Sopp i drikkevann
Oppdatert
Sopper er en variert gruppe organismer. Noen arter er tilpasset et liv i vann. Også arter som først og fremst lever på land kan finnes i vann.
Arter som kan gi sykdom eller allergiske reaksjoner er påvist i vann [1]. I norsk drikkevann er det funnet en rekke sopparter, særlig muggsopp av artene Penicillium, Trichoderma og Aspergillus [2].
Soppsporer er relativt resistente mot klorforbindelser, og sporer som slipper gjennom vannbehandlingen kan vokse i drikkevannet. Sopp er også en sannsynlig kilde til avvikende lukt og smak i drikkevann [3], og muggsopp kan gi betydelig lukt. UV-bestråling er langt mer effektivt mot soppsporer enn klorering [4].
Eksponering
Omfanget av sopp i norsk drikkevann er ukjent, men det er rimelig å anta at sopp ikke er uvanlig i vannet [1]. De fleste større norske vannverk behandler vannet med UV-bestråling, noe som sannsynligvis reduserer risikoen for vekst av sopp i drikkevannsforsyningen.
Helseeffekter
Noen sopper som produserer toksiner har blitt påvist i drikkevann. I de fleste tilfeller blir toksinene fortynnet slik at de sannsynligvis ikke utgjør en helserisiko [1]. Det er også lite trolig at sopp i seg selv når høye nok konsentrasjoner til å utgjøre en helserisiko, men immunsupprimerte personer kan være mer utsatt for infeksjoner [3]. Dersom det er mye sopp i vannet kan inhalasjon av aerosoler under dusjing være en utfordring, og matvarer som kommer i kontakt med vannet kan også bli kontaminert [5].
Grenseverdier
Det er ingen grenseverdier eller tiltaksgrenser for sopp i drikkevannsforskriften [6]. Sopp er heller ikke inkludert i regelverk for drikkevann fra EU (direktiv [EU] 2020/2184). WHO omtaler ikke sopp i drikkevann i sin veiledning til drikkevannskvalitet [7].