Veksthuskakerlakk
Oppdatert
Veksthuskakerlakken kan være et alvorlig skadedyr på planter hvis den etablerer seg i veksthus. Vi har spredte rapporter av denne arten i Norge.
Utbredelse
Veksthuskakerlakken (Pychnoscelus surinamensis) er utbredt over hele verden. Man antar at den opprinnelig stammer fra Asia. I Norge har vi bare spredte funn av denne kakerlakken.
Kjennetegn
Veksthuskakerlakken er regnet som en middels stor kakerlakk, opptil 2,5 cm lang. Fargen varierer fra rødbrun til meget mørk brun. Vingene på de voksne er fra sølvgrå til gulaktige hos levende dyr, men dette blir mer gulbrunt når dyrene dør. Halsskjoldet er svart med en lys stripe helt i forkant. Kroppen er oftest bredere enn vingene. Nymfene er rødbrune.
Livssyklus
Veksthuskakerlakk har en meget spesiell livssyklus. Den reproduserer med det vi kaller jomfru-forplantning (partenogenetisk forplantning). Hunnene legger ubefruktede egg som igjen utvikler seg til hunner. Hanner finner man bare meget sjelden, og de er kun påvist i Asia. Hunnen legger ikke fra seg en eggkapsel slik som er vanlig blant kakerlakker, men eggene forblir inne i bakkroppen hos hunnen. Nymfene klekkes direkte fra disse eggene inne i hunnen etter omtrent to måneder. Antall nymfer som klekkes er som oftest mellom 20 og 30. Utviklingen til voksen kakerlakk tar mellom fire og syv måneder.
Veksthuskakerlakk som skadedyr
Veksthuskakerlakken spiser på røtter, blader og unge skudd på planter, og den kan derfor gjøre stor skade hvis den kommer inn i veksthus. Man kan også enkelte ganger finne veksthuskakerlakk i kontorbygninger, og da har den gjerne kommet inn sammen med potteplanter.
Forebygging og bekjempelse
Se Fakta om kakerlakker for råd om forebygging og bekjempelse av disse insektene. I veksthus må denne kakerlakken bekjempes. I og med at den kan komme inn med potteplanter og jord, er et generelt råd å undersøke slike planter nøye hvis man har mistanke om at det kan være veksthuskakerlakker tilstede i bygninger.