Stålorm
Oppdatert
Stålorm er en øgle uten ben. Mange mennesker er redde for dette helt ufarlige dyret som er fredet.
Utbredelse
Stålorm (Anguis fragilis) finnes i de lavereliggende delene av Østlandet, Sørlandet og langs kysten til litt nord for Bergen. Nordgrensen for utbredelsesområdet er dårlig kjent, men det er et ikke-verifisert funn i Trondheim (1). Stålorm lever i skog, i åpne områder, i jordbruksområder samt i hager og parker. Enkelte ganger kan man finne stålorm så høyt som 600-700 meter over havet.
Kjennetegn
Stålorm er ikke en slange, men derimot en øgle uten ben som er mer i slekt med firfisle. Den blir 40-46 cm lang, og kroppen er stiv og hard på grunn av beinplater under huden (Figur 1). Ofte kalles stålormen ”kopperøgle” på grunn av fargen. Vanligvis er hannene ensfarget grå, mens hunnene er lysebrune. Hunnene er oftest mørke på sidene samt at de har en mørk stripe langs ryggen. Ungene har en mer gull- eller sølvaktig farge. Akkurat som firfislene kan stålormen «kaste» halen sin når den føler seg truet, slik at den blir liggende igjen adskilt fra resten av dyret.
Livssyklus
Stålorm blir kjønnsmoden i en alder av 4-5 år. Den parer seg om våren og får vanligvis mellom 5 og 25 unger i august-september.
Atferd
Stålorm er vekselvarm, dvs. at den varmes opp av sola og luften omkring. Er det kaldt i været, vil den derfor være treg i bevegelsene. Man kan ofte finne den på steiner i sola der den forsøker å få opp kroppsvarmen (Figur 2). Stålormen er mest aktiv i skumringen. Den trives spesielt godt på steder der det er fuktig. Ofte kan man finne stålorm i komposthauger. Den spiser blant annet meitemark, snegler og insekter. Stålorm står på menyen til en rekke andre dyr slik som rovfugler, kråke, skjære, piggsvin, grevling, slettsnok og hoggorm. Om vinteren ligger den i dvale.
Ikke et skadedyr
Stålorm er fredet og gjør ingen skade (Figur 3). Det er derfor ikke tillatt under noen omstendighet å bekjempe den.
Forebygging
Er man redd for stålorm, og ønsker at disse skal trekke lenger bort fra bygninger kan man fjerne busker, kratt, høyt gress og komposthauger i umiddelbar nærhet av huset. Et slikt tiltak vil redusere muligheten for at slanger kommer tett inn på bygningen.
