Bydue
Oppdatert
Bydue er en av fugleartene som dominerer i byer. Her finnes duene ofte i parker, på fortau, på torg og i gågater der de finner mat. De benytter seg ofte av bygninger og broer som hvile- og hekkesteder. Selv om mange mennesker finner glede i å mate byduer, utgjør de også en fare for smitte og skade ettersom de gjerne blir tallrike. Det er derfor ofte behov for å utføre tiltak å regulere bestander av byduer.
Utbredelse
Bydue (Columba livia var. domestica) er utbredt over hele Norge (1). Vi finner dem spesielt i urbane miljøer som byer og tettsteder, men også i jordbruksmiljøer med kornproduksjon. Særlig i byer kan de opptre i stort antall. Bydue stammer fra rømte tamduer, som igjen er etterkommere etter klippeduer (2,3). Byduene er ikke avhengig av mennesker for føde, og det er det arkitektoniske, «klippelignende» bymiljøet som gjør at de trives blant oss.
Kjennetegn
Vanligvis har byduene grå fjærdrakt med to svarte striper på vingefjærene. Kroppsfargen varierer imidlertid fra grå til hvit og svart. Gjennomsnittsvekten er 400-500 gram, og lengden omtrent 30 cm.
Livssyklus
Bydue er monogam, dvs. at den har samme partner hele livet, men utroskap er utbredt. Hannen beskytter reiret og hunnen. Åtte til 12 dager etter paringen legger hunnen ett eller to egg. Omtrent 18 dager senere klekkes eggene, og ungene fôres på et sekret (duemelk) som foreldrene gulper opp. Fire til seks uker etter klekkingen forlater ungene reiret. Ofte kan foreldrene legge flere egg før de første ungene har forlatt reiret. Bydue har vanligvis tre til fire kull i løpet av året. I Norge foregår hekkingen for det meste i sommerhalvåret, men egglegging kan gjøres så tidlig som februar-mars. Bydue lever vanligvis i tre til fire år.
Atferd
Bydue er hovedsakelig stasjonær, men den kan foreta en del streif- og næringstokt. I byer opptrer duene oftest i flokker, og i ekstreme tilfeller kan de opptre i et antall på tusenvis. De kan bli svært tamme, og spise direkte fra hånden på folk som mater dem. Duene sitter ofte på gesimser, takrenner, vinduskarmer og andre utspring på bygninger.
Bydue lever for det meste av plantebasert kost som gress, frø og korn, men spiser også insekter, søppelrester, brød og annen mat som mennesker gir dem. Duer kan klare seg i dagevis uten mat, men trenger daglig tilgang på vann.
Byduer som skadedyr
Byduer medfører ofte et problem når de forekommer i stort antall. Ekskrementene griser til tak og fasader på bygninger, statuer, gågater, torg og plasser, biler osv. Takrenner og nedløpsrør kan gå tett, og den sterkt etsende møkka kan ødelegge billakk og materialer som er brukt til taktekking, fasader osv.
Vegetasjon kan skades på steder med mye duemøkk, og man kan etter hvert få et luktproblem. Ekskrementene kan gjøre bygninger og trapper glatte å gå på, og risikoen for ulykker kan øke. Byduer kan utgjøre et problem for næringsmiddelbedrifter når fuglene tar tilhold rundt og inne i bygningene.
Smitte fra byduer
I og med at byduer er nært knyttet til mennesker så kan de være en mulig smittekilde for mikroorganismer. Av helsemessige årsaker er det derfor hensiktsmessig at bestandene kontrolleres, og man har nulltoleranse for byduer på steder der det lages og spises næringsmidler. Byduer blir fort tamme, og de kan bli svært nærgående på steder der det serveres mat. For å forebygge smitte fra byduer (og småfugl) er følgende tiltak nyttige (4):
- God håndvask, ikke minst etter håndtering av fugl og fuglebrett og før måltider. Håndvask hos barn etter at de har vært ute og lekt, spesielt dersom de har lekt på steder der man fôrer fugl.
- Unngå å etablere fôringsplasser for fugl i nærheten av der små barn leker og i barnehager. Bakken under fuglebrettene kan lett bli forurenset av fugleavføring som kan inneholde Salmonella-bakterier.
- Regelmessig rengjøring av fuglebrett og annet fôringsutstyr kan redusere smittepresset. Gjøres dette utendørs og med hansker vil dette bidra til å redusere smitterisikoen. Best er det å erstatte fuglebrettene med fôringsautomater, frøposer eller annet fôr som kan henges opp, for slik å redusere smittepresset mellom fuglene og dermed også smitte til mennesker.
- Unngå at det samler seg store mengder fuglefrø og fuglemat på bakken.
Blodsugende rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae), som ofte kalles for duelus, og fugleloppe (Ceratophyllus gallinae) kan finnes i reiret hos mange fuglearter, også hos byduer. Disse parasittene kan komme innendørs i boliger fra duereir i nærheten og bite mennesker. Ornitose (papegøyesyke, psittakose) er en bakterieinfeksjon hos fugl som i sjeldne tilfeller kan smitte fra fugl og gi sykdom hos mennesker i Norge. Ved fjerning av dueekskrementer inne i bygninger, eller ved fjerning av store mengder gammel fuglemøkk utendørs, kan man få i seg sykdomsfremkallende sopp (Cryptococcus, Histoplasma). Dette gjelder spesielt om møkka er tørr og støvete. Ved fjerning av ekskrementer fra fugl er det derfor viktig å beskytte nese og munn for å hindre inhalering av støvet ved å bruke heldekkende ansiktsmaske med filtre som stenger ute partikler ned til 0,3 mikron størrelse. Enkle, engangs munn- og nesestøvmasker av ett-lags papp/papir, som festes med enkel strikk rundt hodet, gir ikke tilstrekkelig beskyttelse. Hvis møkka er tørr, kan det lønne seg å fukte den før fjerning. Ved fjerning av ubebodde fuglereir er bruk av regntøy og hansker hensiktsmessig. Ved mistanke om at reiret har rød hønsemidd eller fuglelopper kan man forsiktig spraye reiret med insektgift før man setter i gang for å drepe disse som befinner seg i og rundt reiret.
Forebygging og bekjempelse
Byduer er ikke avhengig av at mennesker fôrer dem for at de skal overleve, men fôring bidrar til økte bestander. Eliminering av mat, vann, sitte-, hvile- og hekkeplasser er viktig for å oppnå varig lavt antall av byduer. Oppfordrer man befolkningen til ikke å fôre duer i byområder bidrar også dette til å begrense antallet byduer.
Sikring av bygninger mot fugler bidrar til at man unngår problemer. Dette kan gjøres ved å tette f.eks. loftluker og andre åpninger med netting. I porter og større døråpninger som av praktiske årsaker må stå åpne, kan man henge opp plastremser som hindrer fuglenes adgang. Dører som ofte blir stående åpne kan alternativt påmonteres automatiske dørlukkere. Eliminering av duenes muligheter for å finne sitte-, hvile- og hekkeplasser på selve bygningskonstruksjonen er fordelaktig. Dette gjøres ved å sette opp hindringer som duepigger, tråder, vaiere, strømskinner og annet fuglesikringsutstyr på takutspring, takrenner, vannbrett, bjelker, gesimser, lysarmatur og andre plasser. Duer trenger et utspring på minst 6 cm for å lande, og de kan sitte på utspring som er 5 cm. Er utspringet mindre enn 4 cm så kan de ikke sitte der. Man kan også sperre av områder med nett slik at ikke fuglene kommer til. Maskevidden som brukes på nett mot duer er 4-5 cm, men har man samtidig problemer med småfugler som f.eks. gråspurv kan man i stedet bruke nett med maskevidde på 2 cm. Som oftest er mørke nett mindre iøynefallende enn lyse nett. Fuglesikring er et komplisert arbeid som søker å være effektivt mot fugler og samtidig ikke ødelegge en bygnings arkitektur eller estetikk. Etter fuglesikring av et bygg kan ofte problemet forskyve seg til nabobygninger. Alt av fuglesikringsutstyr som monteres krever jevnlig tilsyn og reparasjon. En enkelt ødelagt pigg på en gesims kan være nok til at byduene finner seg en hekkeplass.
Enkelte ganger kan det være nødvendig å fjerne byduer. Dette kan gjøres i feller som fanger duene levende. Fellene plasseres i nærheten av sitte-, hvile-, hekke- og spiseplassene. Før fellene aktiveres legges det ut åte rundt fellen i 3-4 dager for å tilvenne fuglene til at dette er et attraktivt sted. Etterpå aktiveres fellen, og åte legges inne i fellen. Bruk av levende lokkeduer er ikke tillatt. At eventuell avliving skjer på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, er selvsagt. Duer som settes fri finner gjerne raskt tilbake til hjemstedet igjen. Bruk av såkalte mistnett, slik ringmerkere bruker, er en metode for å fange fugl i flukten. Nettet er konstruert slik at fuglene ikke skal se nettet før det er for sent, og de blir dermed liggende i lommer eller sittende fast i nettet. Nettene plasseres slik at de ikke står i sollys eller blir eksponert for vind, for da vil fuglene kunne oppdage nettet og unngå det. Videre er det ulik maskevidde for ulike fuglestørrelser. Effektiviteten er avhengig av erfaringen til personen som setter opp nettene. Nettene kontrolleres ofte, minimum hver time. Man trenger tillatelse fra Miljødirektoratet for å benytte mistnett.
Duetårn
Utplassering av duetårn i parker har i enkelte tilfeller vist seg effektivt for å kontrollere antall duer, spesielt når også andre tiltak, som duesikring av bygninger og kontroll av mat- og vanntilgang, gjennomføres samtidig. Disse duetårnene er i prinsippet dueslag for ville fugler. Ved regelmessig å punktere egg, eller fjerne egg og erstatte disse med kunstige narreegg, kan man til en viss grad regulere duebestanden om man har tilstrekkelig med duetårn.
Nedskyting av byduer som eneste kontrolltiltak har ingen langvarig effekt på duebestanden. Uten andre tiltak tar det ikke lang tid før bestanden er tilbake på opprinnelig nivå igjen. I enkelte situasjoner hvor det dreier seg om enkeltindivider kan imidlertid skadefelling være den eneste, enkleste og raskeste løsningen på problemet. Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften, lovdata.no) gir regler for skadefelling. Skadefelling av byduer kan gjøres etter skadelidtes egen beslutning uten særskilt tillatelse hele året når det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Et meget viktig poeng i forbindelse med eventuell skadefelling er at viltforskriften forutsetter at følgende vilkår er oppfylt før skadefelling starter:
- Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning
- Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak
- Uttaket rettes mot skadegjørende individ
- Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen
- Uttaket truer ikke bestandens overlevelse
Ifølge forskriften skal den skadelidte uten ugrunnet opphold rapportere kommunen om uttaket, inkludert antallet individer, art og hvilken skade som var grunnlaget for uttaket. Det er en selvfølge at felling av skadegjørende vilt følger de krav til ordinær jaktutøvelse som fremgår av viltloven (lovdata.no) med tilhørende forskrifter. Det er imidlertid ikke nødvendig å løse jegeravgift for å delta i en skadefelling. Innenfor tettbygd strøk er bruk av våpen i alminnelighet forbudt. Tillatelse til skadefelling i tettbygde strøk innhentes fra politimyndighetene før felling foretas. Dyrevelferdsloven (lovdata.no) setter krav til at avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skjer på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Utstyr som er laget for å skremme bort fugler, som f.eks. rovfuglsiluetter, ballonger, lys- og lydutstyr ser ut til å ha liten eller ingen permanent effekt på byduer. Det finnes også en del kjemiske midler som ikke er giftige, men svært klissete, og som brukes for å hindre at fugler setter seg. Disse stoffene mister sin effekt etter hvert, de kan misfarge bygninger, og være en plage for mennesker som må jobbe på bygningen.
Utlegging av gift mot fugl er ikke tillatt i Norge.
