Hopp til hovedinnhold
FHI logo

Enterokokker resistente mot vankomycin (VRE) og/eller linezolid (LRE)

Oppdatert

Enterokokker er bakterier som finnes naturlig i tarmen og i stor grad kan være resistente mot ulike typer antibiotika.

Beskrivelse av forekomst i Norge til og med 2023

I 2023 mottok MSIS melding om 151 personer med resistente enterokokker (tabell 4). Det var en økning i antall personer på 41 prosent sammenliknet med 2022. Insidensraten var 2,8 per 100.000 personår.  

Forekomsten av resistente enterokokker har variert med utbrudd fra år til år (figur 21 og 22). Av de resistente enterokokkene ble 86 (57%) personer meldt med vankomycinresistente enterokokker (VRE), 63 (42%) personer med linezolidresistente enterokokker (LRE) og 3 (2%) personer med enterokokker som var resistent mot både vankomycin og linezolid (LVRE).

For VRE var det en økning i antall personer på 21 prosent sammenliknet med 2022. Av personene med VRE ble 71 (83 %) meldt med bærerskap og 14 (16 %) med infeksjon, hvorav 2 (14 %) med blodbaneinfeksjon (figur 24 og 25). Til sammen 43 personer (50 %) ble meldt som antatt smittet i utlandet, 19 (22 %) som antatt smittet i Norge og 24 (28 %) hadde ukjent smittested.

Etter en betydelig reduksjon under pandemien, som trolig hadde sammenheng med nedgang i utenlandsreiser, er forekomsten av VRE nå økende selv om den er lavere enn i årene før pandemien. Andelen blodbaneinfeksjoner er lav. Det er store regionale forskjeller som kan forklares med utbrudd i Helse Vest og Helse Sør-Øst (figur 26).

For LRE var det en økning i antall personer på 91 prosent sammenliknet med 2022. Av personene med LRE ble 21 (33 %) meldt med bærerskap og 42 (67 %) med infeksjon, hvorav 4 (10 %) med blodbaneinfeksjon (figur 24). Til sammen 3 (5 %) personer ble meldt som antatt smittet i utlandet, 36 (58 %) ble meldt som antatt smittet i Norge, og 24 personer (38 %) hadde ukjent smittested.

Forekomsten av LRE er fortsatt lav, men det har vært en bekymringsfull økning siden 2021. Økningen ses hovedsakelig i Helse Sør-Øst (figur 27). Andelen personer med LRE-infeksjon var høyere enn andelen med bærerskap, noe som skilte seg fra VRE der andelen infeksjoner var lav. Dette kan ha sammenheng med at det ikke er etablert screeningmetode for LRE og at flere kliniske isolater testes for linezolidresistens i tråd med nasjonale anbefalinger. 

Tabeller

Tabell 4. Antall personer meldt til MSIS med resistente enterokokker (VRE, LRE og LVRE) i perioden 2012-11.11.2024. 

År 

2012 

2013 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

2021 

2022 

2023 

2024 (t.o.m. 11.11.2024)

VRE 

167 

117 

109 

77 

130 

373 

251 

203 

71 

33 

71 

86 

198

LRE 

3 

1 

1 

3 

8 

7 

6 

13 

10 

16 

33 

63 

36

LVRE 

1 

0 

0 

1 

1 

0 

2 

2 

1 

0 

4 

3 

9

Totalt* 

171 

118 

110 

81 

139 

379 

259 

218 

82 

49 

107 

151 

242

*Ved beregning av totalt antall personer med resistente enterokokker, er hver person telt med kun én gang innenfor 12 måneder selv om personen er meldt med flere påvisninger av resistente enterokokker samme år.
Kilde: MSIS, FHI

Figurer

Figur 21. Antall personer per 100.000 personår med resistente enterokokker meldt til MSIS i perioden 2008-11.11.2024 fordelt på VRE, LRE og LVRE.

Figur 21. Antall personer per 100.000 personår med resistente enterokokker meldt til MSIS i perioden 2008-11.11.2024 fordelt på VRE, LRE og LVRE.

 Kilde: MSIS, FHI

Figur 22. Antall personer per 100.000 personår med resistente enterokokker (VRE, LRE og LVRE) meldt til MSIS i perioden 2008-11.11.2024 fordelt på bærerskap og infeksjon*

Figur 22. Antall personer per 100.000 personår med resistente enterokokker (VRE, LRE og LVRE) meldt til MSIS i perioden 2008-11.11.2024 fordelt på bærerskap og infeksjon*

*Før 2015 ble det ikke registrert smittestatus (bærerskap eller infeksjon) for resistente enterokokker i MSIS.
Kilde: MSIS, FHI

Figur 23. Antall personer per 100 000 personår med resistente enterokokker (VRE, LRE og LVRE) meldt til MSIS i perioden 2008-11.11.2024 fordelt på antatt smittested.

Figur 23. Antall personer per 100 000 personår med resistente enterokokker (VRE, LRE og LVRE) meldt til MSIS i perioden 2008-11.11.2024 fordelt på antatt smittested.

 Kilde: MSIS, FHI

Figur 24. Antall personer per 100 000 personår med VRE eller LRE meldt til MSIS i perioden 2008-11.11.2024 fordelt på bærerskap og infeksjon*

Figur 24. Antall personer per 100 000 personår med VRE eller LRE meldt til MSIS i perioden 2008-11.11.2024 fordelt på bærerskap og infeksjon*

*Før 2015 ble det ikke registrert smittestatus (bærerskap eller infeksjon) for resistente enterokokker i MSIS. 
Kilde: MSIS, FHI

Figur 25. Antall personer per 100 000 personår meldt til MSIS med infeksjon med VRE i perioden 2015-2023 fordelt på urinveisinfeksjoner og blodbaneinfeksjoner

Figur 25. Antall personer per 100 000 personår med infeksjon med VRE meldt til MSIS i perioden 2015-2023 fordelt på urinveisinfeksjoner og blodbaneinfeksjoner.

Kilde: MSIS, FHI

Figur 26. Antall bakterieisolater med vankomycinresistente enterokokker (VRE) meldt til MSIS i perioden 2008-11.11.2024 fordelt på helseregion.

Figur 26. Antall bakterieisolater med vankomycinresistente enterokokker (VRE) meldt til MSIS i perioden 2008-11.11.2024 fordelt på helseregion.

Kilde: MSIS, FHI

Figur 27. Antall bakterieisolater med linezolidresistente enterokokker (LRE) meldt til MSIS i perioden 2012-11.11.2024 fordelt på helseregion.

Figur 27. Antall bakterieisolater med linezolidresistente enterokokker (LRE) meldt til MSIS i perioden 2012-11.11.2024 fordelt på helseregion.

Kilde: MSIS, FHI

 

Publisert |Oppdatert
Fant du det du lette etter?