Pelsmøll
Oppdatert
I eldre tider var det pelsmøllet (Tinea pellionella) som gjorde størst skade på ull, fjær og pels i Norge. Etter hvert som inneklimaet har blitt varmere og tørrere, har derimot pelsmøllet fått mindre betydning. Klesmøllet, som kom til Norge rundt 1900 tallet, er i dag den største skadegjøreren på ull, fjær og pels.
Utseende
Pelsmøllet er på størrelse med klesmøllet, 6-8 mm langt. Hunnen er større enn hannen og også noe mørkere i farge. Fargen på hodet og forvingene er gråbrungule. Forvingene har 2-3 mørke punkter. Bakvingene er askegrå, med noe mørkere kanter. Vingefrynsene er av samme farge som vingene.
Eggene er ovale, hvite og 0,5 mm lange. De legges ett og ett på underlaget.
Larven er hvit med et skinnende mørkebrunt hode. Omtrent ett døgn etter at larven har klekket spinner den seg et rør. Røret er laget av spinnsilke med innvevde små fibre fra materialet larven lever av. Røret har åpning i begge ender og larven stikker forkroppen ut av røret når den spiser eller flytter seg. Lengden på røret er 6,3-9,4 mm. Pelsmøllet skiller seg fra klesmøllet bl.a. ved at larven bærer røret med seg (klesmøllets larverør er festet til underlaget).
Levevis
Pelsmøllarvene lever av hornstoff (keratin) som finnes i ull, pels, fjær, insekter og lignende. I tillegg trenger de nyklekte larvene vitamin B og fett for å kunne vokse. Pelsmøllen foretrekker skitne tekstiler framfor rene, da matrester, svette og urin inneholder de ekstra næringsstoffene. Naturgarn er ikke avfettet og er derfor ideelt som matkilde.
Utendørs lever pelsmøll i blant annet fuglereder og den har en ettårig livssyklus. Innendørs kan den klare 3-4 generasjoner per år under optimale forhold. Pelsmøllen foretrekker steder med høyere fuktighet enn klesmøllen og det optimale er 80-90 % luftfuktighet.
Ved 22-26 °C lever den voksne pelsmøllen i 4-7 dager. Ser du en flygende pelsmøll er det mest sannsynlig en hann. Hunner som skal legge egg har en tung bakkropp og bruker derfor heller beina når de ved forstyrrelser, skal gjemme seg. Pelsmøllhunnen parer seg innen 12 timer etter klekking, og egglegging skjer 1-6 dager senere. Eggene legges ett og ett på ulltekstiler, fjær, pels eller på annet godt næringsgrunnlag.
Antall egg per hunn kan variere fra 8-80, men er vanligvis ca. 40. Eggets utviklingstid er 4-7 døgn ved temperaturer fra 21,5-34,5 °C og en fuktighet på 30-90 % relativ luftfuktighet.
Larvene utvikler seg ved temperaturer mellom 13,5 °C og 34,5 °C. Ved 25 °C og 90 % relativ luftfuktighet bruker larven 33 døgn på sin utvikling, ved 21,5 °C og 30 °C og samme luftfuktighet bruker larven henholdsvis 46 og 73 døgn på utviklingen. Lavere luftfuktighet forlenger også utviklingstiden.
Før larven forpupper seg kan den vandre vekk fra matkilden og gjemme seg i sprekker under lister, mellom gulvplanker og lignende. Når larven skal forpuppe seg kryper den inn i larverøret og tetter til i begge endene. Når møllet klekker fra puppen, beveger puppen seg halvvegs ut av larverøret og den tomme puppehuden blir stående i denne stillingen etter klekking. Puppetiden varer ved 21,5 °C i ca. 18 døgn og ved 25-30 °C i ca. 10 døgn.
Skade
Pelsmøllet er av mindre betydning som skadedyr enn klesmøllet i oppvarmete hus, men har større betydning i rom og bygninger med lavere temperatur. Pelsmøllarver angriper samme slags stoffer som larvene til klesmøllet: varer av ull og fjær, tøyer, stoppede møbler, filt i pianoer, utstoppete fugler og dyr osv.
Forebygging
Oppbevaring av ulltøy i tette poser beskytter effektivt mot møll. Larvene angriper helst i skittflekker på tøyet, så vask eller kjemisk rens av tekstiler før de legges bort er enkle forholdsregler for å unngå problemer.
Møllkuler med naftalin var tidligere vanlig for å beskytte mot møll. Naftalin er helse- og miljøskadelig, lite effektivt og setter lukt på klærne. Dette anbefales derfor ikke.
Bekjempelse
Risting/støvsuging
Møllarver utvikler seg ikke i klær som brukes. Mølleggene er glatte og dårlig festet til underlaget. De børstes, bankes, ristes og støvsuges derfor lett ut av pels og tøy. Bruk av støvsuging og banking er også viktig ved angrep på møbler og andre gjenstander. Er angrepet i bod eller et sted hvor mye støv og annet avfall blir liggende i sprekker, bør støvsuging alltid inngå som en del av bekjempelsen. Støvsugerposer bør kastes eller eventuelt fryses etter bruk.
Kuldebehandling
Pelsmøll kan drepes ved nedfrysing. Temperaturen bør være minst -18 ºC. Anbefalt nedfrysningstid er ved -18 ºC to uker, ved -25 ºC syv dager og ved -30 ºC tre dager. Frysing kan skade skjøre materialer som f.eks. en del museumsgjenstander. Sørg derfor for minst mulig kondensering ved nedfrysning og opptining.
Mange forhandlere av pels tilbyr kunder å lagre sine plagg i kjølelagre på sommeren. Denne lagringstemperaturen er ikke kald nok til å drepe skadedyrene, men kjølig nok til at utviklingen av møllene går så sakte at den nesten stanser opp.
Varmebehandling
Eggene dør ved temperaturer over 56 ºC og drepes derfor i sterkt solskinn, i varmeskap, tørketrommel, badstue e.l. Varme-behandling i 3-4 timer ved 60 ºC vil drepe alle stadier av møll i klær og møbler. Som ved kuldebehandling kan det være lurt å overvåke temperaturen i midten av gjenstandene for å være sikker på at ønsket temperatur er oppnådd.
Kjemisk behandling
Bruk av kjemikalier på tekstiler må foregå med varsomhet. Midlene som benyttes er giftige også for mennesker, og en bør være spesielt varsom med bruk om noen har hud- eller luftveisallergier. Bruk av kjemikalier bør generelt ikke skje på tøy, møbler eller annet som kan komme i direkte kontakt med hud. Tekstiler kan også bli misfarget av insektmidler.
Om enkeltgjenstander skal behandles med kjemikalier bør de puttes inn i en stor plastpose og luften mettes med insektmidlene. Bruk av insekt-spray i sprekker eller på andre punkter hvor larver observeres, men man ikke kommer til, kan også være aktuelt.
Eteriske oljer kan virke frastøtende på møll. Disse midlene vil imidlertid ha en begrenset effekt og bør derfor ikke være det eneste tiltaket ved en bekjempelse.
Bruk av feromonfeller. Det finnes feller med lukter som tiltrekker pelsmøll. Disse er et godt hjelpemiddel for å identifisere angrep på store lagre.