Klesmøll
Oppdatert
Klesmøll er det insektet i Norge som gjør størst skade på tekstiler. Larvene lever av materialer som stammer fra dyr, som for eksempel ulltøy og pels. Klesmøll finnes innendørs over hele landet.
Utbredelse
Klesmøll (Tineola bisselliella) har spredt seg med mennesker til hele verden (1). I Norge er klesmøll registrert innendørs over det meste av landet (2,3), men de overlever ikke utendørs siden vintertemperaturen er for lav. Det antas at klesmøll først etablerte seg i Norge etter at kakkelovnene ble introdusert i husholdningene, noe som gjorde at hustemperaturen steg. Under siste halvdel av forrige århundre ble arten sjeldnere i Norden, trolig på grunn av mer syntetiske materialer i klær, bruk av kjemiske bekjempningsmidler med lang varighet og et generelt tørrere inneklima (4). De siste 15 årene har forekomsten av klesmøll trolig vært relativt stabil i Norge. Antall profesjonelle bekjempelser av klesmøll og pelsmøll har ligget på mellom 80 og 150 (5).
Utseende
Voksne klesmøll kjennes fra de andre innendørslevende møllene på ensfargede, gylne, blekt gulbrune framvinger og rødgule hår på hodet (Fig. 1) (4,6). Kroppslengden er 5-8 mm og vingespennet 9-16 mm. I hvile ligger vingene taklagt over kroppen. Larvene er hvite med lysebrunt hode (Fig. 2). De er omtrent 1 mm lange som nyklekte, men blir opptil 10 mm lange i siste larvestadium (1,6). Larvene kan produsere silketråder fra silkekjertler som munner ut i munnhulen (1). De hvite eggene er 0,5 x 0,3 mm, og selv om de er lett klebrige, er de ofte ikke godt festet til underlaget der de legges (6).
Næring
Klesmøllarvene lever av hornstoff (keratin) som finnes i ull, pels, fjær, insekter og lignende. I tillegg trenger de nyklekte larvene vitamin B for å utvikle seg videre. Klesmøll foretrekker skitne tekstiler framfor rene, da for eksempel matrester, svette og urin inneholder dette kosttilskuddet (1,4,7).
Klesmøll kan også leve av tørre næringsmidler som fiskemel, soyabønnemel, tørket kjøtt og kornprodukter (1,4). Bomull, linstoff og syntetisk stoff er ingen naturlig matkilde, men kan bli angrepet hvis dette er blandet med ull eller er sterkt tilskitnet med matsøl som møllene vil spise (7).
Levevis
Klesmøll kan finnes innendørs i alle stadier året rundt. Under optimale forhold kan klesmøll ha 3-4 generasjoner i året, men den kan også bruke flere år på en generasjon (1,4). Ser du en flygende klesmøll er det mest sannsynlig en hann siden hunner etter parring heller bruker beina når de beveger seg (7,8).
Både larver og voksne individer skyr lyse steder og vil oppsøke mørket der de kan leve mest mulig i skjul. Hunner foretrekker derfor å legge egg på rolige, bortgjemte objekter med passende næringsmaterialer for larvene (7). For eksempel er ullplagg som blir liggende bortglemt i ro over lang tid, et utmerket oppvekstområde for klesmøll.
Eggene legges i sprekker og folder i tøy eller ved basis av hårene i pelsverk (Fig. 3). Når de ikke er godt festet til underlaget, kan eggene lett ristes vekk. Dersom de er lagt innimellom fibre, så kan dette imidlertid være vanskeligere (9). En hunn legger i gjennomsnitt rundt 50 egg i de to til tre ukene som voksne møll lever (1,6,7,10). Tiden det tar før egget klekkes er 14 dager ved 18 ºC, 7 dager ved 24 ºC og 5 dager ved 30 ºC (11).
Larvens utviklingstid tar fra 35 dager til 30 måneder (7). Temperatur, fuktighet og hvilken type næring larven lever på er av betydning for utviklingshastigheten (1,7). Utviklingen stopper opp når temperaturen er under 10 ºC og over 35 ºC (1). Larvene kan overleve ved 20-30 % relativ luftfuktighet, men det optimale er 75 % (10).
Larvene forpupper seg i en kokong som larvene spinner. Puppestadiet varer i 8 til 40 dager (7). Hele livssyklusen, det vil si fra ett egg blir lagt til dette individet selv begynner å legge egg, kan vare fra 55 dager til 4 år, men det vanlige ved romtemperatur er mellom 65 og 90 dager (7,10).
Sportegn
Klesmøllarver gnager uregelmessige hull eller etterlater nakne områder der oppreiste fibre er beitet vekk. Det er også ofte store mengder med silkespinn og ekskrementer på angrepne gjenstander (1). De runde ekskrementene er høyst ½ mm i diameter og ofte farget av fødematerialet (4).
Silkespinnet som larvene produserer, brukes til å lage avgrensede larverør (Fig. 4) eller større flekker av spinn. Begge disse sitter fast til underlaget, ofte med ekskrementer og materialer fra substratet innvevd (7,10). Larven kan spise i eller utenfor røret (1). Spinntrådene kan være vanskelig å se på pels (7).
Spor etter en annen møllart, pelsmøll (Tinea pellionella), kan forveksles med klesmøll. Pelsmøll har imidlertid sjelden spinntråder, og dens larverør er ikke festet til underlaget, men bæres hele tiden av larven (4,7). Pelsmøll lever utendørs i Norge og finnes normalt på fuktigere steder enn klesmøll. Skadeomfanget er derfor mindre av pelsmøll.
Skade
Klesmøllarvene spiser opp materialene de utvikler seg i. Det kan være klær og tøy av ull, tepper, skinn, stoppede møbler, fjær, tørrfisk, utstoppede fugler og dyr, filt i pianoer, filttøfler og dårlig rensede skjeletter på museer. I klær skjer ødeleggelser ofte på skjulte områder, som under krager på jakker, i sømmer eller i lommer hvor eggene ligger godt beskyttet (10). Larver utvikler seg ikke i klær som brukes fordi eggene da lett blir ristet av. Klesmøllarver kan gjøre skade på tørre matvarer (1).
Forebygging
Oppbevaring av ulltøy og andre utsatte gjenstander i tette beholdere beskytter effektivt mot klesmøll. Det finnes blant annet spesialklesposer til dette formålet (1). Siden larvene helst angriper tilsmusset tøy (7), så vil vask eller rens av tekstiler før de legges bort redusere problemene med klesmøll. Det er en fordel å fjerne gamle klær, tepper, møbler og andre gjenstander med ull, filt, pels og lignende som ikke lenger er i bruk fordi disse kan være attraktive oppvekststeder for skadedyrene (7).
Møllkuler med naftalin eller paradiklorbenzene var tidligere vanlig å bruke for å beskytte klær mot møll. Disse stoffene er helse- og miljøskadelige, og de er ikke lenger tillatt å bruke utfra helse- og miljøhensyn. I dag finnes det møllkuler av sedertre, men det er usikkert hvor effektive disse er.
Bekjempelse
Effektiv bekjempelse av klesmøll utføres som integrert skadedyrkontroll (integrated pest management – IPM). Ved en slik tilnærming kombinerer man ulike tiltak på en ideell måte slik at man bekjemper trygt og sikkert, ofte helt uten bruk av insektgift (1). Under beskrives de mest brukte tiltakene.
Inspeksjon
Dette er det første steget i enhver skadedyrbekjempelse for å identifisere og stedfeste eventuelle skadedyr. Mistenker man klesmøll kan gjenstander som inneholder animalske fibre, inspiseres regelmessig for å se etter spor av larver. Det kan være vanskelig å finne sportegn, og bruk av spesialiserte klesmøll-limfeller med luktstoff som tiltrekker seg hannmøll (feromonfeller), kan være et godt hjelpemiddel for å overvåke møllsituasjonen, f.eks. i museer, historiske bygninger og tekstillagre. Fellene plasseres ut på en strategisk fornuftig måte for å effektivt skaffe oversikt over utbredelsen av møll (1).
Risting/støvsuging
Møllegg er ofte dårlig festet til underlaget, og de kan børstes, bankes, ristes og støvsuges lett ut av tøy, tepper, møbler og andre gjenstander. Egg lagt innimellom fibre kan imidlertid være bedre festet og vanskeligere å fjerne på denne måten (1). Områder rundt angrepne gjenstander kan støvsuges grundig for å fjerne alternative matkilder som støv og næringsmiddelrester (10). Støvsugerposer som kastes eller eventuelt fryses etter bruk, gjør at dyr ikke kan rømme ut fra disse.
Kuldebehandling og -lagring
Egg er det mest tolerante stadiet, og det kreves -20 ºC i 30 timer for å drepe alle disse. Larver og voksne møll blir drept allerede etter en time ved denne temperaturen (12). Anbefalt tid for kuldebehandling av tekstilskadedyr generelt, er tre dager ved -30 ºC, syv dager ved -25 ºC og to uker ved -18 ºC (1,10). Ved høyere temperaturer er det behov for å øke behandlingslengden ytterligere. Man kan bruke temperaturtråder fra et ute/inne- termometer for å overvåke at den rette temperaturen oppnås inne i de gjenstandene som behandles. For å unngå kondens som skader objekter under kuldebehandling, kan gjenstander pakkes i lufttett plastikk der mest mulig luft presses ut før nedkjøling (10). Plasten beholdes på til gjenstanden oppnår romtemperatur etter behandling. Gjenstander kan også kjølelagres på høyere temperaturer for å beskytte dem mot skade. For eksempel er en lagringstemperatur på 5,5 ºC ikke kald nok til å drepe klesmøll, men kjølig nok til at hindre skade på gjenstander (10). Noen forhandlere av pelsverk tilbyr kunder å lagre sine plagg i kjølelagre på sommeren.
Varmebehandling
Egg dør ved temperaturer over 56 ºC og kan derfor drepes raskt i varmeskap, badstue e.l. Varmebehandling i 3-4 timer ved 60 ºC vil drepe alle stadier av møll i klær og møbler (11). Som ved kuldebehandling kan det være lurt å overvåke temperaturen i midten av gjenstandene for å være sikker på at ønsket temperatur er oppnådd i hele objektet. Ved varmebehandling trenger man å forsikre seg om at gjenstandene tåler temperaturen. For eksempel kan visse typer tøy, limede gjenstander og kunstverk ødelegges (7).
Kjemisk behandling
Bruk av kjemiske insektmidler mot klesmøll unngås i de fleste tilfeller siden giftfrie behandlingsalternativer finnes (1,7). Slike midler vil også i mange tilfeller ikke nå fram til larver som lever inne i tekstiler og silkespinn, og larvene kan også være motstandsdyktig mot slike kjemikalier (1). I tillegg er insektmidler giftige for mennesker, og skal ikke påføres tøy, møbler eller annet som kan komme i direkte kontakt med hud. De brukes heller ikke på steder der det er personer med hud- eller luftveisallergier. Tekstiler kan også bli misfarget av insektmidler (7). Hvis insektmidler brukes, bør dette gjøres av profesjonelle skadedyrbekjempere. Midlene brukes i slike sjeldne tilfeller målrettet i sprekker eller på andre punkter hvor larver observeres.
Du finner mer informasjon om skadedyrkontroll i egne artikler i skadedyrhåndboka:
