Hakkespetter/spetter
Oppdatert
Hakkespetter (familien Picidae) er velkjente fugler for de fleste. De er lett gjenkjennelige på de kraftige klørne og det lange kraftige nebbet. Enkelte ganger opptrer hakkespettene som skadedyr ved at de hakker hull i vegger på hus og hytter.
Utbredelse
Av Norges sju hakkespettarter er trolig flaggspett (Dendrocopos major), grønnspett (Picus viridis) og svartspett (Dryocopus martius) de artene som folk kjenner best. Utbredelsen varierer fra art til art, men samtlige har sin hovedutbredelse i de sørlige delene av Norge. Lenger nord er de mer sjeldne (1-3). Hakkespetter er avhengig av trær for å finne føde, reir og skjulesteder. I boligområder finner man dem derfor ofte i skogkanten.
Kjennetegn
Hakkespettene er lette å kjenne igjen på det kraftige nebbet, samt at de har skarpe, svært bøyde og kraftige klør. Fargen på fjærdrakten er ganske forskjellig hos de ulike artene. Eksempelvis er svartspett svart med en rød flekk på hodet, mens flaggspett er svart-hvit med et rødt felt ved stjerten.
Livssyklus
Hakkespetter hekker vanligvis i hulrom i trær. Ofte hakker de ut hullene selv, eller de kan benytte eksisterende rom i hule trær. De kan også benytte hulrom som de lager i bygninger, stolper o.l. Avhengig av art legges vanligvis 3-8 egg i mai måned, og de ruges bare i 8 til 14 dager. Ungene forlater reiret etter 3-4 uker.
Atferd
De fleste hakkespettene er stasjonære fugler. En del ungfugler kan imidlertid streife omkring. Enkelte år forekommer det store vandringer av hakkespetter, spesielt av flaggspett. Fugler kan da trekke helt fra Finland og Russland til Norge, sannsynligvis pga. matmangel. Slike flaggspettinvasjoner forekommer på høsten og vinteren enkelte år, og tusenvis av ungfugl kan være involvert.
Hakkespettene er strengt territorielle om sommeren. Noen opprettholder også territorier om vinteren. Under territoriedannelsen kan man ofte høre skrik og tromming fra hakkespettene. Trommingen foregår ved at fuglene hakker på ting som gir god resonans og høy lyd.
Flaggspett spiser mye frø fra kongler. Konglene festes ofte i spor som er hakket ut i trær, stolper og bygninger. De ulike artene av hakkespetter spiser også mye insektlarver som lever i trær og stubber. Enkelte hakkespettarter er spesialisert på maur.
Hakkespetter som skadedyr
Skadeverk på bygninger forårsaket av hakkespetter opptrer fra tid til annen. Dette viser seg som små eller store hull i husvegger. Under flaggspettinvasjonene kan antallet fugl bli høyt, og skadene store. Hytter som står tomme en tid kan være spesielt utsatt fordi hakkespettene dermed får tid til å hakke uforstyrret i lengre tid. Det er spesielt bygninger av tre som ligger i skogkanten som er utsatt. Vanligvis er det bare en eller to fugler som er involvert på hvert sted. Skadene oppstår oftest i den perioden fuglene reproduserer og danner territorier. Det er heller ikke uvanlig med skadeverk på strøm- og telefonstolper av tre. Hakkespetter er ingen smittekilde for sykdom til mennesker.
Forebygging og bekjempelse
Sikring av bygninger kan i stor grad hindre angrep av hakkespetter. Dette kan gjøres ved hjelp av nett som plasseres på de mest utsatte delene av huset, for eksempel under takskjegget. Man anbefaler her plastnetting med maskevidde på rundt 2 cm. Nettingen festes minst 7 cm ut fra veggen for å forhindre at fuglene kan gjøre skade gjennom nettingen. Det er viktig at nettingen er festet slik at fugler ikke kan komme inn på baksiden. Man kan også til en viss grad hindre hakkespettene i å gjøre skade ved å spenne opp fiskesnører på kryss og tvers over veggen.
I tillegg til sikring av bygninger med nett kan man forsøke å skremme bort fuglene med repellenter. Muligheten for å lykkes med repellenter er størst om tiltaket igangsettes før fuglene har opprettet territorier. Selve skremmingen kan gjøres med lydutstyr som f.eks. smell eller rovfuglskrik. Gjøres dette ofte nok kan man klare å jage fuglen bort på permanent basis. Det finnes også en del visuelle midler som rovfuglsilhuetter, sølvfoliestrimler, ballonger og lignende som har vist seg effektive mot hakkespetter om tiltaket gjennomføres før territorieopprettelsen. Best effekt oppnås ved å bytte om på bruken av ulike repellenter, og gjenoppta skremmingen straks fuglen kommer tilbake. Noen påstår at hakkespetter ikke liker blå farge, og at blåfargete bånd er effektive for å holde disse fuglene unna. Noen mener også at plast- og trefigurer av hakkespetter som festes på veggen kan virke skremmende. Hverken blåfargen eller hakespettfigurene er testet vitenskapelig. Bruk av gift mot fugl er ikke tillatt.
I enkelte tilfeller kan nedskyting være den eneste, enkleste og raskeste løsningen på problemet. Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) gir regler for skadefelling. Når det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, kan kommunen etter søknad gi tillatelse til uttak av bestemte individer av flaggspett, svartspett og grønnspett. Et meget viktig poeng i forbindelse med eventuell skadefelling er at viltforskriften forutsetter at følgende vilkår er oppfylt før skadefelling starter:
- Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning
- Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak
- Uttaket rettes mot skadegjørende individ
- Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen
- Uttaket truer ikke bestandens overlevelse
Ifølge forskriften skal den skadelidte uten ugrunnet opphold rapportere kommunen om uttaket, inkludert antallet individer, art og hvilken skade som var grunnlaget for uttaket. Det er en selvfølge at felling av skadegjørende vilt følger de krav til ordinær jaktutøvelse som fremgår av viltloven med tilhørende forskrifter. Det er imidlertid ikke nødvendig å løse jegeravgift for å delta i en skadefelling. Innenfor tettbygd strøk er bruk av våpen i alminnelighet forbudt. Tillatelse til skadefelling i tettbygd strøk innhentes fra politimyndighetene før felling foretas. Dyrevelferdsloven setter krav til at avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skjer på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Se også:
