Bakterier i drikkevann
Oppdatert
Acinetobacter
Acinetobacter spp. finnes overalt i jordsmonn, vann og kloakk. Den er ikke uvanlig å finne i behandlet drikkevann heller, men det er lite som tyder på at det er en sammenheng med sykdomstilfeller. Man kjenner heller ikke til at denne bakterien kan gi mage-tarmsykdom hos friske mennesker, men den kan utgjøre en risiko for immunsvekkede personer. Den kan derfor være en utfordring spesielt i vanndistribusjonssystemer på sykehus. Acinetobacter spp. er sensitiv for klor. E. coli er ikke en god indikator denne bakterien [1].
Aeromonas
Aeromonas spp. har sitt naturlige reservoar i jord og vann. Den finnes også i matvarer som kjøtt, fisk og melk. Den er påvist i både fersk- og brakkvann, og i behandlet drikkevann. Vann med bakteriene kan forurense matvarer. WHO konkluderer med at selv om aeromonasbakterier ikke er uvanlig å påvise i drikkevannsprøver, er smitte fra drikkevann sjeldent. E. coli er ikke en god indikator for Aeromonas spp. fordi bakterien også forekommer naturlig, ikke bare i fekal forurensning [1].
Arcobacter
Arcobacter spp. er beslektet med Campylobacter spp. og har vist seg å kunne infisere mennesker [2]. Den kan overføres med matvarer og vann og er påvist i en rekke forskjellige miljøer, inkludert avføring, matvarer og vannforekomster, og også i behandlet drikkevann [3]. Det er uklart om den kan smitte fra person til person. Smitte fra matvarer er vanligst [4]. Bakterien er relativt sensitiv for klor og kan overleve en periode i vann [5].
Campylobacter
Campylobacter spp. er en av de vanligste årsakene til gastroenteritt verden over. Den kan tilføres naturlige vannforekomster med kommunalt avløpsvann, med avløpsvann fra slakterier, og med fugler på eller i nærheten av innsjøer. Ville dyr og kjæledyr er generelt en viktig kilde til disse bakteriene. Husdyr på beite og spredning av fersk husdyrgjødsel nær overflatekilder eller utilstrekkelig beskyttede grunnvannskilder utgjør også en smitterisiko.
Drikkevann forurenset med Campylobacter spp. er en viktig smittekilde. E. coli fungerer som indikator for Campylobacter spp [1].
Escherichia coli (E. coli), sykdomsfremkallende varianter
E. coli benyttes som indikator på forurensning med avføring fordi den er så utbredt i tarmfloraen hos mennesker og varmblodige dyr, og fordi bakterien ikke har noe annet naturlig reservoar. Noen E. coli-varianter er sykdomsfremkallende (patogene), vanligvis som smitte fra mat.
Drikkevann med fekal forurensing kan også inneholde patogene E. coli-varianter som kan forårsake sykdom. Bruk av E. coli som indikatorbakterie er en egnet indikator for mulig tilstedeværelse av patogene varianter.
Flavobacterium
Flavobacterium spp. er en relativt stor bakterieslekt med arter som er vidt utbredt i jord og vann. De er også påvist i behandlet drikkevann [6]. Kun noen få arter er patogene, og de forårsaker sjelden sykdom. Flavobacterium spp. kan tåle høye klordoser [7].
Francisella tularensis (tularemi/harepest)
Bakterien kan smitte mennesker, vanligvis gjennom direktekontakt med dyr som bærer bakterien eller flåttbitt, forårsaker sykdommen tularemi, også kalt harepest. Smitte kan også komme fra forurenset vann [8], f.eks. brønner med døde dyr. F. tularensis er ikke en tarmbakterie, og derfor er ikke fekale indikatorbakterier egnet som indikator.
Helicobacter pylori
Denne bakterien er satt i sammenheng med betennelsesreaksjoner i fordøyelsessystemet. H. pylori er påvist i overflatevann og overflatenære grunnvannsforekomster. Omfanget av smitte fra drikkevann er allikevel uklart. Selv om det er lite sannsynlig at bakterien vokser i naturlige vannforekomster, er det påvist at den overlever tre uker i biofilm og opp til 20-30 dager i overflatevann. E. coli har kortere overlevelse enn H. pylori i vann og er derfor ikke en pålitelig indikator [1].
Klebsiella
Klebsiella spp. finnes både i tarmen hos varmblodige dyr og mennesker, på plantemateriale under nedbrytning, og i vann. Klebsiella spp. er ikke en kilde til mage-tarmsykdom eller helserisiko ved inntak av drikkevann [1].
Legionella
Legionellabakterier finnes i de fleste ferskvannsforekomster og i jord. Bakterien kan vokse både i biofilm i interne vannledninger og i sedimentert slam i f.eks. varmtvannstanker, men spesielt inne i encellede mikroorganismer som amøber og protozoer. Legionellabakterier kan forårsake alvorlig lungebetennelse kalt legionærsykdom, eller pontiacfeber, med et mildere, influensalignende sykdomsforløp. Legionella spp. kan kun smitte via aerosoler som trekkes ned i lungene og smitter ikke ved at man drikker vann eller fra person til person [1].
Listeria
Flere arter i slekten Listeria spp. finnes i avføringen til mennesker, husdyr, ville dyr og fugler, og på plantemateriale. L. monocytogenes er den mest patogene arten. Smitte fra vann kan skje indirekte hvis forurenset vann infiserer mat som deretter kan gi matbårne infeksjoner [9].
Listeria spp. overlever lenger i vann og kloakk enn E. coli og andre tarmbakterier [10]. Fravær av tarmbakterier er lite egnet som kontroll på om vannet er fritt for Listeria spp.
Mycobacterium
Ikke-tuberkuløse, tidligere kalt atypiske, arter av Mycobacterium spp. kan forekomme naturlig i vann. Bakteriene kan forårsake en rekke infeksjoner som påvirker mange organer. De kan også smitte fra drikkevann, selv om omfanget er ukjent. Bakteriene er relativt motstandsdyktige mot desinfeksjonskjemikalier. E. coli er ikke en god indikator for Mycobacterium spp. [1].
Pseudomonas aeruginosa
Bakterier i slekten Pseudomonas spp. er vidt utbredt i jord, ferskvann og sjøvann, hvor de er aktive i nedbrytning av organisk stoff. P. aeruginosa er spesielt knyttet til smitte via vann, særlig i helseinstitusjoner, men det er ingen grunnlag for å si at den er en generell kilde til vannbårne infeksjoner fra drikkevann. Bakterien kan forårsake magebesvær, luftveisinfeksjoner, og infeksjoner i sår, samt i øyne, ører og urinveier. Personer med svekket immunforsvar er spesielt utsatt. I kommersielt produsert flaskevann kan er bakterien satt i sammenheng med lukt- og smaksproblemer. P. aeruginosa er relativt følsom for desinfeksjon. Siden den er en miljøbakterie er ikke E. coli en egnet indikator [1].
Salmonella
Salmonellabakterier er utbredt i miljøet. Den vanligste veien inn i drikkevannet er fra avføringen til smittebærende mennesker og dyr. Forurenset vann kan gi infeksjoner hos mennesker og infisere matvarer. Infeksjoner kan føre til gastroenteritt, sepsis eller tyfoidfeber. E. coli er en rimelig god indikator for mulig tilstedeværelse av salmonellabakterier [1].
Shigella
Shigella spp. kan forårsake alvorlig mage-tarminfeksjoner, inkludert bakteriell dysenteri, hovedsakelig i land med dårlig hygieniske forhold. Shigella spp. overlever ikke lenge vann, og tilstedeværelse tyder på en nyere fekal forurensning.
E. coli er en pålitelig indikator for Shigella spp. i vann. Shigella spp. og E. coli har lignende følsomhet overfor desinfeksjonsmidler [1].
Vibrio cholerae
Vibrio spp. har flere patogene arter. V. cholerae, som kan forårsake kolera, er den eneste med betydning for vannbårne utbrudd. Utbrudd er svært sjelden i industrialiserte land etter innføring av effektive metoder for desinfeksjon av drikkevann og for kloakkhygiene. E. coli er ikke en pålitelige indikator for V. cholerae [1].
Yersinia
Bakterieslekten Yersinia spp. er vidt utbredt i miljøet, og inneholder arter som kan forårsake sykdom hos mennesker og dyr. De fleste artene som er påvist i drikkevann er sannsynligvis ikke patogene. Vern av råvannskilden er spesielt viktig for å unngå Yersinia spp. i vannet, siden den mest sannsynlige kilden er avføring og døde dyr.
Yersinia spp. kan overleve lenge i vann, og enkelte stammer kan også formere seg. E. coli er dermed ikke en god indikator for mulig forekomst av Yersinia spp. Desinfeksjon med klor eller UV-bestråling er effektivt mot Yersinia spp. [1].