Trips
Oppdatert
Trips (Thysanoptera) kan noen ganger opptre innendørs. De kommer da fra potteplanter, eller som svermende trips utenfra. De gjør ingen skade på huset, men noen er planteskadegjørere. Av og til kan trips også stikke mennesker.
Utseende
Trips er små insekter på mellom 0,5 og 12 mm, men som oftest er de under 3 mm. Kroppen er langstrakt og av farge ofte brun eller svart, men kan også være hvit eller gul. Trips har to par smale vinger med lange hårfrynser (derav det ofte brukte navnet «frynsevinger»). Hos enkelte arter er imidlertid vingene redusert eller mangler helt. Munndelene er stikkende og sugende. Antennene er korte og trådformede, med fire til ti ledd. På hver fot finnes det en liten sugeblære som hjelper insektene med å holde seg fast til underlaget. Nymfene ligner de voksne, men mangler vinger. De har klar farge og er gjennomskinnelige. Eggene er ca. 0,2 mm lange og ovale.
Forekomst og utbredelse
Trips er en egen insektorden som består av mange arter. På verdensbasis er det oppdaget ca. 6000 arter, i Norge 144 arter. Mange arter er knyttet til bestemte vertsplanter enten i naturen eller i planteproduksjon. Trips kan opptre både som skadedyr og nyttedyr. Som skadedyr finner vi dem bl.a. i veksthus, i landbruket og i stueplanter. Ved riktige forhold, hvilket ofte innebærer varmt vær, kan en del arter eksplodere i antall og sverme i store mengder. Trips er hovedsakelig dagaktive, men gjemmer seg ofte i bladverket.
Fordi trips veier så lite, kan de fraktes som luftplankton med vinden flere hundre eller tusen kilometer. Vi finner de derfor over hele verden unntatt i polarstrøkene. Også vingeløse trips kan fraktes på denne måten. En annen viktig spredningsmåte er eksport og import av planter. I 1986 ble amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) innført til Norge, og den har siden etablert seg og gjort stor skade i flere norske veksthus.
Ernæring
Mange trips er planteetere, og mange arter livnærer seg av saft fra bladene ved at de stikker sugesnabelen inn i en og en plantecelle. De utsugde plantecellene gjør at bladene får en sølvglinsende farge. Enkelte arter er galledannende og lever og ernærer seg inni disse planteutvekstene. En del tripsarter lever også av pollen i blomster.
Mange trips ernærer seg også av sopp, ofte sopp på råttent trevirke. Dessuten finnes det trips som er rovdyr og suger ut andre små insekter, egg og midd.
Livssyklus
De fleste tripsarter formerer seg kjønnet, men formering uten forutgående befruktning forekommer også hos enkelte arter. Utviklingen skjer via egg, to nymfestadier, ett til tre puppelignende stadier og voksent insekt. Eggene legges inni eller utenpå plantene, i barksprekker eller lignende. Trips kan ha mange generasjoner i året, men på friland i Norge er én generasjon mest vanlig.
Trips som skadedyr
I plantedyrking
Størst skade gjør trips i plantedyrking, både på friland og i veksthus. Blant annet kan trips angripe korn, jordbær, agurk, tomat, kål, løk, frukt, roser og mange prydplanter. Angrep på blad, skudd, knopper, blomster og grener kan føre til misdannelser, redusert plantevekst og eventuelt plantedød. Trips kan også spre sykdommer, blant annet ulike plantevirus.
Bekjempelse av trips i planteproduksjon inkluderer biologiske metoder (rovmidd, rovteger og også rovtrips), kjemiske metoder (bekjempelsesmidler) og mekaniske metoder (limfeller).
På stueplanter
Trips opptrer ofte som skadedyr på stueplanter. De kan ha fulgt med plantene eller plantejord fra butikken eller komme utenifra. Angrepet kan sees ved at bladene får sølvglinsende flekker eller striper som etter hvert blir brune. Dessuten finner man nymfenes ekskrementer som små svarte prikker på bladene, og man kan se de voksne på undersiden av bladene eller i blomster.
Bekjempelse av trips i potteplanter kan være vanskelig. Ettersom tripsen foretrekker det varmt og tørt, kan man sette plantene litt kjølig og spraye dem ofte med vann. Trips man ser kan man dessuten plukke bort, og man kan regelmessig spyle plantene i dusjen noen uker (særlig bladundersidene). Det finnes dessuten både biologiske og kjemiske preparater som kan benyttes i private hjem.
Stikker mennesker
Man har oppdaget at en lang rekke tripsarter kan stikke mennesker. Dette skjer oftest utendørs i varmt vær når tripsene svermer i stort antall. Stikkene forekommer oftest på nakne armer, og de kan minne om myggstikk. Både rovtrips og plantespisende trips kan stikke mennesker, men de suger ikke blod. Man antar at tripsene stikker enten fordi de reagerer på stoffer menneskehuden utskiller eller fordi de prøver å ta til seg fuktighet.
Annet
Når trips enkelte somre har masseforekomst, kan de bli sjenerende og man kan få de inn i munn og nese. Da kan også de trenge inn i hus i stort antall. Dette skjer imidlertid sjelden, tripsene dør raskt og gjør ingen skade på huset.
Som en liten kuriositet kan nevnes at trips har skadet PC-flatskjermer. Tripsen blir antagelig tiltrukket av lyset skjermen utstråler og kryper så inn i den. Dersom tripsen dør inni skjermen, kan dette føre til ødeleggelser. Trips kan også krype inn i andre ting, som billedrammer etc.
Trips som nyttedyr
Trips er viktige i pollineringen av mange blomster. Rovtrips kan dessuten benyttes til biologisk bekjempelse ettersom de livnærer seg av andre tripsarter, skadeinsekter og midd. Det finnes dessuten trips som angriper ulike ugrasarter.