Fakta om kakerlakker
Oppdatert
Kakerlakker regnes som svært primitive insekter. Allerede for 250 millioner år siden fantes det kakerlakker som ligner mye på dagens arter. Av de ca. 4000 artene av kakerlakker som finnes på verdensbasis regnes imidlertid bare omkring 20 som skadedyr. Endel av disse artene kan man finne innendørs i Norge.
Utbredelse
Mange kjenner til kakerlakker etter besøk i varmere strøk hvor disse insektene kan være svært så vanlige både innendørs og utendørs. I Norge finnes kun én frittlevende art, markkakerlakken (Ectobius lapponicus), som finnes over hele landet. Markkakerlakken flyr godt og kan ofte forville seg inn i hus og boliger. Den kan ikke formere seg innendørs, og den gjør ikke gjør noen skade. Vi finner imidlertid også en del tropiske kakerlakker innendørs i Norge, og disse utgjør en meget viktig gruppe av skadedyr som må bekjempes.
Kjennetegn
De fleste kakerlakker har en flattrykt kropp, oval kroppsform, lite hode og lange trådformete antenner som ofte er lengre enn kroppen. De har tynne, raske løpebein. Hos mange arter er vingene redusert, og bare enkelte arter kan fly. De vanligste kakerlakkene som gjør skade varierer i størrelse fra 0,5 cm og oppover til 4,5 cm (se Figur 1).
Livssyklus
Livssyklusen til kakerlakker inneholder tre stadier: egg (eggkapsel), nymfe og voksen. Etter paringen legger hunnkakerlakken sine egg i en eggkapsel. Denne eggkapselen plasseres oftest inne i sprekker hvor den ligger frem til klekking. Et unntak er tysk kakerlakk (Blattella germanica) som bærer eggkapselen stikkende ut av kjønnsåpningen frem til klekking. Et annet unntak er Argentinsk trekakerlakk (Blaptica dubia) hvor eggene klekkes inne i hunnen. Antall egg og klekketid varierer mellom de forskjellige artene (se Tabell 1). Etter klekking gjennomgår kakerlakkene flere nymfestadier før de blir voksne. Antall nymfestadier varierer mellom ulike arter. De voksne kakerlakkene kan leve i noen måneder til flere år. Hvor fort livssyklusen kan gjennomføres er avhengig av ytre miljøfaktorer som bl.a. temperatur, luftfuktighet og mattilgang.
Atferd
Kakerlakker er altetende og aktive om natten. Om dagen, når det er lyst, sitter de gjemt i sprekker, under og inne i maskiner og utstyr der det er mørkt. De piler raskt bort om de blir skremt. Ser man kakerlakker som er ute i lyset tyder det ofte på en stor bestand. Kakerlakker er avhengige av varme områder, samt tilgang på mat, vann og fuktighet. Kakerlakkene er sosiale dyr, og de utskiller duftstoffer (feromoner) som virker tiltrekkende på andre kakerlakker. Duftstoffene er også viktige i paringsatferden. Kunstig fremstilte feromoner kan brukes i ulike feller for å lokke til seg kakerlakker. Under forhold der tettheten av kakerlakker blir høy, og nivået av stress øker, kan hunnene utskille et feromon som fører til spredning av kakerlakkene.
Spredning av kakerlakker
De varmekjære tropiske kakerlakkene kan ikke leve utendørs i Norge, og en direkte og naturlig spredning på denne måten er usannsynlig kanskje med unntak av varme sommerdager da enkelte slike kakerlakker har blitt observert utendørs. Kakerlakkene kan imidlertid lett spres med matvarer, klær, møbler, hvitevarer og andre produkter. Vi vet også at kakerlakker kan følge med på lasset når ulike varer importeres fra utlandet. Man skal heller ikke avskrive muligheten for at privatpersoner kan få med seg kakerlakker hjem i bagasjen etter opphold på steder med mye kakerlakker.
Kakerlakker som skadedyr
De tropiske kakerlakkene kan gjøre skade. Hvis man ikke bekjemper dem kan de bli svært tallrike innendørs – dette gjelder spesielt tysk kakerlakk som har en høy formeringsevne. De kan gjøre skade på matvarer ved å spise på dem, og ved å tilgrise dem med avføring og et illeluktende sekret. Lukten som kakerlakker avgir er ubehagelig og ofte svært sjenerende i seg selv. Størst økonomisk betydning har nok kakerlakkene for restauranter og matvareprodusenter. Kakerlakker kan også spise på malerier, papir, bøker, herbarier, frimerker osv. og på den måten medføre ødeleggelser. Mange mennesker synes kakerlakker er ekle insekter, og en stor bestand av kakerlakker i boligen medfører ofte psykisk stress hos beboerne.
Kan kakerlakker spre smitte og gi allergi?
Det er påvist mange ulike sykdomsfremkallende organismer hos kakerlakker (1;2), men det er usikkert hvor stor betydning dette har i forbindelse med sykdom hos mennesker her i Norge. Det er uansett klart at kakerlakker har potensial til å spre slike sykdomsfremkallende organismer, og det er derfor en grunn til å ha nulltoleranse for disse skadedyrene. Kakerlakker har en atferd som muliggjør smittespredning. De oppholder seg ofte i områder som kan være skitne, for eksempel så finner de ofte vann i sluk og i og rundt toaletter. I søppelrom kan de bli svært tallrike, og også komme i kontakt med ulike smittestoffer. Kakerlakker kan klatre loddrette flater - selv på glass og metall - i sin jakt på mat og vann. De kan dermed bringe smittestoffer fra skitne områder til rene områder. I tillegg legger de fra seg avføring, og gulper opp et sekret mens de spiser. Hvis det har vært kakerlakker på steder der det skal tilberedes mat må området vaskes godt.
Allerede i 1964 ble det påvist at kakerlakker kan fremkalle allergier hos mennesker (3). I de senere år har svært mange studier påvist kakerlakkallergi hos mennesker, og at allergien mot kakerlakker er utbredt i områder der kakerlakker er vanlig innendørs(4-6). Man ser også en sterk effekt av kakerlakkallergi på astma(7), noe som kan medføre problemer hos mennesker som må oppholde seg i bygninger med mye kakerlakker. Grundig renhold før og etter bekjempelser er derfor viktig for å fjerne mest mulig allergener.
Forebygging
Har man vært på steder der det er mye kakerlakker, kan det være en god idé å sjekke bagasjen grundig når man kommer hjem slik at man på denne måten unngår å få disse insektene med inn i huset. Bagasjen kan med fordel åpnes utendørs, og innholdet ristes grundig. Kofferter, bager og klær kan fryses for på den måten å drepe eventuelle kakerlakker.
Godt renhold (sanitasjon) er utgangspunktet for enhver effektiv forebygging og bekjempelse av skadedyr. Ved å fjerne tilgang på mat og vann kan man i alle fall til en viss grad hindre at det bygger seg opp større bestander av kakerlakker. Kakerlakker har nemlig et stort behov for drikkevann, og dette får de fra vannsøl, sluk, dryppende kraner og kondensvann på kalde rør og toaletter. Kakerlakker som har redusert tilgang på mat og vann er mer mottakelige for kjemiske bekjempelsesmidler (biocider) ved en senere behandling, så selve sanitasjonen hindrer faktisk ikke bare oppbyggingen av en stor bestand, men gjør også biocidene mer effektive. Det er også viktig å være klar over at skitne overflater med fett direkte reduserer virkningen av kjemiske sprøytemidler. Tetting av sprekker, rørgjennomføringer osv kan hindre kakerlakkene i å spre seg i en bygning.
Bekjempelse
Bekjempelse av kakerlakker bør gjennomføres som integrert skadedyrkontroll (IPM) der flere ulike metoder benyttes for å løse problemet. Hovedmetoden for å eliminere kakerlakkene vil være forgiftet åte, men bruk av støvsuger (for å fjerne kakerlakker men også for å fjerne mattilgang), limfeller, temperatur- og miljøendringer samt tetting av sprekker og spredningsveier vil være viktige tiltak. Bekjempelse av kakerlakker er ofte vanskelig og tidkrevende, og krever derfor grundig planlegging, spesielt i komplekse bygninger. På slike steder er det viktig å foreta en byggomfattende bekjempelse, der man bekjemper i alle infesterte leiligheter på samme tid.
Man finner oftest kakerlakker på steder hvor de finner varme, mat og vann, f.eks. på kjøkken og bad. Søppelrom, heissjakter, fyrrom og innebygde terrasser er også steder hvor kakerlakkene kan trives. I større bygninger er det derfor viktig at man setter ut kakerlakkdetektorer (limfeller) for å påvise den eksakte utbredelsen til disse insektene før bekjempelse settes i gang. På limfellene kan man plassere spesielle lukttabletter med feromon/krydder som skal tiltrekke seg kakerlakker. Limfeller med åte fanger svært mye mer kakerlakker enn feller uten åte(8). Brød med øl er vist å være en effektiv åte(8). Bruk av limfeller fjerner mange av kakerlakkene, og dermed reduseres også nivået av allergener. I tillegg til å se etter levende kakerlakker ser man etter spor fra disse som f.eks. eggkapsler, avføring og hudrester etter hudskifter.
Hvis bygningen er stor og komplisert er en generell sikring av bygningen ofte en forutsetning for å kunne eliminere en kakerlakkinfestasjon. Man må da tette alle sprekker og hulrom som kakerlakkene kan bruke som tilholdssted. I tillegg bør spredningsveier som rørgjennomføringer og ventilasjonsanlegg sikres. Sprekker kan enkelt tettes med hjelp av ulike tettepastaer.
Man bør bruke kraftige støvsugere aktivt i bekjempelsen av kakerlakker. Ved hjelp av disse kan man suge opp store mengder kakerlakker før en kjemisk bekjempelse settes i gang. Dette har også en positiv effekt med hensyn på mulige allergiske plager i og med at man får fjernet de allergifremkallende insektrestene. Det er viktig at kakerlakker som er inne i støvsugeren blir uskadeliggjort slik at ikke disse kan spre seg videre til andre steder der utstyret blir brukt. Støvsugerposen kan brennes eller fryses.
Selve bekjempelsen av kakerlakker foregår i dag effektivt ved bruk av små mengder forgiftet åte(9). Tidligere ble det ofte benyttet flytende sprøytemidler eller en kombinasjon av sprøytemidler, insektpulver og forgiftet åte. De moderne åtene for kakerlakker kommer i ferdige sprøyter, og de påføres de områdene der kakerlakkene befinner seg, f.eks. i sprekker bak lister, i kjøkkenskap, bak kjøkkeninnredninger, bak komfyrer og kjøleskap, rundt rørgjennomføringer, inne i ventilasjonsanlegg, rundt sluk og varmtvannsberedere osv. Åten må plasseres i sprekker og hulrom der kakerlakkene finnes, og det er viktig å plassere ut åten på en slik måte at ikke mennesker og dyr kommer til åten. Ved bruk av åte vil man i mye mindre grad eksponeres for giftstoffene sammenlignet med bruk av flytende sprøytemidler som var vanlig tidligere(10).
I private hus kan man godt forsøke å bekjempe kakerlakker selv, men hvis man ikke lykkes må man kontakte et profesjonelt skadedyrfirma. Som privatperson har man heller ikke tilgang til de åtene som godkjente skadedyrbekjempere kan bruke. Bekjempelsen for private blir derfor en kombinasjon av støvsuging, limfeller, tetting osv. I større eiendommer med flere boenheter er det uaktuelt at private forsøker å bekjempe selv. Her må bekjempelsen foregå koordinert til samme tid (byggomfattende bekjempelse) om resultatet skal bli vellykket.
Tysk kakerlakk har i mange studier vist seg å være motstandsdyktig mot mange av de kjemiske midlene som brukes(11-13). Man har også opplevd at tysk kakerlakk har vist åtevegring mot utlagt giftåte(14). Slik åtevegring har vært sett på steder der sanitasjon ikke har vært utført, og der kakerlakkene derfor har hatt fri tilgang på annen mat enn åten. Det er vist at det er selve sukkeret i åten som kakerlakkene har vist aversjon mot og ikke giftstoffene.
Man har prøvd en del ulike biologiske bekjempelsesmidler som rundmark, parasittiske veps, sopp og genmanipulerte virus mot kakerlakker(11). Foreløpig er mange av disse metodene ikke effektive nok, men man forsøker å utvikle bedre biologiske kontrollmetoder. Dagen biologisk bekjempelse kan være et alternativ i land og områder der man ikke har nulltoleranse for kakerlakkene.
Det er viktig å evaluere effekten av bekjempelsen. Dette gjøres ved å sette ut kakerlakkdetektorer (limfeller) slik at man raskt kan oppdage om arbeidet var vellykket eller ikke. Hvis man oppdager nye kakerlakker kan en ny bekjempelse settes i gang før bestanden har vokst seg stor igjen. Det er viktig at etterkontrollen varer lenge nok etter at bekjempelsen er avsluttet slik at man fanger opp nyklekte nymfer fra eggkapsler som har ligget lenge. Som et eksempel kan det nevnes at eggkapselen til brunbeltet kakerlakk enkelte ganger kan ligge i nesten 3 måneder før den klekker.
Ved mislykkede behandlinger er det viktig å finne årsaken til at ting ikke fungerte. Ble ikke åten spist? Kan det tenkes at kakerlakkene er motstandsdyktige (resistente) mot giften? Er det ny invasjon av kakerlakker fra steder i boligmassen som ikke er behandlet. Har man fått inn bagasje etter en ferietur eller har man kjøpt noen bruke hvitevarer som kan ha hatt kakerlakker i seg? Kan man til stadighet få med seg nye kakerlakker hjem fra andre steder som f.eks. fra jobb.
Aktuelle kapitler i skadedyrhåndboka:
- Bekjempelse av skadedyr
- Kjøp av skadedyrbekjempelse
- Byggomfattende bekjempelse
- Skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler
|
Kjennetegn
|
Markkakerlakk (Ectobius lapponicus) |
Tysk kakerlakk (Blattella germanica) |
Brunbeltet kakerlakk (Supella longipalpa) |
Orientalsk kakerlakk (Blatta orientalis) |
Australsk kakerlakk (Periplaneta australasiae) |
Amerikansk kakerlakk (Periplaneta americana) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Størrelse |
3.5 x 2 mm |
8 x 3 mm (svakt buet) |
4 x 2.5 mm |
10 x 5 mm |
10 x 5 mm |
8 x 5 mm |
|
Farge |
Rødbrun |
Lys brun |
Lys brun |
Svart/brun |
Mørk rød/brun |
Mørk rød/brun |
|
Spesielle kjennetegn |
Tydelig segmentering (ca. 10 stk). |
Tydelig segmentering (ca. 18 stk). Lengden lengre enn to ganger bredden. |
Tydelig segmentering (ca. 8 stk). Lengden mindre enn to ganger bredden. |
Uten tydelig segmentering. 8-9 opphøyde sirkulære områder under kjølen. |
Uten tydelig segmentering. 12-13 opphøyde ovale områder under kjølen. |
Uten tydelig segmentering. 8-9 opphøyde ovale områder under kjølen. |
|
Antall egg |
20 |
30-40 |
14-17 |
Opptil 18 |
Opptil 24 |
14-28 |
|
Klekketid |
ca. 8 mnd (overvintrer) |
30 dager |
45-75 dager |
60 dager |
40 dager |
35-50 dager |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Farge |
Brune |
Brun/brungul, blank |
Gulbrun |
Rød til svart/brun |
Rød til svart/brun |
Rød til svart/brun, blank |
|
Spesielle kjennetegn |
Ingen bestemte mønstre eller flekker |
To distinkte mørke langsgående striper på brystskjoldet |
Distinkte bånd på tvers av bakkroppen |
- |
Mange gule flekker |
- |
|
Antall hud- skifter |
5-6 |
5-7 (35-120 dager) |
6-8 (3-9 mnd) |
7-10 (ca. 1 år) |
7-13 (9-12 mnd) |
7-13 (9.5-20 mnd) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Størrelse |
0.8-1.3 cm |
1.0-1.6 cm |
1.3-1.4 cm |
2.0-2.4 cm |
3.0-3.5 cm |
Opptil 4.4 cm |
|
Farge |
Lysebrun |
Lysebrun til brungul |
Gulbrun, blank |
Rød til svartbrun, blank |
Rødbrun til svartbrun |
Rødbrun til svartbrun |
|
Spesielle kjennetegn |
Mørke tegninger på halsskjoldet. Mørke flekker på vingene. Vingene dekker hele bakkroppen. Mørkere bein enn hunner. |
To distinkte mørke langsgående striper på halsskjoldet, vingene dekker hele bakkroppen unntatt den ytterste tuppen. |
Rødbrune bånd på tvers, flink til å fly. Vingene dekker bakkroppen. |
Vingene kortere enn bakkroppen. |
Lyse kanter ytterst på vingene. Vingene lengre enn bakkroppen. Mørk flekk på halsskjoldet som er omgitt av en lys gul ring. |
Vingene lengre enn bakkroppen. |
|
Levetid |
ca. 2 års livssyklus |
ca. 90-140 dager |
ca. 195 dager |
ca. 180 dager |
Opptil 180 dager |
ca. 450 dager |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Størrelse |
0.6-1.0 cm |
1.6 cm |
1.0-1.2 cm |
2.0-2.8 cm |
3.0-3.5 cm |
Opptil 4.4 cm |
|
Farge |
Lysebrun |
Lysebrun til brungul |
Gulbrun, blank |
Rød til svartbrun, blank |
Rødbrun til svartbrun |
Rødbrun til svartbrun |
|
Spesielle kjennetegn |
Mørke tegninger på halsskjoldet. Mørke flekker på vingene. Vingene dekker sjelden hele bakkroppen. Lysere bein enn hanner. |
To distinkte mørke langsgående striper på halsskjoldet, hunner er mer robuste enn hanner, vingene dekker hele bakkroppen. |
Rødbrune bånd på tvers, flink til å fly, hunner er bredere enn hanner. Vingene kortere enn bakkroppen. |
Korte vingestubber. |
Lyse kanter ytterst på vingene. Vingene lengre enn bakkroppen. Mørk flekk på halsskjoldet som er omgitt av en lys gul ring. |
Blekere farger mot ytterkantene. Vingene like lange som bakkroppen. |
|
Levetid |
ca. 2 års livssyklus |
ca. 140-280 dager |
ca. 90 dager |
ca. 60-270 dager |
Ca. 120-180 dager |
ca. 120-500 dager |