Tildelte midler i 2021: Program for teknologiutvikling i vannbransjen
Artikkel
|Publisert
Program for teknologiutvikling hadde sin første utlysning i november 2021. Ordningen skal stimulere til nytenkning og innovasjon, og retter seg inn mot kommunene som vannverkseier og eier av infrastruktur knyttet til drikkevannsforsyning. Målet er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. Programmet skal stimulere både til utvikling og utprøving av ny teknologi.
Beskrivelse av de ulike prosjektene som fikk støtte i 2021:
Effekt av koagulering/ultrafiltrering på råvann med betydelig innhold av PFAS og partikler
Kartlegge naturlig variasjon av PFAS’er ut av Tyrifjorden og vurdere renseeffekt til koagulering/ultrafiltrering.
Mål:
- Kartlegge naturlig variasjon i innhold av ulike typer PFAS i Bergsjø
- Verifisere renseeffekten av koagulering/ultrafiltrering på ulike PFAS’er
Prosjektbeskrivelse
Tyrifjorden er råvannskilde for flere vannverk av ulik størrelse. Tyrifjorden har gjennom årene blitt tilført en betydelig mengde PFAS, i hovedsak fra papirindustrien. Innholdet av PFAS i bunnsedimenter i Tyrifjorden er høyt, men normalt er det lave konsentrasjoner i vannfasen. I utløpet av Tyrifjorden, Bergsjø, er det i enkelte prøver vist et høyere innhold av PFAS enn det man har funnet i vannfasen i Tyrifjorden for øvrig. Det er økende oppmerksomhet rundt organiske mikroforurensninger og PFAS vil bli tatt inn i neste revisjon av drikkevannsforskriften, sannsynligvis med en grenseverdi på 100 ng/l for summen av 20 PFAS. Det europeiske mattrygghetsorganet, EFSA, har beregnet at vi tåler mindre PFAS enn tidligere antatt. Mattilsynet anbefaler derfor å jobbe for å få ned konsentrasjonen av PFAS i drikkevann, også ved påviste nivåer under 100 ng/l. Norsk Vann har for tiden et prosjekt for å kartlegge PFAS i råvann og renset vann fra ulike norske vannverk. En «utfordring» er at de fleste vannverkene som inngår i Norsk Vann-prosjektet heldigvis har så lave verdier at det er vanskelig å måle hvilken effekt ulike behandlingstrinn har på forskjellige PFAS’er (langkjedede som i større grad bindes til partikler og kortkjedede/løste). Innledende målinger i Bergsjø tyder på et noe høyere PFAS innhold. Dette skaper bekymring for et nytt prosessanlegg, men samtidig gir det muligheter for å kunne påvise effekter av vannbehandlingen som det ikke er mulig å se i vannkilder med lavere innhold. Prosjektet skal montere en pilotrigg med koagulering på UF-membraner. Det hentes ut råvann fra området i Bergsjø der det planlegges nytt råvannsinntak. Pilotriggen planlegges å bli stående ute i perioden 01.03.22 –15.10.22. Det er avgjørende at man får med seg den naturlige variasjonen (vannmengde og kvalitet) over lengre tid, slik at driftsbetingelser og renseeffekt kan studeres under både tørrvær, vårflom, kraftig lokal nedbør mm.
Prosjekteier: Modum kommune
- Kontaktperson: Jon Brandt, Asplan Viak AS, jon.brandt@asplanviak.no
- Prosjektets varighet: 01.02.22-01.12.22
- Tildelt beløp: 710 000 kr
- Prosjektpartnere: Asplan Viak; Jon Brandt, NOKA AS; Andreas Hartz, Norsk Institutt for vannforskning (NIVA); Kine Bæk, Norsk Vann; Ingun Tryland
Teknologi for aktiv lekkasjekontroll
Teste ny teknologi for å lokalisere lekkasjer mer effektivt, og som legger til rette for aktiv lekkasjekontroll, i pilotsone i Oslo
Mål:
- Teste lekkasjeteknologi, for å opparbeide erfaring og kunnskap, til mer effektiv lekkasjekontroll.
- Redusere lekkasjeandelen i pilotsonen, målt med Infrastructure Leakage Index (ILI).
- Få bedre oversikt over de hydrauliske forholdene i sonen, og kalibrere hydrauliske modeller.
- Styrke samarbeid mellom VAV og NMBU og Vannsenteret, samt mellom VAV og nabokommuner.
- Tilgjengeliggjøre data for bruk i PhD-arbeidet: Trykkforvaltning og maskinlæring i vanndistribusjonsnettet, og andre tilstøtende prosjekt.
Prosjektbeskrivelse
Utløsende problemstilling er høy lekkasjeprosent ved vanndistribusjonsnettet i Norge. Utettheter, lekkasjehull, i vanndistribusjonsnettet utgjør potensiell fare for innsug av forurensning til drikkevannet vårt, ved trykkløst nett. Derfor er det nødvendig å lokalisere, og utbedre eventuelle lekkasjer på vanndistribusjonsnettet, så hurtig som mulig.
Med ny teknologi, som sensorer og IoT, får man en annen tilnærming til lekkasjereduksjon, såkalt aktiv lekkasjekontroll. Man veksler fra å reagere på innmeldte lekkasjer (passiv), til å oppdage dem når de oppstår (aktiv). Mye manuelt arbeid kan erstattes av overvåkningsutstyr; Hvor man tidligere har gått på rutinesøk, kan utplassert teknologi detektere oppstått lekkasje. På denne måten veksler man fra rutinesøk og manuell registrering, som tar cirka2 år per gjennomgang, til kontinuerlig overvåkning.
Lekkasjeteknologien registrerer parametere som kan korreleres til oppstått lekkasje, og gir oss alarm. Disse dataene kan overføres via IoT-nettverk, slik at man har kontinuerlig overvåkning over nettet. Dermed blir lekkasjenes driftstid redusert, og de blir utbedret raskere. Slik reduseres den totale lekkasjeandelen, som betyr innsparinger knyttet til rensing og distribusjon av drikkevann, samt at man reduserer faren for innsug av forurensning.
Prosjektet vil bidra til en mer bærekraftig forvaltning av ressursene våre og tryggere drikkevann. Prosjektets formål er å teste lekkasjeteknologi, som legger til rette for effektiv, aktiv lekkasjekontroll.
Gjennom testingen vil kommunene bygge opp kompetanse og erfaring på lekkasjeteknologien, for å bygge lekkasjeteknologistrategiene videre. Testingen av lekkasjeteknologi har også målsetning om å redusere lekkasjene i pilotsonen, samt få bedre oversikt over de hydrauliske forholdene til mer nøyaktig kalibrering av hydrauliske modeller.
Prosjekteier: Oslo kommune
- Kontaktperson: Milna Mandusic, Overingeniør Vanndistribusjon VAV. E-post: milna.bosnjakovic@vav.oslo.kommune.no
- Prosjektets varighet: 1 år (2022)
- Tildelt beløp: 593 650 kr
- Prosjektpartnere: NMBU; Vegard Nilsen, Nasjonalt senter for vanninfrastruktur; Sjur Tveite, Bærum kommune og Nordre Follo kommune
Ny kunnskap om filterdrift og kunnskap om mikrobiologisk liv i ozonering-biofiltreringsanlegg
Prosjektet skal utvide kunnskapen om det mikrobiologiske samfunnet i ozonering-biofiltrering og øke kompetansen på vannbehandlingsprosessen for filtrene. Informasjonen vil gi grunnlag for optimaliseringsarbeid, som vil gi en bedre vannkvalitet, økonomiske besparelser og være ressursbesparende.
Mål:
- Øke kompetansen på vannbehandlingsprosessen ozonering-biofiltrering
- Undersøke den mikrobiologiske sammensetningen i filtrene og hvordan den endres gjennom en filtersyklus og årstid. Nye molekylærbiologiske metoder vil tas i bruk for å studere de mikrobiologiske samfunnene.
- Undersøke hvordan endrede driftsparametere påvirker innhold av jern, mangan, farge, ATP, kimtall, sopp, Pseudomonas og Aeromonas i filtrene.
- Undersøke reduksjonen av lettnedbrytbart organisk stoff (BDOC) i filtrene over tid og i ulike perioder av året.
Prosjektbeskrivelse
IVAR utvidet vannbehandlingen ved sitt anlegg på Langevatn i mai 2021. Utvidelsen innebar at prosesstrinnene ozonering og biofiltrering ble lagt til den eksisterende prosessen. Det er laget et omfattende prosessovervåkingsprogram for å se hvordan de ulike trinnene påvirker renseeffekten gjennom prosessen.
IVAR deltar i BARRINOR-prosjektet i regi av Norsk Vann. Innledende forsøk her har vist at både alkalisk- og biofilter har en funksjon som hygienisk barriere. IVAR har tatt ut prøver og vil ta ut flere prøver i BARRINOR-prosjektet hvor sammensetning av mikrobiologisk samfunn vil testes. FHI og NMBU har sammen med IVAR et prosjekt gående for kartlegging av Aeromonas spp. i prosessen og på nettet. Disse funnene sammen med egne resultat fra prosessovervåkingen gjør at vi nå ønsker å utvide kunnskapen om det mikrobiologiske samfunnet i filtrene. Vi vil ta i bruk nye molekylærbiologiske analyser for å se på sammensetningen av det mikrobiologiske samfunnet og sjekke om vi det er årstidsvariasjoner og forskjeller gjennom en filtersyklus. Vi ønsker også å studere hvordan spyleregimet påvirker de fysisk/kjemiske parameter og utvalgte mikrobiologiske parameter. Prosjektet vil bli gjort i samarbeid med Bamble kommune som har hatt tilsvarende oppbygd ozonering-biofiltreringsanlegg ved Flåte VBA i drift siden 2015.
Kunnskapen som fremkommer, vil kunne brukes til å optimalisere driften. Denne informasjonen vil kunne benyttes av andre vannverk med OBF-prosess som grunnlag for optimaliseringsarbeid. Dette vil gi en bedre vannkvalitet, gi økonomiske besparelser og være ressursbesparende (strøm og vann).
Prosjekteier: IVAR IKS
- Kontaktperson: Unni Synnøve Lea, Avdelingsleder drift, Vann og avløp. E-post: UnniS.Lea@ivar.no
- Prosjektets varighet: 01.01.2022 - 31.12.2022
- Tildelt beløp: 468 000 kr
- Prosjektpartnere: Bamble kommune; Jens Nygård, SINTEF; Gunhild Hageskal, Norconsult; Svein Forberg Liane, Norsk Vann; Ingun Tryland
Suspect, non-target screening av overflatevann og drikkevann med ultra-høy oppløselig massespektrometri av vannprøver
Uttesting av nitratsensor for organiske forbinder av betydning for vannkvaliteten
Mål:
- Foreta en «suspect, non-target screening av overflatevann og drikkevann med ultra-høy oppløselig masse spektrometri av vannprøver», for 1) å avdekke hva en kjemisk nitratsensor av merke In-Situ AquaTroll 500 slår ut på, og 2) som en åpen kartlegging
Prosjektbeskrivelse
Formålet med prosjektet er å undersøke hvilke organisk-kjemiske forbindelser en nitratsensor av merke AquaTroll500 slår ut på i forurenset vann i tre bekker som renner ned til drikkevannskilden Gjersjøen. Dette skal kartlegges ved bruk av såkalt «suspect,non-targetscreening», en ny analysemetode, ved laboratoriet til Norsk institutt for luftforskning (NILU). Denne metoden er en ikke-målrettet analysemetode som kan identifisere fra 100 til flere tusen ulike organiske forbindelser.
Dersom det lykkes å indentifisere hvilke forbindelser sensoren slår ut på, og disse forbindelsene representerer eller kan benyttes som indikator for viktige typer forurensning av overvann, ser vi for oss at disse sensorene med stort utbytte kan brukes på en annen måte enn de var tiltenkt, som er å måle konsentrasjonen av nitrat i vann. Dersom de også kan måle andre interessante kjemiske forbindelser, kan de brukes for å måle konsentrasjoner i forurenset vann og i råvann til drikkevann. Man vil blant annet få en tidlig varsling av problemer med råvannet, noe som vil gi en tryggere vannforsyning. Det kan også være en rask måte å få en indikasjon på kvaliteten av brønnvann og grunnvann utenenom fattende kjemisk analyse av mulige forbindelser. Sensorene vil også kunne brukes på drikkevannsnettet dersom de er sensitive nok.
Uavhengig av problemstillingen med nitratsensoren, vil denne screeningen vil også kartlegge tilstedeværelse av organiske forbindelser som vi nå ikke vet at er til stede i miljøet, men som det kan være av stor interesse å få vite om både i drikkevannsforsyningen og i vannforurensning.
Prosjekteier: Nordre Follo kommune
- Kontaktperson: Randi Aamodt, rådgiver plan og prosjekt, virksomhet Vann og avløp. E-post: randi.aamodt@nordrefollo.kommune.no
- Prosjektets varighet: 4 måneder (2022)
- Tildelt beløp: 67000 (sjekk dette)
- Prosjektpartnere: NVE; Frode Thorset Kvernhaugen og Morten Nordahl Due, NILU; Pawel Rostkowski
Stabil og energieffektiv vannforsyning i kystkommuner
Prosjektet skal bidra til en optimal og sikker vannforsyning i kystkommuner som baserer seg på avsalting av sjøvann.
Mål:
- Gjennomgang og forbedring av eksisterende anlegg basert på avsalting av sjøvann på Husøy med sikte på riktig forbehandling, riktig kapasitet og gjennvinning av energi.
- Tiltak for å øke levetiden på viktige komponenter i anlegget som membranfiltre
- Ny organisering av drift og vedlikehold
Prosjektbeskrivelse
Prosjektet tar utgangspunkt i de utfordringer som Træna kommune og tilsvarende kystkommuner har i forbindelse med stabil og energieffektiv vannforsyning, med lang avstand fra kyst og med manglende ferskvann i grunnvannet. Herunder har vannverket på hovedøya Husøy i Træna utfordringer med driften, både av teknisk og administrativ karakter, som samarbeid mellom kommune og lokalt næringsliv. Prosjektets første fase vil være et innledende studium som skal bidra til å gi en optimal og sikker vannforsyning med trygg drikkevannskvalitet til Træna kommune ved hjelp av flere innovasjoner. Vi kommer til å se på teknologi for ulike komponenter i anlegget, som matepumper, membraner og løsninger for energigjenvinning. I tillegg kommer vi til å se på ulike løsninger for drift av anlegget og hvordan samarbeid med lokale bedrifter kan organiseres. Prosjektet er et samarbeid mellom Træna kommune og de andre kommunene på Helgeland (HEVA), næringsliv og NTNU Institutt for bygg og Miljøteknikk som vil knytte studentoppgaver til prosjektet i samarbeid med Technische Universität Berlin. Kunnskapen vil kunne overføres til andre kystkommuner og nyttiggjøres innen den vekst og teknologiutvikling som Norge satser på innen fiskeoppdrett.
Prosjekteier: Træna kommune
- Kontaktperson: Anders Budde, Westbye AS. E-post: andersbuddenor@gmail.com
- Prosjektets varighet: 3 år (søkt for 2022)
- Tildelt beløp: 300 000 kr
- Prosjektpartnere: Westbye AS, Flow Controlling; Einar Arne Lomahaug, Helgeland Driftsassistanse VA (HEVA); Trude Haug, NTNU Institutt for bygg- og miljøteknikk; Sveinung Sægrov og Marius Rokstad, Technische Universität Berlin (TUB); Paul Uwe Thamsen, Fremtidens industri; Kari Thyholt.
Digital hovedplan
Utvikling av en digital hovedplan som redskap for arbeid med vann og avløp, ved sammenstilling og bruk av levende data, i Frogn kommune.
Mål:
- Å sørge for at kommunale hovedplaner for vann og avløp får en digital motpart til dagens PDF-dokument.
- Det skal gjøres mulig å knytte målsettinger, og oppfølging av disse opp mot reelle data. Gjennom digital visualisering og oppfølging av hovedplanens mål, strategier og handlinger vil man øke bevisstheten tilknyttet vannforsyningen hos politikere, abonnenter og kommunens eget personell.
Prosjektbeskrivelse
Hovedplaner er kommunale styringsdokument av stor betydning for drift, vedlikehold og oppgradering av det kommunale VA-nettet, herunder drikkevannsnettet og vannbehandlingsanlegg. Dagens situasjon er at hovedplaner blir etablert som rapporter i PDF-format, som dessverre oftest blir liggende i en skuff. Det er ofte utfordrende å dele erfaringene fra dokumentet, og oppfølging / rullering av dokumentet blir tungvint. Målet for prosjektet vil være å tilgjengeliggjøre hovedplaner på web som noe mer enn en PDF. Målene og handlingene som defineres i hovedplanen vil legges inn i webløsning slik at disse kan knyttes opp mot levende data, og følges opp over tid via gode visualiseringer som f.eks figurer, grafer og kart. Det er sentralt i forvaltningen av infrastruktur å følge opp at de tiltakene som gjennomføres faktisk gir den ønskede effekten. Dersom de ikke gjør det, bør strategien endres. Ved å gjøre hovedplanen tilgjengelig på nett som en integrert webløsning kan man knytte datakilder opp til evalueringen av de aktuelle målene, og derav få en mer levende oversikt som viser tilstanden for vann og avløp i kommunen. Offentliggjøring av deler av denne informasjonen vil også være interessant for allmennheten og kan skape økt medvirkning og politisk interesse for temaet. Digital hovedplan vil gjøre det lettere for kommunen å følge opp langvarige strategier og måle effekten av tiltakene som gjennomføres. Den vil også synliggjøre for politikere og allmennheten hva VA-gebyrene er med på å dekke av ulike kostnader. Løsningen vil bygges slik at prinsippet også kan benyttes av andre kommuner på senere tidspunkt.
Prosjekteier: Frogn kommune
- Kontaktperson: Hans Martin Eikerol, VA Visjon
- Prosjektets varighet: 1 år (2022)
- Tildelt beløp: 388 500 kr
- Prosjektpartnere: VA Visjon
Satelittbaserte data for effektivisering av lekkasjesøk
Mer effektiv lekkasjereduksjon ved hjelp av satelittbaserte data, i kombinasjon med andre systemer og eksisterende datasett.
Mål:
- Teste og evaluere hvordan kobling av egne data med satelittbaserte data kan effektivisere arbeidet med lekkasjereduksjon
- Teste og evaluere i hvilken grad satelittbaserte data, med utviklede algoritmer for deteksjon av lekkasje, er egnet for bruk i områder med klimatiske, geologiske og topografiske forhold som i Stavanger
Prosjektbeskrivelse
Stavanger kommune har over lengre tid jobbet systematisk med å redusere lekkasjene fra vannledningsnettet, og totalt forbruk er redusert fra 21,7 millioner kubikkmeter i 2010 til 17,1 millioner kubikkmeter i 2020. Et sentralt grep for redusert lekkasjetap har vært soneinndeling av vannledningsnettet med kontinuerlig kontroll med forbruket i sonene. Lekkasjetapet er imidlertid for høyt fortsatt, og lekkasjereduksjon er også framover en av de mest sentrale utfordringene innen vannforsyning for kommunen. Formålet med prosjektet er å avdekke hvordan satellittbaserte data, i kombinasjon med andre systemer og datasett som allerede er i bruk, kan bidra til en mer effektiv lekkasjereduksjon for kommunen. I prosjektet vil det bli utarbeidet parametere for måling av effekten av en slik kobling og metodikk. Uttesting av de satellittbaserte dataene, og algoritmene som ligger til grunn, i Vest-Norge med de klimatiske, geologiske og topografiske forholdene som er der, er også en sentral del av prosjektet. Lekkasjer fra vannledningsnettet er en utfordring for mange av landets kommuner. Lekkasjer er en indikasjon på utett ledningsnett som ved gitte forutsetninger kan innebære en risiko for forurensing av drikkevannet. Dersom prosjektet kan bidra til effektivisering av lekkasjereduksjonsarbeidet, vil dette kunne ha positiv effekt for flere kommuner i landet.
Prosjekteier: Stavanger kommune
- Kontaktperson: Bjørn Zimmer Jacobsen, Seksjonssjef VA-forvaltning. E-post: bzj@stavanger.kommune.no
- Prosjektets varighet: 1 år (2022)
- Tildelt beløp: 450 000 kr
- Prosjektpartnere: Teta Vannrensing AS; Stine Bendigtsen
Uttesting av stikkledninger i varerør
Dokumentasjon og økt trygghet om valg av løsninger for bruk av stikkledninger i varerør (deriblant ferdige rør-i-rør løsninger).
Mål:
- Redusere fare for innsug og forurensing i siste ledd av vanndistribusjonsnettet gjennom økt kunnskap om bruk av stikkledninger i varerør. Ved å tilrettelegge for grøftefri utskifting av stikkledninger med tilknytning i kum, vil man fjerne risikokomponenter fra lukkede grøfter uten inspeksjonsmuligheter.
Prosjektbeskrivelse
Som et ledd i å redusere antall mulige lekkasjepunkter, behov for vannavslag med tilhørende trykkløst nett, og tilrettelegge for grøftefri ledningsfornyelse i fremtiden, øker bruken av stikkledningskummer i flere kommuner. En del av løsningen innebærer ofte også å legge stikkledningene i varerør, blant annet for å muliggjøre utskifting med minimalt behov for oppgraving også for stikkledningene. Dette er et viktig argument overfor huseiere, som ofte får lengre stikkledninger i offentlig vei ved tilkobling i kum. I dag er det mangelfull kunnskap i bransjen og mange ulike oppfatninger om hvor godt inn- og uttrekking av stikkledninger i varerør fungerer. Det finnes allerede ferdige rør-i-rør-løsninger med friksjonsreduserende teknologi i varerøret, men det er ikke gjennomført uavhengige tester som viser effekten av disse mot andre typer varerør, eller om varerøret er delvis deformert. Prosjektet ønsker å teste ut ulike kombinasjoner av rørsystemer (medierør og varerør) under gitte forutsetninger og legge grunnlaget for «beste praksis» løsninger. Med bedre dokumentasjon er håpet at flere kommuner vil ta i bruk både stikkledningskummer og stikkledninger i varerør, og stille riktige krav til disse.
Prosjekteier: Drammen kommune
- Kontaktperson: Nora Belling Mangen, Virksomhet Vann og avløp. E-post: nora.b.mangen@drammen.kommune.no
- Prosjektets varighet: 01.01.2022 – 31.12.2022
- Tildelt beløp: 325 000 kr
- Prosjektpartnere: Nasjonalt senter for vanninfrastruktur; Sjur Tveite, Norsk Vann; Kjetil Flugund, Asker kommune; Per Øystein Funderud, Lier kommune; Per Ole Brubak, SINTEF; Stian Bruaset
Intelligente membransystemer for reservevannforsyning, IntelMEM.
Fjerning av naturlig organisk materiale fra overflatevann ved hjelp av intelligente membransystem-teknologi.
Mål:
- Utvikle intelligent membranteknologi (IntelMEM) som effektivt kan fjerne naturlig organisk materiale fra overflatevann, mens samtidig å sikre mikrobiologisk sikkerhet og overholdelse av andre kjemiske parametere som brukes til å vurdere kvaliteten på vann beregnet på forbrukere
- Validere og demonstrere IntelMEM-teknologien i det aktuelle miljøet til et vannbehandlingsanlegg som for tiden har utfordringer knyttet til å sikre reservevannforsyning på grunn av høy konsentrasjon av naturlig organisk materiale i de tilgjengelige vannkildene
- Etablere en demo-type av Living Lab som inkluderer fellesskap av praksis for sluttbrukere, forskere, teknologileverandører og offentlige organisasjoner
Prosjektbeskrivelse
IntelMEM prosjektet skal sikre folkehelsen og øke beredskapen til norske vannbehandlingsanlegg med effektiv reservevannforsyning. Prosjektet skal løse problemet om alternativ vannforsyning i kommuner av enhver størrelse som har tilgang til vannkilder med høyt innhold av naturlig organiske materiale. Prosjektet skal utvikle intelligent membransystem-teknologien som slår sammen avansert membran nanofiltrering (NF), prosessanalyse og -kontroll. Prosjektet skal bidra til helsemessig tryggere reservevannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann i små og store kommuner under klimaendringen som øker naturlig organiske materiale i vannkilder. Prosjektet organiserer Living Lab samarbeid mellom kommunene som sluttbrukere, FoU-miljø og vannindustri aktorer. Prosjektet skal etablere et fellesskap for membranpraksis (Community of Practice) for kunnskap utveksling og industriråd til FoU-miljø.
Prosjekteier: Sunnfjord kommune
- Kontaktperson: Zakhar Maletskyi, førsteamanuensis ved RealTek/NMBU. E-post: zakhar.maletskyi@nmbu.no
- Prosjektets varighet: Fase I 2022
- Tildelt beløp: 355 000 kr
- Prosjektpartnere: ScanWater; Georg Finsrud, Sogndal kommune; Gjert Aaberge Dahl, Vestvågøy kommune; Karl-Petter Johansen, Eksternt fagråd (Tyskland, USA, Canada, Japan)
Sensornettverk for overvåking av drikkevannsnett
Utvikling av sensorer som raskere, og med bedre presisjon, kan oppdage lekkasjer, og utvikle en algoritme for lokal vurdering av støysituasjonen i ledningsnett.
Mål:
- Utvikle prototype til en batteridrevet modul for akustisk vannlekkasjesøk
- Foreta støymålinger i vannledningsnettet for å utvikle en algoritme for lokal prosessering for vurdering av lekkasjer og som daglig kan oversende komprimerte nøkkeldata for videre analyse sentralt
- Lage et analyseverktøy sentralt som kan kombinere og nyttiggjøre nøkkeldata fra mange sensorer i et område
Prosjektbeskrivelse
Horten kommune er en kommune med ca. 27500 innbyggere som forbruker 3000000 m3 prosessert drikkevann per år. I dag forsvinner 23 % av dette vannet i grunnen uten å nå abonnent (landsgjennomsnitt 33 %). Horten Kommune og Vestfold Vann IKS har sett at mindre lekkasjer kan stå uoppdaget i lang tid. Det er til enhver tid mange lekkasjer i alle vannforsyningsnett. Ved normal drift, utgjør ikke disse lekkasjene noen stor risiko. Ved rørbrudd eller vedlikehold kan en risikere at vannledningsnettet i nærheten blir trykkløst. Poretrykket utenfor røret kan da bli høyere enn trykket inne i røret, noe som resulterer i innsug av forurenset vann. Rasjonale bak prosjektet er å minimere antall inntrengningspunkter, og å finne lekkasjer før de utvikler seg til brudd, og dermed også redusere faren for trykkløst drikkevannsnett. Sensormodulermåling på vannforsyningsnettet er i dag hyllevare, men disse er dyre (rundt Kr. 10000,-). Horten kommune ser behov for å plassere ut 500 –1000 sensorer. Dette vil bli en altfor kostbar løsning med dagens teknologi. Prosjektet skal 1) utvikle en pilotserie med sensorer som ved hjelp av en vibrasjons- eller trykksensor, både raskere og med bedre presisjon, vil kunne detekterer lekkasjer, 2) utvikle en algoritme for lokal vurdering av støysituasjonen i ledningsnettet og som daglig vil vurdere om det er en lekkasje eller ikke. Innovasjonen er en langt bedre deteksjonsgrad på et tidlig tidspunkt, og en langt mer presis angivelse av posisjon på lekkasjen allerede før lekkasjesøke-team sendes ut.
Prosjekteier: Horten kommune
- Kontaktperson: Håkon Stamgård, teknisk drift. E-post: hakon.stamgard@horten.kommune.no
- Prosjektets varighet: 03.01.2022 – 31.12.2022 (sjekk opp)
- Tildelt beløp: 710 000 kr
- Prosjektpartnere: Vestfold Vann IKS; Børge Bjørndahl, 7Sense Group AS; Frode Stensaa, Universitetet i Sør-Øst Norge (USN); Lars-Cyril Blystad
Tryggere vannforsyning gjennom økt bruk av vannstrømpe ved renovering av vannledninger
Prosjektet skal dokumentere egenskaper til vannstrømpe i bend for å sikre kjent levetid og fornyelsestakt
Mål:
- Å øke kunnskapen om egenskapen til vannstrømpe i ledninger med bend
Prosjektbeskrivelse
Hovedutfordringen for norsk drikkevannsforsyning og vannkvalitet er et gammelt ledningsnett med stort vedlikeholdsbehov som fører til stort lekkasjetap med fare for innsug av smittestoffer og andre farlige stoffer. Fornying og rehabilitering er derfor nødvendig for å sikre innbyggerne en trygg og helsemessig sikker vannforsyning. I dagens marked er det få fullstrukturelle vannstrømper tilgjengelig og bare to strømper er godkjent for bruk i Oslo og Norge. Strømpenes egenskaper er testet for rette strekk, mens de fleste ledningsstrekk har en eller flere bend. I bend vil strømpen rille seg i innersving og strekke seg i yttersving. Det har vist seg vanskelig å verifisere størrelsen på disse rillene ved bruk av dagens rørinspeksjon, og de mekaniske egenskapene til strømpen i bend er hverken dokumentert ei heller kjent. Dette må bli kjent for å sikre kjent levetid og rett fornyelsestakt. I prosjektet skal det bygges en testjigg som skal kunne gjenskape det som skjer under bakken i et strømpeprosjekt. Ved bruk av testjiggen skal man lett kunne installere, verifisere og teste strømper.
Prosjekteier: Oslo kommune
- Kontaktperson: Elisabeth Hovda, VAV. E-post: elisabeth.hovda@vav.oslo.kommune.no
- Prosjektets varighet: 01.01.2022 – 31.12.2022
- Tildelt beløp: 785 000 kr
- Prosjektpartnere: Ås kommune; Jan Fredrik Aarseth, Kjeldaas AS; Hendrik Pandman, Pipeliner AS; Tor Heggernes, Nasjonalt senter for vanninfrastruktur; Sjur Tveite, NMBU; Bjørn Solnes Skaar, Norsk Vann; Kjetil Flugund
Lytte etter vannlekkasjer
Utføring av enkle tester for å lytte etter vannlekkasjer i vannledninger med mikrofon samtidig som avløpsledninger filmes, for å optimalisere lekkasjesøk.
Mål:
- Å føre an med en helt ny dimensjon på lytting etter lekkasjer på vannledninger ved å utnytte allerede pågående arbeid med filming i avløpsledninger
Prosjektbeskrivelse
Avløpsledninger ligger i mange tilfeller kun 20-30 cm fra vannledning. Det betyr at man må kunne lytte etter vannlekkasjer samtidig som avløpsledninger filmes av andre driftsmessige årsaker. Ved å bruke mikrofon nede i avløpsnettet vil mye av den bakgrunnsstøyen som er ved marklytting på overflaten være borte. Med meget enkle midler kan man intensivere og optimalisere dette arbeidet, og målet må være å finne enda flere vannlekkasjer uten å øke bemanningen og innsatsen som gjøres på dette området i særlig grad. Det er tidligere gjort kartlegging av lydprofiler for ulike type vannlekkasjer (fra overflaten), og vi ønsker å gjennomføre enkle tester i første omfang for å dokumentere at dette er en mulig løsning.
Konkret planlegger vi å kartlegge kjente lekkasjelokaliteter som har tærehull, lekkasje på anboringer, tverrbrudd etc., og hvor disse vannledningene ligger nært avløpsledninger. Planen er å montere mikrofoner på vanlig filmutstyr (traktor) som benyttes for filming i avløpsledninger, og finne ut hva som er mulig å høre/lytte opp. Vi tror det vil være behov for å filtrere bort støy som f.eks. vann som renner i avløpsledningen, biler som kjører over kumlokk etc. Derfor er dette prosjektet initiert sammen med Sintef Akustikk i Oslo.
Prosjekteier: Tromsø kommune
- Kontaktperson: Jan Stenersen, TroVA AS
- Prosjektets varighet: 6 måneder (2022)
- Tildelt beløp: 320 000 kr
- Prosjektpartnere: Trondheim kommune; Tomas Eidsmo, Bergen kommune; Magnar Sekse, Stavanger kommune; Jarle Furre, Sandnes kommune; Kjersti Ohr, Kristiansand kommune; Terje Lilletvedt, Drammen kommune; Live Johannessen, Oslo kommune; Sigurd Grande, Fredrikstad kommune; Terje Johansen, Bærum kommune; Knut Bjarne Sætre, Vestfold Vann IKS; Erland Buøen, Godt Vann Drammensregionen (GVD); Arild Eek, TroVA AS; Jan Stenersen, Sintef Akustikk; Tor Arne Reinen
Overvåkning og optimalisering av vannuttak fra grunnvannsbrønner i fjell
Prosjektet skal sikre stabil vannforsyning og bedre kontroll på utnyttelsesgraden gjennom bruk av sensorer og loggere på eksisterende grunnvannsbrønner
Mål:
- Å sikre trygg og stabil vannforsyning fra grunnvannsbrønner i fjell
Prosjektbeskrivelse
Grunnvannsbrønnene til Sander Vannverk ble etablert i 1980, hvor de fleste grunnvannsbrønnene er grunnvannsbrønner i fjell. I dag utfører Rakkestad kommune manuelle målinger av brønnene sine for å sjekke vannstanden, som innebærer mye bruk av interne ressurser. Ved å implementere sanntidsmålinger kan Rakkestad utnytte brønnene sine bedre, og bruke sine interne ressurser bedre.
Klimaendringene medfører at det blir flere ekstreme nedbørs- og tørkeperioder, og det er i tørkeperiodene hvor det er viktig å ha kontroll på brønnene sine til enhver tid. Måles brønnene manuelt, er det ikke mulig å kontrollere om brønnene går tørre ved krevende perioder.
I første omgang vil Rakkestad kommune innhente en rekke tilbydere av denne tjenesten som allerede finnes i markedet. Det er en rekke ulike leverandører som leverer den slags utstyr, og Sweco sin rolle vil være å bistå Rakkestad kommune med at de innhenter riktig type utstyr til prosjektet og bistå med ekspertise inn mot analysearbeidet.
Prosjektet skal ha en varighet over et år. Første del vil være å innhente data og se om en kan finne kapasiteten til brønnene ved hjelp av mange års erfaring med drift, sammen med de nye dataene. Andre del vil gå med til å optimalisere utnyttelsesgraden av hver enkelt brønn, med grunnlag i analysedata fra måleutstyret.
Prosjekteier: Rakkestad kommune
- Kontaktperson: Terje Høidal, terje.hoidal@rakkestad.kommune.no
- Prosjektets varighet: 1 år
- Tildelt beløp: 280 000 kr
- Prosjektpartnere: Sweco Norge
