Buorm
Oppdatert
Buorm er den største av de tre frittlevende slangearter vi finner i Norge. De andre to artene er hoggorm og slettsnok. Stålorm blir ofte tatt for å være en slange, men den er derimot en øgle. Buorm kalles ofte for vanlig snok.
Utbredelse
Buorm (Natrix natrix) forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten, men den er også observert på Vestlandet og opp til Trondheim (1). Mye tyder på at antallet buorm er avtagende her i landet. Buormen er en glimrende svømmer, og er mer knyttet til vann og kulturmark enn hoggorm og slettsnok.
Kjennetegn
Fargen på buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til oransjegule nakkeflekker. Buormen kan imidlertid også en sjelden gang være helt svart. Kroppen er slank og smidig og har vanligvis mange buktninger når dyret kryper, noe som skiller den fra hoggormen. Pupillene er runde hos buorm i motsetning til hoggormen som har vertikale spalteformete pupiller. Buormen er en stor slange. Lengden kan komme opp i over 100 cm, mens den maksimale lengden som er rapportert i Norge er 135 cm.
Man skiller buorm lett fra hoggorm og slettsnok. Buorm har lyse nakkeflekker, mens hoggormen ofte har et karakteristisk svart sikksakk mønster på ryggen. Slettsnok skiller seg ut med to rader med sorte prikker på ryggen. En helt svart buorm kan skilles fra en helt svart hoggorm på smidigheten når den kryper.
Livssyklus
Buormen blir kjønnsmoden i en alder av 3-5 år, som for hoggorm. Paring foregår i mai (senere jo lenger nord man kommer). I motsetning til hoggormen som føder levende unger så legger buormen egg. I juni legges seks til 24 egg i gjødselhauger og kompostdynger. Eggene klekkes etter omtrent én måned. Buorm er aktiv om dagen, og man kan ofte se den på jakt ute i vannet. Ellers kan man oppdage den mens den ligger og soler seg i vannkanten. Ved fare kan den krype eller svømme av sted med stor hastighet.
Vekselvarme dyr
Slanger er vekselvarme dyr, dvs. at de varmes opp av luften omkring. Er det kaldt i været vil de derfor være trege i bevegelsene, og man kan ofte finne dem på steiner som er eksponert for sol der de forsøker å få opp kroppsvarmen. Om vinteren ligger buormen i dvale.
Buorm er ikke et skadedyr
Buormen er ikke giftig, men bittet kan være smertefullt. Slanger gjør ingen skade på hus og bygninger. De kan derimot være med på å holde bestander av smågnagere nede. I tillegg til den reelle risikoen med hoggorm har mange mennesker en generell frykt for slanger. Selv om denne frykten er ubegrunnet, kan det derfor være ubehagelig for dem å ha store mengder med slanger krypende rundt i sitt nærmiljø. Dette kan ofte være tilfellet på enkelte hytter der det er rikelig med smågnagere og amfibier, samt skjulesteder for slanger slik som f.eks. steingjerder og kratt. Enkelte ganger forviller slanger seg inn i kjellere, og de kan være svært vanskelig å finne etterpå.
Smittespredning
Generelt er reptiler kjent for å ha en del diaréfremkallende bakterier i seg, som f.eks. Salmonella. Slangene har imidlertid en atferd som gjør at de ikke spiller noen direkte rolle som smittespredere til mennesker i og med at det er lite sannsynlig at de kommer i direkte kontakt med mennesker eller med mat som ikke blir tilstrekkelig varmebehandlet.
Alle slanger er fredet
Alt vilt i Norge er i utgangspunktet fredet, og høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Naturmangfoldloven åpner for felling av hoggorm ettersom den sier at «dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom, er det tillatt å avlive smågnagere og krypdyr». Det følger av dette at buorm ikke skal bekjempes i og med at den ikke er giftig.
Forebygging mot slanger
Ettersom buorm ikke gjør noen skade trenger man generelt ikke gjøre noe forebyggende mot dem. Er man redd slanger og ønsker at disse skal trekke lenger bort fra bygninger er det imidlertid en del ting man kan gjøre. Det er nødvendig å finne ut hvilke områder i miljøet som slangene benytter seg av. Dette er ofte områder med tett vegetasjon, kratt, steingjerder, steinurer. Buormen vil være mer knyttet til områder med vann enn hoggorm og slettsnok.
Forebyggingen går ut på å fjerne busker, kratt, høyt gress og steingjerder i umiddelbar nærhet av boligen for å hindre at slangene kommer for nær. Et slikt tiltak vil ofte også redusere bestanden av smågnagere, eventuelt holde de unna, og på den måten redusere slangenes tilgang på mat.
For å flytte buorm som er på uønskede steder, kan man fange dem i plastrør eller papprør som plasseres på bakken. Slanger vil ofte utforske disse rørene, og dermed krype inn i disse. Rørene bør sjekkes om kvelden eller morgenen, mens det er kjølig og slangene er lite aktive. Slangene kan flyttes i rørene og deretter enkelt slippes fri i et annet område.
