleste helsepersonell oppgir stor tro på håndhygiene som et effektivt smitteforebyggende tiltak.24 På tross av dette viser studier lav etterlevelse med variasjon mellom 5-89 prosent, med et gjennomsnitt på 38,7 prosent.3,25 Studier viser også at håndhygiene ofte blir utført mangelfullt. Det benyttes for lite håndhygieneprodukt, for kort tid og deler av hendene, som fingertuppene, mellom fingrene, håndryggen og tomlene, blir ofte ikke rengjort slik at effekten av prosedyren blir redusert.3,26,27
Effektiv håndhygiene forutsetter at den blir utført til rett tid, på rett måte og med riktige produkter. Dette forutsetter at helsepersonell har kunnskap om når og hvordan håndhygiene skal utføres, og at det tilrettelegges med tilstrekkelig og egnede fasiliteter og tid til at anbefalingene kan etterleves.
Faktorer som påvirker etterlevelse av håndhygiene og fremgangsmåter for å bedre etterlevelse av håndhygieniske anbefalinger omtales i kapittelet om implementering av anbefalinger om håndhygiene.