Kjempetreveps
Oppdatert
Kjempetrevepsen (Urocerus gigas) minner om en enorm stikkeveps med sine gule og svarte farger. Den kan imidlertid ikke stikke og er derfor helt ufarlig. Kjempetrevepsen legger egg i nylig døde eller døende bartrær. Larvene lever i veden og bruker to til tre år på sin utvikling.
Hvordan ser kjempetrevepsen ut?
Kjempetrevepsen kan vanskelig forveksles med noe annet dyr. I motsetning til stikkeveps er kroppen sylindrisk og ikke avsnørt mellom bryst og bakkropp. Hunnen er stor, 2,4 - 4,4 cm, med karakteriske gule og svarte farger. Mønsteret i vingene er tydelig. Antennene og bena er gule, og de har en gul flekk på hver side av bakhodet. Hunnen har også et langt eggleggingsrør. Hannen er noe mindre, med svart forkropp og en orangerød bakkropp som er svart på enden. Larvene er store, hvite og sylindriske, med tydelig leddet kropp, et lite hode og tre korte par med ben. På bakkroppen har larven en liten mørk pigg. En fullt utvokst larve kan bli opptil 4 cm lang.
Hvor finner vi kjempetreveps?
Kjempetrevepsen er vanlig og er funnet i store deler av Norge der det er skog. Den kan også følge med ved transport av ferskt trevirke og derfor dukke opp andre steder. Kjempetreveps er utbredt over store deler av den nordlige halvkule. De går helst på svekkete trær, stående døde trær, tømmer eller stubber, og gjerne på de nederste delene av trærne og helst der treverket er eksponert for sol.
Hvordan lever kjempetrevepsen?
Kjempetrevepsen er knyttet til døende eller nylig døde bartrær. Gran er ofte foretrukket, men den forekommer også i furu, lerk og edelgran. De voksne vepsene flyr fra juli til september. Hannene holder seg i tretoppene hvor paringen foregår og de sees derfor sjelden. Hunnen borer eggleggingsrøret sitt et par cm inn i veden til nylig døde eller døende trær hvor eggene legges. Tømmerlunder som blir liggende på sommeren er godt egnet. Sammen med eggene etterlater hun et slim med en spesiell sopp. Denne soppen kan vokse i veden, og det er den soppangrepne veden som larvene spiser. Larvegangene går på kryss og tvers i veden og er pakket med fint boremel. Boremelet består av gnagespon og avføring fra larvene. De runde gangene har en diameter på 4-7 mm og kan bli over 1 meter lange. Selve larveutviklingen tar normalt to år, men kan vare mye lenger om treet blir tørt. De to siste cm av larvegangene er tomme for gnagspon. Det er her vepsen forpupper seg. Når vepsen forlater veden, etterlater den seg ett sirkelrundt hull på 4-7 mm. Blå treveps (Sirex juvencus) er også vanlig og lever tilsvarende som kjempetrevepsen. Det er ikke mulig å skille mellom disse trevepsene på spor i treverket, men som voksne er de veldig forskjellige. Blå treveps, er som navnet sier, mettallisk blå. Også den mindre vanlige svartfotede trevepsen (Sirex noctilio) kjennes lett fra de andre vepsene som voksen.
Er kjempetreveps et skadedyr?
Kjempetrevepsen kan ikke stikke, og legger bare egg på helt ferskt trevirke. En skal imidlertid være oppmerksom på at veps kan komme ut av planker etter at de er brukt til bygningsvirke. I slike tilfeller har vepsen fulgt med fra sagbruket.
