Tørrfruktsmalmott
Oppdatert
Tørrfruktsmalmott (Plodia interpunctella) gjør stor skade på lagrede matvarer over hele verden. Motten foretrekker varmt klima, så i Norge er den kun et skadedyr innendørs. Larven lever i en lang rekke tørre planteprodukter som tørket frukt, nøtter, korn, frø, sjokolade og krydder. Motten opptrer i lagre, næringsmiddelbedrifter og bolighus.
Utseende
Tørrfruktsmalmott, tidligere kalt tørrfruktmøll, er en liten sommerfugl i insektfamilien mott (Pyralidae). Voksne tørrfruktsmalmott er 8-10 mm lange og har et vingespenn på omlag 16 mm (1). I hvile holdes vingene taklagt over kroppen. Forvingene har et karakteristisk mønster som gjør motten lett å kjenne igjen (figur 1). Den ytre halvdelen av vingene er kobberrøde eller mørkegrå, mens den indre delen av vingene er lys grå eller lys gul. Mellom de to feltene har vingene et mørkt bånd. Tørrfruktsmalmott med slitte vinger (vingeskjell slitt av) kan imidlertid være mer ensfarget og vanskeligere å kjenne igjen.
Larvene blir 9-19 mm når de er utvokste (1). De har en rødbrun hodekapsel. Kroppen er ofte hvitaktig, men fargen kan variere fra rosarød-, gul- til grønnaktig. Fargen er avhengig av hva larvene spiser. Nyklekte larver er bare litt over 1 mm lange, og siden de samtidig er gjennomsiktige, er de svært vanskelige å få øye på (1).
Utbredelse
Tørrfruktsmalmott finnes på alle verdens kontinenter bortsett fra Antarktis, men er av størst betydning i varmere strøk (2). Arten fraktes rundt i hele verden med infiserte matvarer. I Norge ble tørrfruktsmalmott første gang observert i 1920. Motten er vanlig innendørs over hele landet.
Forekomst
Tørrfruktsmalmott er blant våre minst kresne næringsmiddelskadedyr, og de kan leve av en lang rekke plantebaserte tørrvarer. Larvene kan bl.a. spise nøtter, mandler, rosiner og andre tørkede frukter og grønnsaker, korn og kornprodukter, kakao, sjokolade, kaffe, te, krydder, frøvarer (inkludert fuglefrø) og dyrefôr (1;3). Motten opptrer ikke bare på lager, men trives også i bearbeidede matvarer i matproduksjonen (4). Den kan trenge seg inn i ferdigpakkede matvarer og følger dermed med til butikk og private kjøkken (5).
Livssyklus og levevis
Omtrent tre dager etter at hunnen har klekket kan hun begynne å legge egg (5). Hun legger eggene om natten i klynger på 39-274 egg, og legger totalt mellom 150 og 400 egg (5). Hunnen legger eggene direkte på matvaren eller i nærheten dersom maten er pakket inn (4). Det må være over 15 °C for at eggene skal klekke, og ved 20 og 30 °C klekker de etter henholdsvis 7-8 og 3-4 dager (5).
Når larvene klekker fra eggene, beveger de seg ned i sprekker i matvarene eller trenger seg inn gjennom små hull (ned til 0.4 mm i diameter) i matforpakninger (4). Larvetiden varer i 3-40 uker (5) og bestemmes først og fremst av temperaturen, men også av mattilgang, luftfuktighet og daglengde. Hvis temperaturen synker og daglengden blir kortere, eller hvis populasjonstettheten øker, kan utvokste larver gå inn i en hvilefase der de ikke tar til seg næring (diapause) (4). Små larver vil dø hvis temperaturen synker under 10 °C (5), og motten kan kun om sommeren oppformere seg i uoppvarmede lager eller fabrikker i Norge.
Utvokste larver forlater matvarene for å forpuppe seg på beskyttede steder som i sprekker og hjørner. De kan krype oppover veggene, og de kan også bevege seg inn i andre rom enn der matvarene er. Larvene spinner en ca. 7 mm lang kokong som de fester for eksempel i hylleknekthullene i matskap, til ledninger på veggen, i hjørner eller i vinkelen mellom vegg og tak. Hvis larvene forblir i pakningen de har utviklet seg i, vil forpuppingen skje øverst i esken eller posen. Puppestadiet varer ca. 15-20 dager ved romtemperatur (5).
Skade
Det er larvene som gjør skade på matvarene motten opptrer i. Larvene forurenser matvarene med avføring og gnagrester, samt ved at de lager et tett spinn i matvarene. Matvarene får en ubehagelig lukt og er uegnet som menneskeføde (5).
Forebygging og bekjempelse i husholdninger
Dersom man tidlig oppdager hvilken matvare tørrfruktsmalmottet har infisert, kan det være nok å kaste denne matvaren for å bli kvitt problemet. Har derimot motten rukket å spre seg til andre tørrvarer på kjøkkenet bør man:
- Kaste sterkt angrepne tørrvarer.
- Kaste eller fryse-/varmebehandle lett angrepne tørrvarer etter at den synlig angrepne delen er fjernet. Ved kuldebehandling kan varene plasseres i fryseboksen ved -18 °C eller lavere i minst ett døgn slik at matvarene er godt gjennomfrosne. Varmebehandling kan gjøres i stekeovnen på 55 °C i noen timer slik at matvarene er godt gjennomvarme.
- Støvsuge grundig alle skuffer og skap, kriker og kroker for å fjerne matrester og skadedyr. Fuktighet er gunstig for skadedyrene, så støvsuging er bedre enn vask med vann.
- Fjerne eller knuse pupper for å hindre at voksne mott klekker fra puppene og legger nye egg. I sprekker (inkludert hylleknekthull i matskap) kan man benytte en spiker til å destruere puppene.
- Oppbevare tørrvarer i tette bokser. Dette er viktig fordi insektpupper gjemt i sprekker og hull kan klekke til voksne, som på nytt kan legge egg i matvarene. Oppbevaring av tørrvarer i tette bokser er dessuten et utmerket forebyggende tiltak mot alle typer matvareskadedyr.
Feromonfeller (se forebygging og bekjempelse i virksomheter) kan brukes til å overvåke om møllene forsvinner, og de vil også fange en del voksne møll. Det er mulig for private å kjøpe feromonfeller.
Insektsprayer med permetrin og andre kjemiske bekjempelsesmidler skal ikke benyttes mot tørrfruktsmalmott eller andre matvareskadedyr! Disse er giftige også for mennesker og kjæledyr, og de har ingenting å gjøre på et kjøkken i nærheten av matvarer.
Du finner mer informasjon om skadedyrkontroll i egne artikler i skadedyrhåndboka:
- Identifisering av skadedyr
- Forebygging av skadedyrangrep
- Bekjempelse av skadedyr
- Kjøp av skadedyrbekjempelse
- Oversikt over skadedyr i matvarer
Forebygging og bekjempelse i virksomheter
I Norge har vi et hygieneregelverk, inkludert matloven (lovdata.no), som skal sikre at maten vi spiser er trygg. Kontroll av skadedyr inngår i hygieneregelverket, og næringsmiddelvirksomheter som kornmøller, bakerier, storkjøkken og matbutikker plikter å følge regelverket. De bør derfor etablere et systematisk bekjempelsesprogram mot skadedyr, der både forebygging og bekjempelse mot disse truslene mot trygg mat inngår og blir en integrert del av den daglige driften. Bedriften kan selv sette opp et slikt system og utføre skadedyrkontroll, men mange velger å kjøpe tjenesten fra et skadedyrfirma. Selv om man velger å kjøpe tjenesten er det viktig at de ansatte i næringsmiddelbedriften også bidrar i sitt daglige arbeid til å minimere problemene med skadedyr. Se også egne artikler i skadedyrhåndboka for generell informasjon om forebygging og bekjempelse av skadedyr.
Tørrfruktsmalmott kontrolleres med mange av de samme tiltakene som benyttes for andre næringsmiddelskadedyr. Spesielt gjelder dette for daddelsmalmott, også kalt daddelmøll (Cadra cautella), melsmalmott, også kalt melmøll (Ephestia kuehniella) og kakaosmalmott også kalt kakaomøll (Ephestia elutella), som har ganske likt levevis som tørrfruktsmalmott.
Overvåking
For å kunne gjennomføre integrert skadedyrkontroll (IPM = Integrated Pest Management), er overvåking av skadedyr helt essensielt. Overvåking kan gjøres ved visuell inspeksjon eller ved hjelp av feller. Gjennom overvåking finner man ut om tørrfruktsmalmott eller andre arter er til stede, hvor mye det er av skadedyrene og hvor i bedriften risikoområdene for skadedyr er. Like viktig som å overvåke situasjonen i øyeblikket, er det å se på trender over tid. På grunnlag av overvåkingen kan man avgjøre om rutiner bør endres eller om eventuelle kontrolltiltak skal endres eller settes i verk. Overvåking bør derfor alltid inngå i bedriftens faste rutiner i et bekjempelsesprogram som nevnt over (6-8).
Ved en visuell inspeksjon bør man f.eks. sjekke spill fra produksjonen som er blitt liggende. Inneholder det noen larver? Hva med høyt oppe på maskiner og andre plasser hvor det er vanskelig å rengjøre – finner man dyr her? Overvåking av voksne møll kan skje ved limfeller tilsatt feromoner som lokker til seg møllene. Fellene bør plasseres i ulike områder i bedriften og sjekkes regelmessig (6-8).
Forebyggende tiltak
I produksjonsområder og på lager i næringsmiddelvirksomheter er forebyggende tiltak spesielt viktige. Tørrfruktsmalmott og andre mott forebygges ved følgende tiltak (6-8):
- Inspiser råvarer som kommer inn i bedriften og sjekk at disse i størst mulig grad er frie for skadedyr.
- Rengjør steder jevnlig der spill fra produksjonen samles. Det er viktig at skadedyr ikke får gjennomføre flere generasjoner siden de da fort blir tallrike og et stort problem. Ved nybygg av lokaler er det viktig å tenke på at lokalene skal være enkle å holde rene.
- Oppbevar lagervarer i uskadd emballasje på hyller som er plassert noe opp fra gulvet og ut fra veggen, slik at man enkelt kan inspisere og fjerne eventuelt søl. Næringsmidler i ødelagte sekker eller annen emballasje bør pakkes om eller kastes. Emballasje med rester må heller ikke bli stående tilgjengelig for skadedyr i en krok over lang tid.
- Oppbevar lagervarer kaldt (under 15 °C) og med lav luftfuktighet for å hindre at eventuelle motangrep utvikler seg.
- Reduser lagringstiden slik at dyrene ikke rekker å oppformere seg til store antall og bli smittekilde til nye varer. Bruk blant annet eldste varer først.
- Hold rå- og ferdigvarer adskilt slik at ikke mott kan fly direkte fra råvaren til det ferdige produktet.
- Oppbevar emballasjen som ferdigvarene skal pakkes i slik at ikke forpuppingsklare larver kryper inn i pappen.
- Benytt emballasje til ferdigvarene som larvene ikke klarer å trenge/gnage seg inn i.
- Tett sprekker og hulrom for å unngå at larvene kryper inn i disse og forpupper seg.
Varme og kulde
Ekstrem varme eller kulde dreper alle stadier av motten effektivt. I forsøk er det vist at alle stadier av tørrfruktsmalmott dør etter i overkant av 8 timer ved -10 °C og etter 70 minutter ved -18 °C (9). Det er vanlig å behandle angrepne varer i frysekontainer ved minst -20 °C. Behandlingen bør pågå til kjernetemperaturen i varene har nådd lav nok temperatur i lang nok tid. Dette kan ta flere døgn. Frysing av hele produksjonsrom er ikke vanlig. Hvis dette skal gjennomføres, må utetemperaturen være svært lav, og man må være sikker på at maskiner, vannledninger etc. ikke tar skade (7;8). For kontroll med redusert temperatur i lagerrom, se under «forebyggende tiltak».
Angrepne varer kan på tilsvarende måte som for kulde, behandles i varmekontainer/-telt ved minst 50 °C. Behandlingen bør pågå til kjernetemperaturen i varene har nådd disse temperaturene. Dette kan ta flere døgn. Det kan dessuten være aktuelt å varmebehandle produksjonslokaler. Man må da passe på at alle deler av lokalet oppnår høy nok temperatur (7;8).
Kontrollert atmosfære
Kontrollert atmosfære med forhøyet eller redusert innhold i konsentrasjonen av oksygen (O2), karbondioksid (CO2), ozon (O3) og nitrogenoksid (NO) kan kontrollere skadeinsekter i tørrvarer (7;10). Angrepne tørrvarer behandles i gasstette rom, konteinere eller telt. Man kan også benytte kontrollert atmosfære til innpakning av ferdige produkter som skal til butikkene (11;12). De forskjellige insektstadiene har forskjellig toleranse for ulike konsentrasjoner av gassene. For forsterket effekt blir ofte kontrollert atmosfære kombinert med andre metoder som forhøyet eller senket temperatur (10). Kontrollert atmosfære egner seg dårlig som behandlingsmetode av hele produksjonslokaler (7).
Feromoner
Feromoner benyttes ikke bare til overvåking, men kan også benyttes til bekjempelse. De kan benyttes til massefangst og paringsforstyrrelse (13). Ved massefangst benytter man feller tilsatt hunnens kjønnsferomon som lokker til seg hanner. Ved paringsforstyrrelse plasserer man ut poser som slipper ut store mengder av luktstoff, slik at hannene vil bli så forvirret at de ikke finner hunnene.
Biologisk bekjempelse
Det fins kommersielle produkter på markedet med snylteveps som parasitterer og tar livet av egg eller larver av ulike mott, inkludert tørrfruktsmalmott. Snylteveps som slippes ut finner selv fram til vertsdyret, og de oppformerer seg så lenge vertsdyret er til stede. De kan benyttes både på lager og i produksjonslokaler, og er spesielt benyttet der økologiske produkter fremstilles og lagres (8).
Kjemisk bekjempelse
Gassing med pesticider har på verdensbasis tradisjonelt vært den vanligste metoden å bekjempe tørrfruktsmalmott og andre matvareskadedyr på. Ved gassing fylles hele rommet i produksjonslokalet, lageret, transportkonteineren osv. med et pesticid som tar livet av alle insekter (14). På verdensbasis er fosfin den mest brukte gassen i dag, men gassen har en del ulemper, som at den korroderer metall og at resistens er blitt utbredt hos mange insekter inkludert tørrfruktsmalmott (15). Naturlige, mer miljøvennlige gasser blir testet ut som et alternativ, og metyl benzoat har vist seg å kunne være et aktuelt alternativ til bekjempelse av tørrfruktsmalmott (16). Ellers vil metodene nevnt over være alternativer eller supplementer til gassing.
Gassing utføres i liten grad i Norge. Dersom gassing skal utføres, må det utføres av en utdannet gassingsleder ettersom slike gasser kan være svært giftige også for mennesker.
