Stokkmaur
Oppdatert
Stokkmaur finnes over store deler av Norge, og er en av få insektarter som kan gjøre skade på bygninger. Skaden kommer når mauren gnager ut tre eller isolasjonsmateriale for å anlegge reir. Mat finner stokkmauren utenfor huset.
Utseende
Det finnes tre stokkmaurarter (Camponotus spp.) i Norge. Skogstokkmaur og jordstokkmaur er tofarget (rødbrun og sort), meget vanlige og veldig like av utseende, mens sotstokkmaur er sjelden og helt ensfarget sort (1-3). Stokkmauren er Norges største maur med dronninger som er opptil 18 mm lange. Størrelsen varierer blant arbeiderne (5-14 mm), og de minste individene av de to vanligste artene kan derfor forveksles med arbeidere av rød skogsmaur. Røde skogsmaur har imidlertid rødt og svart hode, mens stokkmaur har helt svart hode. Ryggen på skogsmaur er også humpete, mens den er jevnt krummet hos stokkmaur. I tillegg vil røde skogsmaur sette bakkroppen mellom beina og sprute maursyre hvis man pirker bort i den. Dette gjør ikke stokkmaur. Man bør derfor ganske greit kunne identifisere skogsmaur og på den måten unngå unødvendig frykt for angrep på hus eller hytte.
|
Hva som er ulikt ? |
Rød skogsmaur (arbeider) |
Stokkmaur (arbeider) |
|
Hode |
Rødt og svart |
Helt svart |
|
Rygg |
Med humper |
Jevnt krummet |
|
Når du pirker på en levende maur |
Bøyer bakkroppen mellom beina og spruter maursyre |
Bøyer ikke bakkroppen mellom beina og spruter maursyre |
«Flygemaur» er hanner og unge dronninger. De kan forekomme i store svermer på forsommeren. Etter paringen dør hannene, mens dronningene klipper av seg vingene og prøver å starte et nytt samfunn. Hanner og uparede dronninger kan finnes inne i stokkmaurreir hele året.
Levevis
Stokkmaursamfunn er meget komplekst, og biologien er beskrevet i detalj i omfattende bøker (4;5). I en etablert koloni vil en eller flere dronninger legge egg fra våren til midten av august. Larvene fôres opp av arbeidere som henter insekter og honningdugg fra bladlus utenfor reiret (6). Nye dronninger og hanner klekkes om høsten, men svermer ikke før til våren. Etter svermingen og paringen forsøker dronningene å starte en ny koloni. De få som lykkes bruker 7 til 10 år på å etablere et samfunn som selv produserer dronninger og hanner. Et etablert samfunn kan eksistere i mange år og utvides med flere reir. Utvidelsen foregår på våren eller tidlig om sommer. Et samfunn kan ha inntil 13 reir og fra en til fem dronninger.
Stokkmaur i bygninger: Er det stokkmaurangrep i huset vil det mest sannsynlig være en konstant trafikk av maur inne i eller inn mot huset. Forekomst av store mengder vingete maur på forsommeren, eller maur innendørs på senvinteren, er også et tegn på angrep. De fleste maurangrep sitter i yttervegger. Gulv og tak er andre viktige plasser. Dersom en vet om fukt- eller råteskader i et hus, kan det være lurt å sjekke disse stedene. Mange maurangrep kan sees i forbindelse med slike skader. Stokkmaur er varmeelskende insekter, og soloppvarmede vegger, gulv med varmekabler, vegger og gulv ved kjøleskap, oppvaskmaskin og lignende er vanlige angrepssteder. Gulv med varmekabler og isoporisolasjon har vist seg spesielt utsatt. I slike tilfeller er det vanskelig å si nøyaktig hvor reiret er.
Lokalisering av reir i bygninger: En av de beste metodene for å finne reir er å følge maurstier. Maur som plukker opp mat (honningvann eller insektlarver) plassert i maurstien vil gå tilbake mot reiret. Stokkmaur spiser heller ikke det materiale de bygger reir i og lemper derfor ut små fliser fra reiret. Hauger av sagflis eller tygd isolasjonsmateriale er tegn på hvor maurene befinner seg. Det er også mulig å høre hvor stokkmauren holder til. Banking øker maurenes aktivitet, og med litt trening er det i enkelte materialer mulig å lytte seg fram til angrepets sentrum. Hvis man har mistanke om maur i en hul konstruksjon, som for eksempel en vegg, kan en bore et hull. Kommer det maur ut er reiret lokalisert.
Forebygging
Det er vanskelig å forebygge effektivt mot stokkmaurangrep. Noen generelle forholdsregler kan likevel bidra til redusert sannsynlighet for angrep. Grener fra trær og busker bør ikke henge inn over huset. Treverk bør ikke ligge og råtne nær husvegg, gamle stubber i hagen bør fjernes og fyringsved bør ikke stables inntil husveggen. For å unngå gode reirplasser i huset, bør vinduskarmer males jevnlig, vannskader utbedres raskt og krypkjellere og loft må være godt ventilert. Kjemisk forebygging mot stokkmaurangrep har ingen effekt på samfunnet, og det vil alltid være en risiko for at kjemikaliene kan ha en negativ effekt på mennesker, andre dyr og miljøet.
Bekjempelse
Bekjempelse av stokkmaur kan være meget vanskelig og krever ofte utvidet forståelse for maurene og maursamfunnets struktur (5;7-11). Bekjemping kan i de fleste tilfeller overlates til godkjente skadedyrbekjempere med erfaring siden man ofte vil trenge en blanding av biologisk- og byggfaglig kunnskap for å lykkes. For å kunne foreta en effektiv bekjempelse av stokkmaur, er det viktig at alle reir i huset blir funnet. Dette kan ta tid, men er vel verdt innsatsen. All bekjempelse som ikke er rettet mot reir har nemlig mindre sannsynlighet for å lykkes. Er det flere reir i huset bekjempes de samtidig fordi maur som forstyrres, kan forflytte seg, og dermed gjøre bekjempelsen vanskelig.
Lokaliserte reir: Hvis konstruksjonen tillater det, kan man bryte den opp og fjerne samfunnet og dronningen ved hjelp av støvsuger. Stokkmauren er også følsom for de fleste bekjempelsesmidler, og disse kan derfor brukes direkte i reiret. Tilnærmingen vurderes fra sted til sted og i henhold til den angrepne konstruksjonen. Oppbrytning og blottlegging av reir er også viktig for å undersøke, evaluere og utbedre skader som maurene har påført bygningen. Et stokkmaurreir i huset står ofte i forbindelse med andre reir utenfor huset. Finner man reir nær huset i stubber, råttent tre, vedstabler eller lignende, er det derfor lurt å fjerne disse fra tomten for å redusere sannsynligheten for tilbakefall. Angrep i levende trær er vanskelig å få tatt knekken på. Reirene sitter ofte både i treverket og jorden under treet. I Syd-Norge kan stokkmaur også ha rene jordreir.
Skjulte eller utilgjengelige reir: Hvis det ikke er mulig å finne hvor i huset reiret befinner seg, eller hvis reiret befinner seg på steder der man ikke kommer til, er bekjempelse vanskeligere. Bruk av forgiftet åte fungerer bra om det følges opp nøye (5). Forgiftet åte består av en gift blandet med noe som mauren vil spise. Som regel benyttes gel på tube av profesjonelle skadedyrbekjempere. Åten plasseres i alle synlige maurstier. Det er viktig at det aldri blir tomt for åte og at stokkmauren faktisk spiser den. Åten skiftes/etterfylles hyppig, og hvis man lar den stå ute en periode etter at siste maur er observert, øker sannsynligheten for suksess. Hele bekjempelsen kan ta et par måneder. Bruk av åte er mest vellykket om man starter tidlig på sommeren siden maurene da er på jakt etter sukkerkilder som forsyner dem med energien de trenger etter vinterdvalen. Starter bekjempelsen så sent som juli-august, sikrer man vellykket bekjemping med å følges opp behandlingen på våren året etter. Åten plasseres sikret mot andre dyr og mennesker for å hindre utilsiktet inntak. Det er også viktig å ikke bruke andre bekjempelsesmidler samtidig med åten, fordi dette forstyrrer maurene som da raskt kan legge om stiene sine.
Bruk av insektsspray i områder rundt reirene og ved inngangspartiene til maursamfunnet kan i noen tilfeller gi en bekjempingseffekt (12). Effekten av denne tilnærmingen er usikker. Det er for eksempel mulig at stokkmaurdronningen bare forlater reiret sitt uten å dø, hele samfunnet flytter seg til et annet sted i bygget eller at man kun ser en midlertidig reduksjon av arbeidere. Denne typen behandling kan gi tilbakefall siden stokkmaursamfunnet er dynamisk, og de raskt anlegger nye og skjulte stier, samt nye reir. Bekjempelsesmidlene brytes også raskt ned utendørs, spesielt om de kommer i kontakt med sollys eller vann.
Dersom det er mulig å se hvor stokkmauren kom inn i huset, bør disse åpningen og nærliggende hull eller sprekker tettes etter en vellykket bekjemping.
Bør jeg ta kontakt med et skadedyrfirma?
Stokkmaur kan være vanskelig å bekjempe, og det kan derfor være lurt å kontakte et skadedyrfirma. All informasjon om hvor maurene holder til vil være til nytte for bekjemperne, så studer maurene selv før dere tilkaller et firma. Du kan også lese mer om stokkmaur i kursboka Veien til godkjent skadedyrbekjemper, del 2.
Norske stokkmaur arter:
- Skogstokkmaur (Camponotus herculeanus)
- Jordstokkmaur (Camponotus ligniperda)
- Sotstokkmaur (Camponotus vagus)
