Flaggermus

Utbredelse

Man finner flaggermus over nesten hele jordkloden med unntak av polområdene, de høyeste fjellene og noen isolerte øyer. I Norge finner man flaggermus i alle fylker (1). Det er registrert 1474 arter av flaggermus på verdensbasis (2). I Norge er det nå rapportert 11 ulike arter (3).

Kjennetegn

Flaggermus kan likne på en liten mus med vinger. Flaggermus er derimot ikke gnagere slik som mus og rotter, noe som er svært tydelig om man ser på tannsettet. De flaggermusene man finner i Norge er alle insektspisere Det finnes ikke blodsugende flaggermus i Europa.

Flaggermusenes vinger består av en tynn flyvehud mellom forbeina, bakbeina og halen. De er aktive om natten, og bruker ekkolokalisasjon med høyfrekvente lyder for å navigere. Avføring fra flaggermus kan likne på muselort i utseende, men består imidlertid bare av insektrester. I tillegg er de tørre og smuldrer lett opp hvis man trykker på dem med fingrene.

Biologi

Flaggermus blir kjønnsmodne i en alder av 1–2 år. Hver hunn føder vanligvis bare én unge hvert år. Hunnene danner ynglekolonier i trange hulrom i hus og bygninger, i hule trær, broer og murer. Flaggermusene bygger ikke bol.

Ungene blir født i perioden juni/juli, og de blir flygedyktige 3–4 uker gamle. De er helt avhengig av morsmelk i 4–5 uker. I denne perioden er derfor flaggermusene svært sårbare overfor forstyrrelser. Sommerkolonier i hus består hovedsakelig av hunner og unger. Ungene blir i kolonien når mødrene er ute for å jakte. Koloniene oppløses og blir forlatt på ettersommeren, vanligvis i august. Høsten er parringstid for flaggermusene, og når det begynner å bli kaldt om nettene, leter de etter egnete steder for overvintring.

Under overvintringen går flaggermusene i dvale. Temperaturen på overvintringsstedene trenger å være være stabil og over frysepunktet. I tillegg må luftfuktigheten være høy. Blir det for tørt kan flaggermusene tørke ut. Nedlagte gruver og grotter er kjente overvintringssteder, men fortsatt vet man lite om hvor majoriteten av norske flaggermus overvintrer. Når temperaturen stiger utpå våren, våkner flaggermusene av dvalen og blir igjen aktive.

Skade

Noen ganger slår flaggermus seg ned i hus. Problemene blir størst når de lager ynglekolonier i bygningene. Flaggermus kan også komme inn på for eksempel loft i hus for å hvile på dagtid. Enkelte ganger kan forvillede enkeltindivider, særlig årsunger, komme inn i oppholdsrom.

Overvintringskolonier i bolighus utgjør ikke et problem ettersom vanlige bolighus blir for tørre om vinteren. Skulle man allikevel oppleve at flaggermus overvintrer på et loft så er det verdt å være klar over at de ikke gjør noen skade ettersom de ikke utskiller avføring eller urin mens de er i dvale.

Flaggermus kan komme seg inn i en bygning gjennom sprekker som er så små som 1 cm brede og 0,7 cm høye. De vanligste stedene man finner flaggermus i hus og bygninger er under takstein, i sprekker mellom pipe og tak eller vegg, på ubebodde loft, under takskjegget, bak vinduslemmer og inne i ventiler og vegger.

Enkelte ganger kan flaggermus opptre som skadedyr. Det er først og fremst dvergflaggermus som kan danne store kolonier i hus, men også nordflaggermus, skjeggflaggermus, skogflaggermus og langøreflaggermus påtreffes i bygninger. Flaggermus kan lage irriterende støy, spesielt under ynglingen. Det mest alvorlige problemet er imidlertid deres ekskrementer og urin som kan medføre vond lukt og misfarging av gulv og vegger der koloniene består av et stort antall dyr og bygningen har dårlig ventilasjon. Dersom en større koloni har tilhold på samme sted gjennom en årrekke, kan det danne seg betydelige mengder med ekskrementer. Urin fra dyrene vil tilføre ekskrementene fuktighet og bidra til et betydelig luktproblem. Flaggermus gnager ikke på ting slik som rotter og mus kan gjøre, og de lager heller ikke bol, slik at den materielle skaden de forårsaker er begrenset til den direkte virkningen av ekskrementene og urinen.

Mange har frykt og fobi for flaggermus og ønsker av den grunn å fjerne dyrene selv om de ikke gjør noen skade. Saklig informasjon om flaggermusenes biologi kan bidra til at huseierne får et mer avslappet forhold til sine leieboere og akseptere deres tilstedeværelse.

Smitte

Flaggermus utgjør normalt ingen helserisiko for mennesker, selv om de har tilhold i huset.

Flaggermus kan være bærere av et virus som kan gi flaggermusrabies. Smitte av rabies fra flaggermus er imidlertid svært sjelden i Europa (4-6). Ingen personer er smittet med dette i Norge, og man har til nå bare funnet én vannflaggermus i Norge med viruset. Allikevel bør flaggermus håndteres med varsomhet.

Rabies kan smitte gjennom bitt, kloring eller spytt på slimhinner eller skadet hud. Man skal derfor benytte hansker som hindrer bitt og gjennomtrengning av væske om man tar i flaggermus. Dette gjelder selv om den er død. Blir man bitt av flaggermus, er det viktig at såret rengjøres grundig så raskt som mulig (helst i løpet av minutter) med såpe og rikelig vann, gjerne rennende over lang tid (minst 15 minutter). Desinfeksjonsmiddel og såpe brukes ikke samtidig da de kan inaktivere hverandre. Det er viktig å kontakte lege snarest, og behandling med vaksine og eventuelt spesifikt immunglobulin påbegynnes så fort som mulig.

Preeksponeringsvaksinasjon er anbefalt i Norge til personer som hyppig håndterer og kommer i nær kontakt med flaggermus, f.eks. flaggermusforskere, hobbyzoologer og skadedyrbekjempere (6). Det er ikke uvanlig at fluefiskere opplever å få flaggermus på kroken under fiske. Disse løper også en risiko for bitt når flaggermusen skal frigjøres, og preeksponeringsvaksinasjon kan også vurderes av denne gruppen hvis de ofte kommer ut for slike situasjoner. Man løper derimot ingen risiko for rabiessmitte bare ved å ha flaggermus i huset der man bor. Ved funn av en død flaggermus innendørs bør man vaske eventuelt søl med vanlig husholdningsklorin eller alkoholbasert desinfeksjonsmidler med bruk av vanntette hansker.

Mer informasjon finnes i kapittelet forebyggende tiltak mot rabies - Smittevernhåndboka.

Det er anbefalt at personer med svekket immunsystem unngår eksponering for ekskrementer fra flaggermus på grunn av risikoen for histoplasmose. Histoplasmose forårsakes av muggsoppen Histoplasma capsulatum. Denne soppen finnes over hele verden, men er sjelden i Europa. Bare ett tilfelle av histoplasmose hos mennesker er registrert i Norge.

Det er registrert noen få tilfeller av bitt/stikk på mennesker fra blodsugende teger og flått som i utgangspunktet lever på flaggermus i Norge. Slike bitt/stikk er ikke farlige, men kan være ubehagelig.

Sikring

Den eneste effektive måten å forhindre at flaggermus tar tilhold i bygninger er å stenge dem permanent ute. Fangst og gjenutsetting av dyrene uten å sikre bygningen vil bare medføre at de som oftest kommer tilbake igjen.

Før sikring er det nødvendig å finne ut hvilke åpninger flaggermusene benytter seg av når de forlater og kommer tilbake til bygningen, noe som gjøres ved å observere bygningen om kvelden når flaggermusene flyr ut. Man kan også se etter åpninger på dagtid, og da spesielt spor i form av slitasje og skitt i sprekker og åpninger som flaggermusene bruker. Slike åpninger vil ofte være sprekker i vegger, langs piper, ventiler, under tak osv.

Alle åpninger større enn 7 mm som flaggermusene benytter (og kan tenkes å benytte) kan tettes ved bruk av finmasket plastnetting, plast, tetteskum eller andre tettematerialer. Man trenger ikke å bruke metallnetting, metallplater osv. ettersom flaggermusene ikke vil gnage for å komme seg inn. Bruk av klissete skumpreparater er uheldig fordi dette kan sette seg fast i pelsen på dyrene. Enkelte av åpningene bør være dekket av netting eller plast som henger løst, men tett ned foran åpningen slik at dyrene kan komme seg ut, men ikke inn igjen.

Når man er sikker på at alle flaggermusene er ute, tettes alle åpninger permanent. Flaggermus som blir innestengt vil kunne forårsake et større problem for beboere i huset enn det de hadde fra før. Dyrene vil prøve å finne andre veier ut av huset og kan da dukke opp f.eks. i stue eller soverom. Dyr som dør innestengt i huset kan dessuten føre til luktproblemer. Dersom flaggermusene blir utestengt fra en bygning de har holdt til i lengre tid, kan de etablere seg i en ny bygning i nabolaget neste vår.

Sikring av bygninger der det forekommer flaggermus er kun tillatt i september måned. Det er ikke tillatt å forstyrre eller fordrive flaggermus fra bygninger hvis det er unger i kolonien. Det er derfor ikke lov å forstyrre flaggermus i bygninger om sommeren. Sikring sent på høsten og om vinteren er ikke tilrådelig fordi flaggermusene da kan ha gått i dvale. Dyr som vekkes opp av dvalen forbruker ekstra energi, noe som reduserer deres mulighet til å overleve vinteren.

Bekjempelse

Alle flaggermus er fredet etter norsk lov. Flere av artene er dessuten oppført på Norsk rødliste over arter som har risiko for å dø ut i Norge (3). Det er derfor ikke lov å fange eller avlive dyrene uten tillatelse. Statsforvalteren kan i spesielle tilfeller gi tillatelse til felling, fordriving eller fangst av flaggermus i yngletida om de gjør stor skade. Selv om man får tillatelse til bekjempelse anbefales det at man tar kontakt med en interesseorganisasjon for flaggermus før arbeidet igangsettes.

Bekjempelse med feller er uaktuelt. Apparater som sender ut ultralyd for å skremme flaggermus er ikke effektive. Møllkuler som inneholder naftalin har vært foreslått som middel for å skremme flaggermus, men for å ha en effekt må disse brukes i konsentrasjoner som vil være ubehagelige og helseskadelig for mennesker. Undersøkelser har vist at naftalin kan være kreftfremkallende.

Kjemisk bekjempelse med f.eks. gass mot flaggermus foretas i enkelte tilfeller der bygninger inneholder kolonier med svært mange dyr og hvor strakstiltak er påkrevd, for eksempel i næringsmiddelbedrifter. Slike tiltak krever tillatelse fra Statsforvalteren.

Enkeltindivider som forviller seg inn i bygninger vil som oftest finne veien ut igjen av seg selv. Alternativt kan man fange dyret ved bruk av hendene (husk bruk av hansker for å unngå bitt), eller ved å bruke en liten eske som plasseres over dyret når det sitter i ro. Dyret slippes så fri utendørs, helst om kvelden. Dyret kan holdes i boksen på et rolig sted i noen timer til det blir mørkt.

Hvis flaggermusen ikke vil fly, bør den henges opp etter beina på et beskyttet sted for å forhindre at katter eller fugler finner den. Hvis den slippes om dagen, er det viktig at den henges på et skyggefullt sted. Unge flaggermus som ikke kan fly føres tilbake til kolonien hvis mulig, f.eks. ved å la dem krype inn gjennom sprekkene som de voksne dyrene benytter ved ut- og innflygning.

Finner man dyr som er skadet eller som åpenbart er så forkomne at de ikke vil kunne greie seg på egenhånd kontaktes veterinær eller et godkjent mottak for skadde og forkomne flaggermus.

Fjerning av lukt

I hus med ynglekoloni der lukt er en vesentlig del av problemet bør man gjennomføre enkle tiltak for å redusere luktplagen. Åpning av takluker, lufteventiler og loftsvinduer øker ventilasjonen og bidrar til at ekskrementene holder seg tørre og dermed forårsaker mindre lukt.

Dersom man får tilgang til stedet der ekskrementene ligger (uten å forstyrre flaggermusene), kan disse fjernes og man kan legge ut plast for å forhindre at nye ekskrementer og ny urin skaper fuktproblemer i treverk og isolasjon. Det er viktig å renske opp i ekskrementer og eventuelle døde dyr for å fjerne luktproblemer når kolonien er tom og boligen sikret.