Indikatorer på mikrobiologisk forurensning i drikkevann
Oppdatert
Her finner du informasjon om mikrobiologiske analyser av drikkevannet og hva resultatene kan bety.
Indikatororganismer kan tyde på forurensning fra avføring
Mikroorganismene som oftest fører til sykdom fra drikkevannet, finnes i avføringen fra mennesker og dyr. Det er ikke praktisk å overvåke alle disse mikroorganismene. For å undersøke om vannet kan være forurenset av avføring, såkalt fekal forurensning, er det vanlig å analysere for indikatororganismer, bakterier som finnes i avføring, men som i seg selv sjelden eller aldri er sykdomsfremkallende [1]. De vanligste indikatorene er Escherichia coli (E. coli), intestinale enterokokker, koliforme bakterier, Clostridium perfringens og kimtall. Hvis en indikator blir påvist, er det en risiko for at det kan finnes sykdomsfremkallende mikroorganismer også.
Mikrobiologiske analyser av drikkevann
Drikkevannsforskriften har minstekrav til analyser for mikrobiologiske indikatorer, og angir også hva som er avvik [2]. Forskriften skiller mellom grenseverdier og tiltaksgrenser. Hvis det blir påvist høyere verdier, kan det være nødvendig med tiltak for å undersøke årsaken til avviket og redusere risikoen for at det kan utgjøre en helsefare. Dette er nærmere beskrevet i veiledningen til drikkevannsforskriften.
Mikrobiologiske analyser er øyeblikksbilder og klarer ikke alltid å påvise avvik ved hendelser som fører til forurensning av vannet. Resultatene bør ses i sammenheng med andre forhold som kan påvirke drikkevannskvaliteten. Ved avvik er det viktig å forstå hva resultatet betyr, og tiltakene bør være tilpasset situasjonen.
E. coli
Bakterien E. coli finnes i store mengder i avføringen til mennesker og dyr. Den blir kun påvist ved fekal forurensning. Noen typer kan forårsake diaré, og selv om de hovedsakelig overføres via mat, er det også eksempler på smitte fra drikkevann [1].
E. coli i vannprøver
Påvisning av E. coli i drikkevann er en sikker indikator på fekal forurensning. Bakterien kan overleve i en kort periode, men ikke formere seg, i drikkevann [3]. Påvisning indikerer derfor at forurensningen sannsynligvis har skjedd ganske nylig. Resultatet forteller ikke om påvist E. coli er sykdomsfremkallende, men sannsynligheten er liten [1].
Grenseverdien for E. coli i drikkevannsforskriften er 0 CFU/ml [2]. Hvis bakterien blir påvist, bør den ansvarlige sette inn tiltak med det samme for å unngå at mulig forurenset drikkevann kan føre til sykdomstilfeller, undersøke hvorfor vannet kan ha blitt forurenset, og utbedre avvik [1]. Et mye brukt strakstiltak er å anbefale abonnentene å koke drikkevannet [4].
Intestinale enterokokker
Intestinale enterokokker er en gruppe bakterier som finnes i avføringen fra mennesker og varmblodige dyr. De er relativt resistente mot klorbehandling og finnes i store mengder i kloakk [1]. De har også blitt påvist i jordsmonn [5].
Intestinale enterokokker i vannprøver
De fleste arter intestinale enterokokker kan ikke formere seg i vann, men kan overleve lenger enn E. coli. Derfor kan intestinale enterokokker bli påvist ved fekal forurensning uten at E. coli blir påvist. Enterokokker er sannsynligvis også en bedre indikator på virus enn E. coli [6].
Grenseverdien for intestinale enterokokker i drikkevannsforskriften er 0 CFU/100 ml [2]. Funn i vannprøver tyder på fekal forurensning, og tiltak bør iverksettes umiddelbart [1].
Koliforme bakterier
Koliforme bakterier er en variert gruppe bakterier som kan vokse i tarmen hos mennesker og dyr, og som også finnes i vann og jord. Noen arter kan overleve og formere seg i drikkevann. Koliforme bakterier utgjør lav risiko for sykdom, unntatt hos utsatte grupper med kraftig nedsatt immunforsvar [1].
Koliforme bakterier i vannprøver
Funn av koliforme bakterier i drikkevannet indikerer en endring i vannkvaliteten som kan skyldes f.eks. svikt i vannbehandlingen, forekomst av biofilm i rørnettet, eller innsug av forurensninger i distribusjonssystemet. Siden de kan vokse i miljøet er de ikke en pålitelig indikator på fekal forurensing [1].
Ved funn av koliforme bakterier er det mulig å artsbestemme bakteriene. Artsbestemmelse kan være tidkrevende uten å gi nyttig informasjon. I de fleste tilfeller er det viktigere å sette inn tiltak for å undersøke og utbedre avviket enn å artsbestemme.
Tiltaksgrensen for koliforme bakterier i drikkevannsforskriften er 0 CFU/100 ml [2]. Ved avvik bør årsaken avdekkes. Det er særlig viktig å undersøke at vannbehandlingen fungerer som forutsatt. Generelt bør ikke funn av koliforme bakterier være grunnlag for å sende ut kokeanbefaling, med mindre andre forhold eller avvik gjør det nødvendig.
Clostridium perfringens
Clostridium perfringens er relativt vanlig i tarmfloraen hos mennesker, vanligvis ved langt lavere nivåer enn E. coli. Hos enkelte dyrearter er den vanligere enn hos mennesker. Bakterien formerer seg ikke i vann, men kan danne sporer, et overlevelsesstadium som kan overleve lenger i vann enn de fleste andre bakterier. Sammenlignet med bakterier er sporene svært motstandsdyktige mot klor og UV-bestråling. Både sporene og levende bakterier finnes alltid i kloakk. Bakterien kan forårsake matforgiftning, men smitter ikke via vann [1].
C. perfringens i vannprøver
De hardføre sporene har lignende overlevelsesevne som parasitter, for eksempel Giardia og Cryptosporidium. C. perfringens er derfor en mulig indikator på at det kan finnes parasitter i vannet, og ved påvisning bør den ansvarlige vurdere å analysere videre for parasitter [2].
Siden bakterien overlever mye lenger enn både E. coli og intestinale enterokokker i vann, er den også en indikator på eldre fekal forurensning [1].
Tiltaksgrensen for C. perfringens i drikkevannsforskriften er 0 CFU/100 ml [2]. Funn av bakterien alene, uten funn av parasitter i oppfølgingsprøver, er ikke nødvendigvis grunnlag for å sende ut kokeanbefaling. Det er derimot viktig å gjøre en helhetsvurdering av hva som kan være årsaken til funnet.
Kimtall
Kimtall påviser forskjellige mikroorganismer som bakterier og sopp. Analysemetoden kan fange opp organismer som er motstandsdyktige mot desinfeksjon og som kan formere seg i drikkevannet. Bare en liten del av mikroorganismene i vannet blir påvist uten å fortelle hvilken art eller type organisme det er snakk om. Resultatet viser heller ikke om avviket stammer fra en forurensningskilde eller om det er påvist mikroorganismer som kan ha formert seg i drikkevannet. Siden drikkevannet ikke er sterilt er det ikke helt uvanlig å få utslag på kimtallsanalyser [1].
Kimtall i vannprøver
Kimtallet kan brukes for å kontrollere desinfeksjonseffekten ved å sammenligne nivåene i råvann og drikkevann, og til dels for å overvåke begroing i distribusjonssystemet. Analysen viser kun mikroorganismer i vannet og ikke de som ligger i biofilm og sedimenter, men høyt utslag på kimtall eller flere utslag over tid indikerer at det kan være slam- og biofilmdannelse [1].
Tiltaksgrensen for kimtall i drikkevannsforskriften er 100 CFU/ml og ingen unormale endringer [2]. Ved funn over tiltaksgrensen eller plutselige endringer bør årsaken undersøkes.
