Slettsnok
Oppdatert
Slettsnok er en av tre frittlevende slanger i Norge. Arten har ikke gift, og den er fredet og helt ufarlig for mennesker.
Utbredelse
Slettsnok (Coronella austriaca) finnes i lavereliggende områder på Sør-Østlandet rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten til Stavanger (1). Den holder helst til i tørre, solrike bakker med berg og steinblokker og gjerne i områder med lyng og kratt.
Kjennetegn
Slettsnok blir vanligvis opp imot 75 cm lang, men maksimum lengde i Norge er målt til 93 cm. Fargen er brun eller grå med en stor mørk flekk på hodet, og hannene er gjerne noe lysere enn hunnene. Det mest karakteristiske kjennetegnet er de to rekkene med mørke flekker langs ryggen. Karakteristisk er også den mørke streken langs siden av hodet. Pupillene er runde hos slettsnok i motsetning til hoggorm som har vertikale spalteformete pupiller.
Man skiller slettsnok lett fra buorm og hoggorm. Buorm har lyse nakkeflekker, mens hoggormen har et karakteristisk svart sikksakk mønster på ryggen. Både buorm og hoggorm kan opptre som helt svarte individer, noe som ikke forekommer hos slettsnok.
Livssyklus
Slettsnok blir kjønnsmoden i en alder av 3-5 år. Paring skjer i mai, og to til 15 unger fødes i august eller september.
Levevis
Slettsnok er aktiv om dagen. Den er en god klatrer, men det er likevel lite man ser til den. De fleste som blir registrert, har ligget skjult under flate steiner eller blitt ihjelkjørt på skogsbilveier o.l. Slettsnok er ikke giftig, og den er regnet som en sårbar art i norsk natur med status nær truet på norsk rødliste.
Slettsnok er som andre slanger et vekselvarmt dyr, dvs. at den varmes opp av luften omkring. Er det kaldt i været vil den derfor være treg i bevegelsene, og man kan ofte finne individer på steiner som er eksponert for sol der de forsøker å få opp kroppsvarmen. Om vinteren ligger slettsnok i dvale.
Ikke et skadedyr
Slettsnok gjør ingen skade på hus og bygninger, men kan derimot bidra til å holde bestander av smågnagere nede. Mange mennesker har en generell frykt for slanger, men dette er helt ubegrunnet når det gjelder slettsnok siden den ikke er giftig.
Fredet
Alt vilt i Norge er i utgangspunktet fredet, og høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Naturmangfoldloven åpner for felling av f.eks. hoggorm ettersom den sier at «dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom, er det tillatt å avlive smågnagere og krypdyr». Det følger av dette at slettsnok ikke skal bekjempes i og med at den ikke er giftig.
Forebygging mot slanger
Ettersom slettsnok ikke gjør noen skade trenger man generelt ikke gjøre noe forebyggende mot den. Er man generelt redd slanger og ønsker at disse skal trekke lenger bort fra bygninger er det en del ting man kan gjøre. Man kan finne ut hvilke områder i miljøet som slangene benytter seg av. Dette er ofte områder med tett vegetasjon, kratt, steingjerder og steinurer. Forebyggingen går ut på å fjerne slike elementer i umiddelbar nærhet av boligen for å hindre at slangene kommer for nær. Dette vil ofte også redusere bestanden av smågnagere, eventuelt holde de unna, og på den måten redusere slangenes tilgang på mat.
Man kan fjerne slettsnok nær bygninger ved å fange den i plastrør eller papprør som plasseres på bakken. Slanger vil ofte utforske disse rørene, og dermed krype inn i disse. Rørene bør sjekkes om kvelden eller morgenen, mens det er kjølig og slangene er lite aktive. Slangene kan deretter flyttes i røret og slippes fri i et annet område.
