Måker (Måkefamilien – Laridae)
Oppdatert
Måker er ofte knyttet til sjø og kyst, men noen måkearter har tilpasset seg et liv i urbane områder der de kan utgjøre et skadedyrproblem. Hvilke tiltak som kan gjøres mot måker kan variere, som beskrevet i teksten under. Måker kan også gjøre nytte som åtseletere, og rydder godt opp i fiskeslo og annet matavfall fra mennesker.
Utbredelse
I Norge utenom Svalbard er det registrert sju hekkende arter av måker. Måker finnes over hele landet, men de ulike artene har en noe ulik utbredelse og benytter seg ofte av ulike lokaliteter. Vi finner måker i kystområder, våtmarksområder i innlandet, i jordbruksområder, i byer og i høyfjellet. Svartbak, krykkje og gråmåke er spesielt knyttet til kystområder, mens fiskemåke og hettemåke ofte også finnes i stort antall i innlandet. Mange måkearter er flinke til å tilpasse seg mennesker, og finner seg godt til rette i byer og tettsteder. Bestanden av måker kan bli stor i tilknytning til søppelfyllinger.
Flere av måkeartene er regnet som truet og er satt på rødlista. Dette gjelder fiskemåke, gråmåke, hettemåke og krykkje (1).
Kjennetegn
Måker er middels store til store fugler. De er hovedsakelig hvite med grå eller gråsvart rygg og vingeoversider (figur 1). Svartbak er vår største måkeart med en vekt på opptil 2 kg. Fiskemåke er en av våre minste måker med en vekt på opptil 500 gram.
Livssyklus og atferd
Måker hekker både som spredte par og i kolonier på opp imot flere tusen par avhengig av art. De bygger reiret sitt like godt på hustak som på bakken eller på fjell. Fiskemåke kan også bygge reir i trær, mens krykkje kan plassere reiret på utspring i husvegger. Reiret lages for det meste av gress, mose, tang og tare. Eggleggingen skjer som regel fra midten av april til ut i juni. Vanligvis legges tre egg. Rugetiden er om lag fire uker. Begge kjønn deltar i ruging og mating av unger. Ungene er flyvedyktige etter 4 til 6 uker. Måkene kan forsvare reir og unger ved å stupbombe ned mot inntrengere, noe som for mange kan virke svært skremmende. Måker er altetende, og trives like godt med fisk, krabber, skjell, fugleunger og egg som med brødrester og annen menneskemat. Fiskemåke kan også spise mye mark, insekter og bær.
Måker som skadedyr og helserisiko
Måker kan fra tid til annen opptre som skadedyr. De artene som oftest skaper problemer er gråmåke og svartbak, men også sildemåke, fiskemåke, hettemåke og krykkje kan tidvis gjøre skade.
En naturlig bestand av måker kan imidlertid ikke uten videre defineres som uønsket. Som et eksempel på dette, så klager ofte folk på at det er måker ved hytta i skjærgården hvor måker naturlig hører hjemme. Det å klage på at måker skiter ned skjæret, brygga og båten utenfor hytta, eller at fuglene støyer og forsvarer reir og unger, blir meningsløst. I de fleste tilfeller er det bare å innse at dyr og fugler hører hjemme ute i naturen.
Som alle fugler kan måker forårsake skade ved at de forurenser mat og fôr med ekskrementer. Når måkene opptrer i stort antall kan det bli mye ekskrementer på båter, oljeinstallasjoner, hustak, torg, i parker osv. Slik fuglemøkk kan også inneholde sykdomsfremkallende organismer, deriblant Salmonella og Campylobacter. Den sterkt etsende møkka kan også skade biler, båter, fasader, statuer osv.
Måker kan bli rammet av fugleinfluensa, noe som resulterte i massedød blant måker i Nord-Norge sommeren 2023. Selv om influensaviruset som rammer fugler vanskelig smitter over til mennesker, er det viktig å utvise forsiktighet ved håndtering av døde fugler og at man bruker egnet beskyttelsesutstyr.
Fjorårets gamle reir kan være tilholdssted for fuglelopper. Slike reir kan med fordel fjernes utenom hekkesesong for å unngå at mennesker og andre fugler får lopper på seg. Se mer om dette i avsnittet om forebygging og bekjempelse.
Egg fra måker (spesielt gråmåke) sankes fortsatt til bruk som menneskemat i Nord-Norge. Mattilsynet advarer imidlertid mot å spise måkeegg, med bakgrunn i høye verdier av farlige kjemiske stoffer som dioksin og dioksinlignende PCB. Barn, gravide, ammende og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise måkeegg i det hele tatt, mens andre bør begrense inntaket (2).
Måker er intelligente fugler som lærer fort. De kan raskt lære seg å stjele mat fra cafébord, terrasser, tørrfiskgjeller, søppeldunker, næringsmiddelbedrifter osv. Det er også eksempler på måker som snapper mat ut fra hendene på uoppmerksomme mennesker. De kan også samarbeide om å stjele mat fra mennesker. Noen individer fanger oppmerksomheten til personer med mat, mens andre da benytter sjansen til å snike seg inn og stjele maten.
Måker er den hyppigst forekommende artsgruppen som er involvert i kollisjoner mellom fly og fugler, og måker i og rundt flyplasser er derfor ikke ønskelig for å ivareta flysikkerheten.
Forebygging og bekjempelse
I enkelte tilfeller kan måker utgjøre et skadedyrproblem som det er behov for å løse. Som for alle skadedyr er forebygging det klart beste virkemiddelet. Forebygging før hekkesesongen starter kan hindre måkene i å slå seg ned. Man kan også forsøke å tilby attraktive hekkeplasser andre steder enn på bygninger. Eliminering av mat, vann, sitte-, hvile- og hekkeplasser er viktig hvis for å kunne oppnå varig lavt antall av måker. Ved å oppfordre folk til ikke å fôre fugler i byområder reduseres tilgangen på mat i form av søppel og matrester. Måker vil gjerne slå seg ned på bygninger for å hekke, men også for å ha sikre og gode utkikksposter der de kan speide etter mat. Sikring av utsatte bygninger med bl.a. nett og vaiere er effektive tiltak mot måker. Søppelfyllinger og fiskeanlegg kan også sikres med nett slik at fuglene ikke får tilgang. Ved bruk av nett er det viktig å påse at man bruker riktig maskevidde slik at ikke fugler setter seg fast i nettet eller kommer seg inn bak dette. Automatiske dørlukkere eller plastremser kan hindre fuglene i å komme inn porter og dører. Det er også viktig at vinduer og ventiler sikres. Enkelte benytter strømskinner for å hindre fugler i å ta tilhold på bygninger. Utvalget av fuglesikringsutstyr er stort, og riktig utstyr og korrekt montering til riktig art er viktig.
Det er ikke bare å sette i gang med skadefelling selv om måkene har gjort skade. Dersom skadefelling er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, kan kommunen etter søknad gi tillatelse til uttak av gråmåke og svartbak ifølge Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). Videre kan Miljødirektoratet etter søknad eller av eget tiltak gi tillatelse til å iverksette uttak av vilt (andre arter enn de nevnt over) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Et meget viktig poeng i forbindelse med eventuell skadefelling er at viltforskriften forutsetter at følgende vilkår er oppfylt:
- Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning
- Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak
- Uttaket rettes mot skadegjørende individ
- Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen
- Uttaket truer ikke bestandens overlevelse
Nedskyting av måker som eneste kontrolltiltak har ingen langvarig effekt på bestanden. Uten andre tiltak tar det ikke lang tid før bestanden er tilbake på opprinnelig nivå igjen, eller at nye individer inntar det samme området. Før man bruker våpen i tettbygd strøk er det nødvendig å innhente tillatelse fra politiet. Ved skadefelling gis det normalt ingen dispensasjon fra kravene i Forskrift om våpen og ammunisjon. Miljødirektoratet kan etter søknad gi firma som driver med skadedyrbekjempelse generelle tillatelser til andre avlivingsmetoder på nærmere angitte vilkår. Man trenger ikke løse jegeravgift.
Reir på bygninger og hustak kan fjernes straks fuglene starter byggingen av dem. Naturmangfoldlovens § 15 sier at høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov, og at ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Spørsmålet er derfor: Når er et reir «ferdig bygget» og definert som et reir i lovens forstand, og dermed beskyttet av § 15? Det er essensielt at man er tidlig ute, og er aktiv med å fjerne de første stråene/pinnene eller annet materialet når fuglene begynner å bygge. Når egg er lagt er det ikke lov å fjerne noe uten tillatelse. Merk at når andre fugler i en koloni har lagt egg anses alle reir i hele kolonien å være reir i lovens forstand, selv om de bare er påbegynt. Mange av måkeartene opptrer i kolonier. Det kan være lurt å fjerne fjorårets reir på vinterstid ettersom slike reir kan være spredningssteder for fuglelopper, både til mennesker og eventuelle andre fugler som bygger reir i nærheten. Om vinteren er loppene i dvale og man risikerer derfor ikke å få lopper på seg når reir fjernes i den kalde årstiden (se artikkel om fuglelopper).
Flate tak utgjør et yndet sted for måker. Tynne stålvaiere kan trekkes parallelt over takflaten med maksimum 50 cm mellom hver vaier og ca. 50 cm over selve taket for å unngå aktivitet der. Selvgående gressklippere (uten knivblader) kan plasseres på flate tak siden det tilfeldige kjøremønsteret til slike maskiner muligens kan hindre måker i å bygge reir ettersom de stadig vekk blir forstyrret. Ofte vil man se at hvis man fjerner en art fra bygget så kommer bare en ny art og inntar det samme området. Ved fjerning av måker kan man eksempelvis gjøre bygget mer attraktivt for duer. Å sikre flate tak kan være en utfordring på steder der det er snø om vinteren ettersom fuglesikringsutstyret da ofte dekkes av snø. Det er viktig å etterse alt fuglesikringsutstyr med jevne mellomrom. Selv den minste skade på utstyret kan medføre at fuglene kommer til med reirbygging.
Lydutstyr som har til hensikt å skremme, har ingen påvisbar langtidseffekt på måker. Visuelle repellenter som ballonger, rovfuglfigurer, lysglimt, rovfuglskrik, smell, gummislanger, drager osv. som skal skremme fuglene kan ha en kortvarig effekt, men etter hvert blir oftest fuglene vant til slike ting. Det finnes også et produkt som kalles «Bird free fire gel», som skal virke skremmende på fugler ved at fuglene ser en flamme fra gelen på grunn av UV-lys. Produktet er vist å være lite effektivt til kontroll av duer (4), og det samme kan muligens gjelde for andre fuglearter. For å lykkes med utstyr som virker skremmende er det viktig at man hele tiden roterer på bruken av forskjellig utstyr slik at fuglene ikke blir vant til utstyret. Det er også klart enklere å skremme vekk fugler før de etablerer territorium enn når sterke territorier er etablert. Fugler som lever i urbane områder vil ofte være vant til alle mulige forstyrrelser, og det vil derfor være vanskelig å jage bort disse.
Det finnes en del kjemiske midler som ikke er giftige, men svært klissete, og som brukes for å hindre at fugler setter seg på gesimser og bygninger. Disse stoffene mister sin effekt etter hvert, de kan misfarge bygninger samt være en plage for mennesker som må jobbe på bygningen. Det kan også stilles spørsmål ved dyrevelferden med tanke på disse produktene (3). Det er ikke tillatt å fange måker i ulike typer feller. Bruk av gift er også forbudt.
