Protozoer i drikkevann
Publisert
Cryptosporidium
Cryptosporidium har vært registrert som årsaken til noen av de største vannbårne utbruddene i senere tid. Det finnes flere arter av Cryptosporidium, men det er særlig C. hominis (smitter vanligvis bare mennesker) og C. parvum (smitter mennesker og andre dyr, spesielt kalver og lam) som forårsaker infeksjoner hos mennesker.
Cryptosporidium har en direkte livssyklus og smitter via oocyster (robuste overlevelsesstadier), som produseres i tarmen hos dyr eller mennesker. Som andre fekale smittestoffer, kan oocystene smitte både direkte og indirekte via drikkevann og badevann, og vanningsvann kan være kilde til kontaminering av grønnsaker.
Infeksjon med Cryptosporidium kan føre til diaré. Sykdom er som regel selvbegrensende, men hos barn som ennå ikke har utviklet tilstrekkelig immunforsvar, og hos personer med nedsatt immunforsvar, kan sykdommen bli mer alvorlig.
Cryptosporidium oocyster i vann synes å være til stede over alt, og kan forekomme i høy konsentrasjon i vannforekomster med høy belastning med fekal forurensning. I Norge ble større vassdrag samt drikkevannskilder i områder med stor jordbruksaktivitet undersøkt. Cryptosporidium oocyster ble påvist i 25 % av de undersøkte drikkevannskildene, i en konsentrasjon på 1-3 oocyster per 10 liter (15). Sannsynligvis finnes de i lav konsentrasjon i de fleste vann og vassdrag. I 2009 gjorde Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) en analyse av risikoen for forekomst og utbrudd forårsaket av parasitter i drikkevann i Norge. Risikovurderingen konkluderte med at «de fleste i Norge ikke blir eksponert for parasitter i drikkevannet til daglig under normale forhold, og at vannbehandling som reduserer parasittinnholdet med minst 99 % fører til en god beskyttelse mot eksponering for parasitter i norsk drikkevann» (16).
Konsekvenser av tilstedeværelse av Cryptosporidium i drikkevann er vel dokumentert. Parasittene er ekstremt motstandsdyktige overfor oksiderende desinfeksjonsmiddel som klor, men UV-bestråling er derimot svært effektivt i inaktiveringen av oocystene til Cryptosporidium (1). Membranfiltrering er også effektivt for fjerning av Cryptosporidium oocyster.
Entamoeba histolytica
Entamoeba histolytica er en amøbe som forårsaker diarésykdom (amøbedysenteri), leversykdom eller kronisk infeksjon uten tydelige symptomer. Smitte er gått tilbake i de industrialiserte landene, ikke minst på grunn av at renseanlegg for kloakkvann er blitt mer utbredt. Parasitten forekommer i alle klimasoner, men spesielt i tropiske og subtropiske strøk. Reservoar for amøben er mennesker og den skilles ut i avføring (1).
Utbrudd av dysenteri var forholdsvis vanlig i Norge på 1700- og 1800-tallet. I dag opptrer denne amøbeinfeksjonen vanligvis som importtilfeller. Verdens helseorganisasjon har beregnet at E. histolytica årlig forårsaker ca. 100 000 dødsfall på verdensbasis. Vannbårne utbrudd er registrert også i industrialiserte land, bl. a. i Sverige i 1986 (17).
Smitte av E. histolytica gjennom drikkevann har blitt påvist. Cystene er relativt motstandsdyktige mot klor som desinfeksjonsmiddel, E.coli som indikator for tilstedeværelse av E. hitsolytica er derfor ikke egnet. Forebygging av smitte av E. histolytica inkluderer beskyttelse av råvannskilde mot tilførsel av avløpsvann, samt tilstrekkelig desinfeksjon og beskyttelse mot inntrengning av avløpsvann ved distribusjon av drikkevannet (1).
Giardia
Giardia har vært assosiert med vannbårne utbrudd i over 30 år og er identifisert som en av de vanligste årsaker til vannbårne utbrudd på verdensbasis. Parasitten forekommer i alle land, men er spesielt utbredt i tropiske områder, der over 50 % av befolkningen kan være smittet. Det foreligger flere ulike arter av Giardia, men kun Giardia lamblia (= G. duodenalis eller G. intesinalis) smitter mennesker og varmblodige dyr.
I Norge hadde vi ikke hatt kjente sykdomsutbrudd forårsaket av vannbåren smitte av Giardia inntil høsten 2004. Det ble da registrert et utbrudd i Bergen som medførte at ca. 6000 personer ble syke. Årsaken til smitten var akutt fekal forurensning av vannkilden Svartediket som forsyner de sentrale deler av Bergen. Etter kraftig nedbør i slutten av august ble det registrert høye verdier av E. coli i råvannet. Eneste behandling av vannet var klorering. Klor har ikke desinfiserende effekt overfor parasitter, så disse har overlevd selv om desinfeksjonen var effektiv overfor indikatororganismene.
Etter at det ble kjent at Giardia og Cryptosporidium kunne smitte via vann, er deres utbredelse i vann og vassdrag blitt gjenstand for undersøkelse i mange land. VKMs risikovurdering fra 2009 viste at selv om Giardia er blitt påvist i råvannskilder i Norge, er forekomsten lav (15) og det er liten risiko for sykdom med denne parasitten dersom det benyttes fungerende desinfeksjonsmetoder (16).
Giardiacyster er mer motstandsdyktige enn koliforme bakterier mot oksiderende desinfeksjonsmiddel som klor, men inaktiveres ved UV-bestråling. Membranfiltrering er også effektivt for fjerning av Giardiacyster.
Mikrosporidier
Flere arter av mikrosporidier kan forekomme hos mennesker. Ennå vet en relativt lite om forekomsten hos mennesker og hva de har å si i form av sykdom. De ble tidligere ansett som ufarlige for mennesker, men i den senere tid er det blitt dokumentert at de kan være opportunistisk patogene, og fremkalle alvorlig sykdom hos immunsvekkede personer, i form av vedvarende diaré og vekttap.
Selv om det er få utbrudd rapportert som følge av smitte av mikrosporidier, antar man at smitte via konsum av drikkevann kan være mulig. De danner resistente overlevelsesformer som kalles sporer, som er 2-3 µm store. Mikrosporidiene er relativt små, og fjernes mest sannsynlig ikke ved filtrering (1). Lite er kjent om effekten av vannbehandlingsprosesser på mikrosporidier. På grunn av manglende opplysninger om følsomheten for desinfeksjonsmidler (klor og UV) er det usikkert om E.coli er egnet som indikator for disse mikrobene (1).
Toxoplasma gondii
Denne protozoen er en vevsparasitt med katt som endevert og de fleste virveldyr som mellomvert. Den er utbredt i hele verden. Oocyster dannes i kattens tarm og skilles ut med avføring. Fordi katters avføring vanligvis ikke føres ut i vann, er ikke vann noen viktig smittevei. Smitten kan imidlertid føres ut i vassdrag med overvann etter regnskyll i byområder. Når andre dyr eller mennesker får i seg disse oocystene, ender de opp som «sovende cyster» i muskler og hjernevev.
Forurenset drikkevann har blitt påvist som en kilde til utbrudd av toxoplasmose, men lite er kjent om effekten av vannbehandling på toxoplasma. Oocystene er imidlertid større enn Cryptosporidium oocyster så de vil mest sannsynlig fjernes ved filtrering. Klor er trolig ikke effektivt mot Toxoplasma-oocyster, men UV-bestråling over 20 mJ/cm2 er vist å være effektivt (18).