Humlebolvoksmott
Oppdatert
Humlebolvoksmott regnes ikke som skadedyr i hus, men både møll, larver og kokonger finnes nå og da innendørs i stort antall. Utviklingen foregår oftest i gamle vepsebol eller humlebol. Når de forpupper seg, går flere larver sammen og spinner kokongene sine ved siden av hverandre til en tett sammenvevd matte. I noen tilfeller kan de sammenspunnede kokongene lage spor i underlaget.
Utseende
Humlebolvoksmott (Aphomia sociella), som tidligere het humlebolmøll, har et vingespenn på 23 - 38 mm (1). Hunnen og hannen er veldig ulike hverandre (Fig. 1). Hunnen er ofte størst og gråbrun med to svarte flekker midt på hver framvinge, mens hannen har et uregelmessig, mørkt bånd midt på framvingen, hvor innerste del er lyst grålig og ytterste del er rødbrun. Larvene er gule med et kjøttrødt hode og forbrystskjold (Fig. 2). Larvehodets forkant er mørkt rødbrunt og de små åndehullsåpningene langs kroppssidene er markert med svart kant.
Levevis
Humlebolvoksmott finnes over hele Sør-Norge (2). Den er aktiv i skumringen og etter mørkets frembrudd. Larvene lever i bol av stikkveps og humler, men finnes sjelden i underjordiske bol (1). Et meget stort antall larver kan finnes i et bol. I vepsebol spiser larvene først gamle celler, "papirvegger" og avfall i bolet, men angriper senere også celler med yngel. I humlebol spiser de ”krukker” og kaker med honning, blomsterstøv og yngel. Hele bolet kan bli spunnet inn i larvenes silketråder og gjennomvevd av tunneler. Larvene finner et særlig godt næringsforråd i hår og fjær og andre dyre- og planterester når humlene anlegger sine bol i fuglereder. Larvene i underjordiske bol kommer vanligvis opp til overflaten og spinner kokonger på jorden i nærheten. Det er vist at mer enn halvparten av alle undersøkte humlebol kan være angrepet av humlebolvoksmott, men i de fleste tilfeller lykkes det humlesamfunnet likevel å produsere nye dronninger (3).
Når larvene er fullvoksne i september, lager de en gråbrun, meget slitesterk kokong. Mange kokonger er vanligvis spunnet sammen til en stor masse (Fig. 3). De ligger side om side og er meget vanskelige å slite fra hverandre p.g.a. de sterke silketrådene. Larvene overvintrer i kokongen og forpupper seg følgende vår. De voksne kommer frem i april / mai, ofte i mengder om inn i hus om det har vært et vepsebol i luftekanaler eller liknende. I oppvarmete hus kan de også komme tidligere på året.
Skade
Humlebolvoksmott gjør vanligvis ingen skade, men av og til finnes kokongspinn i hus hvor det har vært humle- eller vepsebol. Ved spinn av kokonger mot et underlag av tre, kan det forekomme spor eller merker i treverket. I et tilfelle gjorde larvene skade ved å forpuppe seg på klær i en klesbutikk. I et annet tilfelle opptrådte møllene i ca. 14 dager i en operasjonsstue på et sykehus. Larvene hadde antagelig utviklet seg i et vepsebol som sto i forbindelse med ventilasjonsanleggets utblåsnings-rør, som ikke hadde filter. De hadde så vandret mot luftstrømmen og forpuppet seg i ventilasjons-systemet inne i operasjonssalens vegger.
Bekjempelse
Det er vanligvis ikke nødvendig med annen bekjempelse enn fjerning av kokongene. Møll som klekker vil ikke gi opphav til larver som gjør skade i huset. Møllene kan fjernes med støvsuger.
