Hussiriss
Oppdatert
Hussiriss er opprinnelig et tropisk ørkendyr som er helt avhengig av mennesket for å kunne leve så langt nord som Norge. Hussiriss lager en sterkt gnissende lyd som kan være plagsom og vanskelig å lokalisere innendørs.
Utbredelse
Hussiriss (Acheta domestica) stammer opprinnelig fra Nord-Afrika og Midt-Østen. I dag er den spredt over hele verden ved hjelp av mennesker. I Norge er det spredte funn over hele landet med flest i de sørøstlige delene. Hussiriss er funnet i industrilokaler, bakerier, fyrrom, bolighus, siloer, komposthauger, søppelfyllinger, dyrehager mm. Mange som har reptiler og edderkopper som husdyr, bruker hussiriss eller andre sirisser som mat til disse dyrene. Sirissene kan rømme fra slike steder.
Kjennetegn
Sirissene er nært beslektet med gresshopper. Det bakerste beinparet er utviklet til kraftige hoppebein. De har lange, tynne antenner som er lengre enn kroppen. Hunnen har et langt eggleggingsrør som er rettet bakover (se illustrasjon over). Hussiriss er som voksen ca. 2 cm lang. Fargen er lys gulbrun/gråbrun med brunsvarte tegninger på hode og bryst. De ikke-voksne nymfene ligner de voksne sirissene.
Til forskjell fra gresshoppene ligger vingene flatt oppå kroppen hos hussiriss. Hannene kan minne noe om en kakerlakk. Hodet til sirissen er imidlertid stort og godt synlig, mens kakerlakkenes hode er skjult under forbrystet når dyret sees ovenfra.
Livssyklus
Hunnen legger rundt 100 egg. Eggleggingsrøret stikkes ned i fuktig jord, sand, sprekker eller lignende hulrom. Formeringen kan foregå hele året når det er tilstrekkelig varmt. Klekketid for eggene er vanligvis 2-3 uker ved gunstig temperatur. Nymfene gjennomgår 7-13 nymfestadier i løpet av 5-8 måneder. Livssyklusen er sterkt avhengig av temperatur, og utviklingen fra egg til voksen tar bare et par måneder ved 30 °C, mens den tar omtrent 10 måneder ved 20 °C.
Atferd
Hannen lokker på hunnene med en lyd som den lager ved å gnisse forvingene mot hverandre. Hussiriss er i aktivitet om natten. Dette er en varmekrevende art, men om sommeren kan den også leve utendørs i Norge. Den kan spre seg over kortere avstander ved egen vandring. Om vinteren er den avhengig av varme steder som innendørs i hus eller komposthauger for å overleve. Den spiser nesten alle slags organiske materialer, men foretrekker bløte plantedeler. Den kan også leve av åtsler og som rovdyr på andre insekter.
Hussiriss som skadedyr
Hussiriss gjør ingen skade på bygninger. De kan skade matvarer og gnage hull på papir og tekstiler, men regnes ikke som et alvorlig skadedyr. De kan være sjenerende ved sin gnissende sang om natta, hvis man har slike insekter i boligen.
Forebygging og bekjempelse
Hussiriss er varmekjær og lyssky, og finnes innendørs i varme sprekker i nærheten av for eksempel varmerør, varmluftkanaler, maskiner osv. Normalt kan sirissen ikke formere seg innendørs, både fordi det er for tørt og fordi de mangler egnete eggleggingssteder. Problemet vil derfor i de fleste tilfeller være midlertidig, og løse seg selv når dyrene etter hvert dør.
For å forebygge og bekjempe sirisser i bygninger, kan man tette sprekker. Videre er det viktig å hindre insektene i å finne mat.
Søppelfyllinger har ved enkelte anledninger vært sprednings- og formeringssted for sirisser. Dette var tilfelle i 1966 og 1971 i Fredrikstad hvor mengder av sirisser spredte seg fra søppelfyllingen til bebyggelsen. I slike tilfeller er det viktig at tiltak rettes mot formeringsstedet. Likeledes kan komposthauger være områder hvor sirissene kan formere seg.
