Gråspurv
Oppdatert
Gråspurv finnes over hele landet. Den foretrekker å leve i områder som er påvirket av mennesker. Gråspurv utgjør ofte et skadedyrproblem når den kommer inn i næringsmiddelbedrifter, kjøpesenter, stasjonsbygninger og lignende.
Utbredelse
Gråspurv (Passer domesticus) hekker over hele Norge (1), men mangler i ubebodde områder. Den er flink til å tilpasse seg mennesker og finner seg godt til rette inne i bakerier, lagerlokaler, fjøs, jernbanestasjoner og lignende. Gråspurv ble vurdert til kategorien nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter i 2021 pga. betydelig nedgang i antall individer i Norge (2). Gråspurv er en av de fugleartene med størst utbredelse på verdensbasis. Mye av spredningen har trolig foregått ved at fuglene er blitt transportert med båter.
Kjennetegn
Gråspurv er en liten fugl, som er opptil 15 cm lang. Hannen kjennetegnes på en svart halsflekk og hvite kinn (Figur 1). Hunnen er mer ensfarget gråbrun (Figur 2). Gråspurv forveksles ofte med pilfink (Passer montanus), som i Norge hovedsakelig finnes i Østlandsområdet og langs Sørlandskysten til Sør-Vestlandet.
Livssyklus
Gråspurv hekker i perioden mars-august. Reiret legges ofte i sprekker og hull i eller ved hus, for eksempel under takstein, i hule trær eller fuglekasser. De legger vanligvis mellom tre og syv egg, og den kan rekke tre kull i året. Klekkingen tar 10-14 dager, og etter ytterligere 14 dager forlater ungene reiret. Ofte fôres ungene i ytterligere to uker av foreldrene. Innendørs kan gråspurven hekke midt på vinteren.
Atferd
Gråspurv er en såkalt urban fugl som trives best i områder som er sterkt påvirket av mennesker. På gårdsbruk kan man også finne arten i stort antall. Den foretrekker områder med mye småbusker og kratt i kombinasjon med åpne områder. Her har de god tilgang på hvile- og skjulesteder, samtidig som det er kort vei til områder for næringssøk.
Gråspurv er oftest svært stasjonær når den først er etablert, med maksimal aksjonsradius på omkring en til to km. Den spiser mest frø og korn, men kan også spise insekter, mark, søppelrester, brødrester osv.
Gråspurv som skadedyr
Gråspurv gjør skadeverk ved at den spiser mat og fôr, og forurenser disse med avføringen sin. På grunn av sin lille størrelse og nære tilknytning til mennesker kommer den ofte inn i bygninger. I og med at gråspurven er nært knyttet til mennesker så kan den være en mulig smittekilde med mikroorganismer. Småfugler som samles på fuglebrettene, er en viktig kilde til Salmonella-infeksjon. For å forebygge smitte fra småfugl er følgende tiltak nyttige (3):
- God håndvask, ikke minst etter håndtering av fuglebrett og før måltider. Håndvask hos barn etter at de har vært ute og lekt, spesielt dersom de har lekt ved fuglebrettet.
- Unngå å etablere fôringsplasser for fugl i nærheten av der små barn leker og i barnehager. Bakken under fuglebrettene kan lett bli forurenset av fugleavføring som kan inneholde Salmonella-bakterier.
- Regelmessig rengjøring av fuglebrett og annet fôringsutstyr kan redusere smittepresset. Rengjøring bør gjøres utendørs og med hansker. Best er det å erstatte fuglebrettene med fôringsautomater, frøposer eller annet fôr som kan henges opp, for slik å redusere smittepresset mellom fuglene og dermed også smitte til mennesker.
- Unngå at det samler seg store mengder fuglefrø på bakken.
- Katter som går ute og har kontakt med småfugl, kan også bli smittet og kan føre smitten videre. Det er derfor viktig å minne om generelt god håndhygiene også ved omgang med kjæledyr.
Forebygging og bekjempelse
Ved gråspurvproblemer inne i bygninger er det viktig at man først lokaliserer hvor fuglene kommer seg inn. Videre er det viktig å finne ut hvor mat- og vannkildene til fuglene er, samt hvor de eventuelt har hekkesteder. Dette gjelder både innendørs og utendørs.
I og med at gråspurv er sterkt knyttet til mennesker, vil ethvert tiltak som gjør et område mindre attraktivt for fuglene bidra til å redusere forekomsten av dem. Som for andre skadedyr er kontroll av tilgangen på mat og vann første skritt på veien til en effektiv bekjempelse. Et annet effektivt tiltak vil være å fjerne områder som gir hekkemuligheter og skjulesteder. Busker, kratt og hekker nær bygningen er ypperlige tilholdssteder for spurv. Fjerning av disse vil derfor redusere risikoen for at fuglene trekker inn i bygningen.
Bygninger sikres mot gråspurv med bl.a. nett. En maskevidde på maksimalt 2 cm er nødvendig for å hindre at fuglene klarer å trenge gjennom. Det er viktig å passe på at fugler ikke kan komme inn bak nettet. Vinduer og ventiler sikres tilsvarende. Automatiske dørlukkere eller plastremser kan hindre fuglene i å komme inn porter og dører.
Dersom gråspurv har etablert seg i bygninger, kan bekjemping bli nødvendig. Man kan fange dem i levendefangstfeller, men fugler som er fanget én gang skyr ofte slike feller i ettertid. Etter fangst slippes fuglene fri eller avlives på en forsvarlig måte.
Bruk av såkalte mistnett, slik ringmerkere bruker, er også en metode for å fange fugl i store bygninger. Nettet er konstruert slik at fuglene som flyr rundt i bygningen ikke skal se nettet før det er for sent, og de blir dermed liggende i lommer eller sittende fast i nettet. Nettene plasseres slik at de ikke står i sollys eller eksponert for vind, for da vil fuglene kunne oppdage nettet og unngå det. Videre er det ulik maskevidde for ulike fuglestørrelser. Effektiviteten er avhengig av erfaringen til personen som setter opp nettene. Nettene kontrolleres ofte, minimum hver time. Man trenger offentlig tillatelse fra Miljødirektoratet for å benytte mistnett.
I enkelte tilfeller kan skadefelling være den eneste, enkleste og raskeste løsningen på problemer med gråspurv. Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) gir regler for skadefelling. Skadefelling av gråspurv kan hele året gjøres etter skadelidtes egen beslutning uten særskilt tillatelse når det er nødvendig for å hindre smitte- eller helserisiko i lokaler hvor det produseres eller oppbevares næringsmidler eller medisiner. Et meget viktig poeng i forbindelse med eventuell skadefelling er at viltforskriften forutsetter at følgende vilkår er oppfylt før skadefelling starter:
- Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning
- Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak
- Uttaket rettes mot skadegjørende individ
- Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen
- Uttaket truer ikke bestandens overlevelse
Ifølge forskriften skal den skadelidte uten ugrunnet opphold rapportere kommunen om uttaket, inkludert antallet individer, art og hvilken skade som var grunnlaget for uttaket. Det er en selvfølge at felling av skadegjørende vilt følger de krav til ordinær jaktutøvelse som fremgår av viltloven med tilhørende forskrifter. Det er imidlertid ikke nødvendig å løse jegeravgift for å delta i en skadefelling. Innenfor tettbygd strøk er bruk av våpen i alminnelighet forbudt. Tillatelse til skadefelling i tettbygde strøk innhentes fra politimyndighetene før felling foretas. Dyrevelferdsloven setter krav til at avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skjer på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Lydutstyr som er laget for å skremme har ingen påvisbar langtidseffekt på gråspurv. Visuelle repellenter som ballonger, rovfuglsilhuetter, lysglimt osv. kan ha en kortvarig effekt, men etter hvert blir oftest fuglene vant til slike ting.
Bruk av gift mot fugl er ikke tillatt.
