Daddelsmalmott
Oppdatert
Daddelsmalmott, tidligere kalt daddelmøll, lever hovedsakelig i tropiske strøk, men kan fra tid til annen komme til Norge med importerte varer. Den kan gjøre stor skade i en rekke tørrvarer som korn, ris, nøtter, kakaobønner og dadler.
Utseende
Daddelsmalmott (Cadra cautella) er en 12 mm lang sommerfugl i insektfamilien mott (Pyralidae) med et vingespenn på 14-22 mm (1). Forvingene er gråbrune med utydelige lyse tverrbånd. Bakvingene er lysegrå med korte hårfrynser ytterst (2). I hvile ligger vingene taklagt over kroppen.
Larven er gulhvit med brun hodekapsel. Hvert kroppssegment har en liten mørk prikk. Fullvokst er larven 12-15 mm lang (1).
Utbredelse
Daddelsmalmott stammer opprinnelig fra Vest-Asia. Herfra er den blitt spredd til nesten hele verden med varehandel. Utendørs lever motten bare i tropiske og subtropiske strøk. I tempererte strøk, inkludert Norge, er daddelsmalmott avhengig av oppvarmede bygninger for å overleve vinteren (2).
Forekomst
Daddelsmalmott forekommer i lagrede matvarer. I tropiske og subtropiske strøk opptrer den ofte i korn, mais, ris, kakaobønner, jordnøtter, mandler, valnøtter, frøvarer, dadler, fiken og bønner (1;2). I Norge ble motten første gang rapportert i 1958 som skadedyr i sjokoladefabrikker i Oslo og Bergen (3). Folkehelseinstituttet får tilsendt daddelsmalmott for identifisering fra næringsmiddelbedrifter og privatpersoner en til to ganger hvert år. Oftest er motten da funnet i sjokolade, ulike nøtter eller pepper (4).
Livssyklus og levevis
Voksne mott flyr med raske vingeslag. De er nattaktive, og paring og egglegging skjer etter mørkets frembrudd (1). Ved hjelp av feromoner (luktstoffer) som hunnen skiller ut, lokker hun til seg hanner for paring. Hunnen legger i snitt 200 egg, og disse legges på tørre matvarer (2). Larvene spiser på matvarene, men forlater gjerne maten når de er fullt utvokst og forpupper seg i sprekker og hulrom, for eksempel langs vegger eller mellom sekker (5).
Utviklingstiden fra egg til voksen avhenger av faktorer som temperatur, fuktighet og næring. Under optimale forhold (30-32 °C og 70-80 % R.H.) tar utviklingen fra egg til voksen rundt 30 dager. Ved temperaturer ned mot 15 °C tar utviklingen ca. 145 dager (70 % R.H.). Daddelsmalmott kan ikke fullføre livssyklus ved temperaturer under 15 °C eller over 36 °C, heller ikke ved luftfuktighet under 20 % R.H. eller over 90 % R.H. (6). Motten kan derfor kun om sommeren oppformere seg i uoppvarmede lager eller fabrikker i Norge.
Skade
Det er larvene som gjør skade på matvarene motten opptrer i. Larvene forurenser matvarene med avføring og gnagrester, samt ved at de lager et tett spinn i matvarene. Dette gjør maten uegnet som menneskeføde (2).
Forebygging og bekjempelse i husholdninger
Dersom man tidlig oppdager hvilken matvare daddelsmalmott har infisert, kan det være nok å kaste denne matvaren for å bli kvitt problemet. Har derimot motten rukket å spre seg til andre tørrvarer på kjøkkenet bekjempes den ved å:
- kaste sterkt angrepne tørrvarer
- kaste eller fryse-/varmebehandle lett angrepne tørrvarer etter at den synlig angrepne delen er fjernet. Ved kuldebehandling kan varene plasseres i fryseboksen ved -18 °C eller lavere i minst ett døgn slik at matvarene er godt gjennomfrosne. Varmebehandling kan gjøres i stekeovnen på 55 °C i noen timer slik at matvarene er godt gjennomvarme.
- støvsuge grundig alle skuffer og skap, kriker og kroker for å fjerne matrester og skadedyr. Fuktighet er gunstig for skadedyrene, så støvsuging er bedre enn vask med vann.
- oppbevare tørrvarer i tette bokser. Dette er viktig fordi insektpupper gjemt i sprekker og hull kan klekke til voksne, som på nytt kan legge egg i matvarene. Oppbevaring av tørrvarer i tette bokser er dessuten et utmerket forebyggende tiltak mot alle typer matvareskadedyr.
Feromonfeller (se forebygging og bekjempelse i virksomheter) kan brukes til å overvåke om møllene forsvinner, og de vil også fange en del voksne møll. Det er mulig for private å kjøpe feromonfeller.
Insektsprayer med permetrin og andre kjemiske bekjempelsesmidler benyttes ikke mot daddelsmalmott eller andre matvareskadedyr. Slike midler er giftige også for mennesker og kjæledyr, og de utgjør en helserisiko dersom de brukes på et kjøkken eller andre steder i nærheten av matvarer.
Du finner mer generell informasjon om skadedyrkontroll i egne artikler i skadedyrhåndboka:
- Identifisering av skadedyr
- Forebygging av skadedyrangrep
- Bekjempelse av skadedyr
- Kjøp av skadedyrbekjempelse
- Oversikt over skadedyr i matvarer
Forebygging og bekjempelse i virksomheter
I Norge er det hygieneregelverk, inkludert matloven, som skal sikre at maten man spiser er trygg. Kontroll av skadedyr inngår i hygieneregelverket, og næringsmiddelvirksomheter som kornmøller, bakerier, storkjøkken og matbutikker plikter å følge regelverket. I den forbindelse er det svært fordelaktig å etablere et systematisk bekjempelsesprogram mot skadedyr, der både forebygging og bekjempelse mot disse truslene mot trygg mat inngår og blir en integrert del av den daglige driften. Bedriften kan selv sette opp et slikt system og utføre skadedyrkontroll, men mange velger å kjøpe tjenesten fra et skadedyrfirma. Selv om man velger å kjøpe tjenesten er det viktig at de ansatte i næringsmiddelbedriften også bidrar i sitt daglige arbeid til å minimere problemene med skadedyr. Se også egne artikler i Skadedyrhåndboka for generell informasjon om forebygging og bekjempelse av skadedyr.
Daddelsmalmott kontrolleres med mange av de samme tiltakene som benyttes for andre næringsmiddelskadedyr. Spesielt gjelder dette for kakaosmalmott (Ephestia elutella), tørrfruktsmalmott (Plodia interpunktella) og melsmalmott (Ephestia kuehniella), som har ganske likt levevis som daddelsmalmott. Importvarer vil oftest være behandlet mot skadedyr før de kommer til Norge, men likevel hender det at daddelsmalmott forekommer.
Overvåking
Som et ledd i integrert skadedyrkontroll (IPM = Integrated Pest Management) er overvåking av skadedyr essensielt. Overvåking gjøres ved visuell inspeksjon eller ved hjelp av feller. Gjennom overvåking finner man ut om daddelsmalmott (eller andre arter) er til stede, hvor mye det er av skadedyrene og hvor i bedriften risikoområdene for skadedyr er. Like viktig som å overvåke situasjonen i øyeblikket, er det å se på trender i mottens populasjonsutvikling over tid. På grunnlag av overvåkingen kan man avgjøre om driftsrutiner bør endres og om eventuelle kontrolltiltak kan settes i verk eller justeres. Det kan derfor være svært fordelaktig om overvåking kontinuerlig inngår i en næringsmiddelbedrifts faste rutiner i et bekjempelsesprogram (7-9).
For effektiv visuell inspeksjon ses det blant annet etter larver på ulike steder der spill fra produksjonen er blitt liggende, inkludert høyt oppe på maskiner og ved andre skjulte plasser der det er vanskelig å rengjøre. Overvåking av voksne mott gjøres effektivt ved regelmessig å sjekke strategisk smart utplasserte feromonfeller som lokker til seg motten (8;9).
Forebyggende tiltak
I produksjonsområder og på lager i næringsmiddelvirksomheter er forebyggende tiltak viktige. Daddelsmalmott og andre mott forebygges ved følgende tiltak (7-10):
- Inspeksjon av råvarer som kommer inn i bedriften der det sjekkes at disse i størst mulig grad er frie for skadedyr.
- Regelmessig og hyppig rengjøring av steder jevnlig der spill fra produksjonen samles. Det er viktig at skadedyr ikke får gjennomføre flere generasjoner siden de da fort blir tallrike og et stort problem. Ved nybygg av lokaler er det viktig å tenke på at lokalene skal være enkle å holde rene.
- Oppbevaring av lagervarer i uskadd emballasje på hyller som er plassert noe opp fra gulvet og ut fra veggen, slik at man enkelt kan inspisere og fjerne eventuelt søl. Næringsmidler med ødelagt emballasje pakkes om eller kastes, og emballasje med rester fjernes raskt slik at dette ikke blir stående tilgjengelig for skadedyr over lang tid.
- Oppbevaring av lagervarer kaldt (under 15 °C) og med lav luftfuktighet for å hindre at eventuelle mottangrep utvikler seg.
- Redusering av lagringstiden på varer slik at mottene ikke rekker å oppformere seg til store antall og bli smittekilde til nye varer. Dette inkluderer bruk av eldste varer først.
- Rå- og ferdigvarer holdes adskilt slik at daddelsmalmott ikke kan fly direkte fra råvaren til det ferdige produktet.
- Oppbevaring av emballasjen som ferdigvarene skal pakkes i slik at ikke forpuppingsklare larver kryper inn i denne.
- Bruk av emballasje til ferdigvarene som larvene ikke klarer å trenge/gnage seg inn i.
- Tetting av sprekker og hulrom for å unngå at larvene kryper inn i disse og forpupper seg.
Varme og kulde
Ekstrem varme eller kulde dreper alle stadier av motten effektivt. I forsøk er det vist at alle stadier av daddelsmalmott dør etter 10 timer ved -10 °C og etter 3 timer ved -18 °C (11). Det er vanlig å behandle angrepne varer i frysekontainer ved minst -20 °C. Behandlingen pågår til kjernetemperaturen i varene har nådd lav nok temperatur i lang nok tid. Dette kan ta flere døgn. Frysing av hele produksjonsrom er ikke vanlig. Hvis dette skal gjennomføres, trenger utetemperaturen å være svært lav, og man må være sikker på at maskiner, vannledninger etc. ikke tar skade (8;9). For kontroll med redusert temperatur i lagerrom, se under «forebyggende tiltak».
Angrepne varer kan på tilsvarende måte som for kulde, behandles i varmekontainer/-telt ved minst 50 °C. Behandlingen pågår til kjernetemperaturen i varene har nådd disse temperaturene. Dette kan ta flere døgn. Det kan dessuten være aktuelt å varmebehandle produksjonslokaler. Alle deler av lokalet trenger å oppnå høy nok temperatur (8;9).
Kontrollert atmosfære
Kontrollert atmosfære med forhøyet eller redusert innhold i konsentrasjonen av oksygen (O2), karbondioksid (CO2), ozon (O3) og nitrogenoksid (NO) kan kontrollere skadeinsekter i tørrvarer (8;10;12). Angrepne tørrvarer behandles i gasstette rom, konteinere eller telt. De forskjellige insektstadiene har forskjellig toleranse for ulike konsentrasjoner av gassene. Behandlingstiden for å kontrollere daddelsmalmott vil derfor variere ved ulike gasskonsentrasjoner (13). For forsterket effekt blir ofte kontrollert atmosfære kombinert med andre metoder som forhøyet eller senket temperatur (12). Kontrollert atmosfære egner seg dårlig som behandlingsmetode av hele produksjonslokaler (8).
Feromoner
Feromoner kan muligens framover benyttes til bekjempelse daddelsmalmott i det som heter mating disruption (parringsforstyrrelse) (14). Kjønnsferomoner fra daddelsmalmott har blitt testet i slik bekjempelse blant annet i en sjokoladefabrikk (15).
Biologisk bekjempelse
Det fins kommersielle produkter på markedet med snylteveps som parasitterer og tar livet av egg eller larver av ulike mott, inkludert daddelsmalmott. Snylteveps som slippes ut finner selv fram til vertsdyret og de oppformerer seg så lenge vertsdyret er til stede. De kan benyttes både på lager og i produksjonslokaler, og er spesielt benyttet der økologiske produkter fremstilles og lagres (9).
Kjemisk bekjempelse
Gassing med pesticider har på verdensbasis tradisjonelt vært den vanligste metoden å bekjempe daddelsmalmott og andre matvareskadedyr på. Ved gassing fylles hele rommet i produksjonslokalet, lageret, transportkonteineren osv. med et pesticid som tar livet av alle insekter (16). På verdensbasis er fosfin den mest brukte gassen i dag, men gassen har en del ulemper, som at den korroderer metall, og gassing erstattes i økende grad av metodene nevnt ovenfor (17).
Gassing utføres i liten grad i Norge. Dersom gassing skal utføres, må det utføres av en utdannet gassingsleder ettersom slike gasser er svært giftige også for mennesker.
