Frømøll
Oppdatert
Frømøll er et kjeller- og uthusinsekt som er vanlig i landsdeler med kystklima. Larvene kan gjøre skade i hus, men i lite omfang.
Utseende
Frømøll (Hofmannophila pseudospretella) er en ganske stor, brungrå møll med en lengde på opptil 15 mm. Forvingene er brungrå med tre mer eller mindre tydelige mørkebrune punkter som danner et triangel midt på vingene. Noen andre flekker kan også forekomme. Som hos andre arter i familien prydmøll (Oecophoridae) ligger vingene mere flatt oppå kroppen enn hos de fleste andre møll.
Larven er gulhvit med en brun hodekapsel, og blir opptil 20 mm lang. Den forpupper seg i en brunlig kokong.
Biologi
Frømøllhunnen kan legge opptil 500 egg. Eggene legges enkeltvis. Larveutviklingen går forholdsvis langsomt, og bare en generasjon møll utvikles om året. Under ugunstige forhold med lav temperatur eller lav fuktighet stanser larveutviklingen til forholdene har bedret seg.
Frømøll trenger forholdsvis fuktig klima, og er i Norge hovedsakelig utbredt i kyststrøk fra indre Oslofjord nordover til Troms. Larvestadiet er særlig følsomt for uttørring, og larvene kan ikke gjennomgå utviklingen hvis luftfuktigheten er under 80 % RH. Frømøll sine formeringssteder i bolighus er derfor først og fremst i kjellere eller i andre rom med høy fuktighet på grunn av vannlekkasje, kondens, fuktig uteklima osv. Larvene klarer sjelden det tørre klimaet i andre deler av huset. Formeringsmuligheter finnes ofte i uthusbygninger og uoppvarmete lagerbygninger. Ute i naturen finnes larvene til frømøllet ofte i fuglereder, hvor de lever av avfall fra fuglene, reirmaterialer og matrester.
Skade
Larvene kan leve av mange slags elementer fra både planter- og dyr: lagret korn og frø, skinnbind på bøker, kork på vinflasker, tørrfiskmel, dyrefôrpellets, tepper og tøyer av ull m.m. Det er særlig på tøyer og stoppede møbler som lagres for fuktig, at skadene kan bli store. Slike skader er sjelden spesielt alvorlige siden det ofte dreier seg om gamle klær og utrangerte møbler.
I utbredelsesområdet finnes de voksne frømøll ofte i bolighus, men i lite antall, og uten at skader blir oppdaget. De voksne møllene springer ofte raskt avsted når en forsøker å fange dem og slipper seg som død ned eller forsøker å gjemme seg vekk.
Bekjempelse
Larvene kan drepes ved å lage for tørre forhold for utviklingen. Kjemisk bekjempelse er vanligvis unødvendig mot frømøll.