Bekjempelse av skadedyr
Oppdatert
Skadedyr kan bekjempes med ulike metoder. En kombinasjon av flere tiltak tilpasset den spesifikke situasjonen gjennom det som kalles integrert skadedyrkontroll, gir høyere sannsynlighet for å lykkes med en bekjempelse. Ofte kan skadedyr bekjempes uten bruk av gift. Giftfri bekjempelse foretrekkes som oftest fordi det er mindre skadelig for både helse og miljø. Når man har identifisert et skadedyr og bestemt seg for å bekjempe dette, vurderes det i hvilken grad det er behov for at skadedyret kontrolleres, hvilke bekjempelsesmetoder som benyttes og om man velger å bekjempe selv eller får profesjonell hjelp fra et skadedyrfirma. Under gis gode råd om dette.
1. Sette klare mål for bekjempelsen
Forskrift om skadedyrbekjempelse gir overordnede rammer for hvilken plikt man har til å forebygge og bli kvitt et skadedyrproblem samt hvordan bekjempelser utføres. Det er imidlertid rom for vurderinger av hvordan endelig resultat av en bekjempelse er. Her kan det være forskjell både mellom ulike personer og ulike situasjoner for hva som er akseptabelt. Målet under en bekjempelse av veggedyr er at alle dyr fjernes, mens det for skjeggkre eller brun pelsbille innendørs eller veps på en veranda kan være forskjeller mellom personers toleranse. På samme måte kan det være store forskjeller i toleransen for skadedyr i miljøer med høye hygienekrav, som næringsmiddellokaler og helseinstitusjoner, sammenlignet med andre steder der kravene ikke er så store. Dersom privatpersoner, borettslag, bedrifter eller andre synes det er vanskelig å komme fram til en klar målsetning for en bekjempelse, kan man gjøre dette i dialog med et skadedyrfirma. Det går også an å kontakte FHI på Skadedyrtelefonen tlf. 21077700 på hverdager klokken 13.00-14.00 eller e-post skadedyr@fhi.no for å få råd om håndteringen av skadedyr.
2. Velge passende bekjempelsesmetoder
Integrert skadedyrkontroll (IPM) og byggomfattende bekjempelse
Ved en eventuell bekjempelse begynner man med en inspeksjon for å identifisere skadedyret til riktig art. Mange insekter man finner innendørs er ikke skadedyr som bekjempes. Artsbestemmelse gjør også at man kan sette seg inn i den spesifikke artens biologi. Dette er veldig viktig siden de beste bekjempelsesmetodene kan variere mye med type skadedyr og skadesituasjon. En kombinasjon av flere metoder som er tilpasset den spesifikke situasjonen, gir ofte mer vellykket resultat enn kun bruk av en metode. Man får en forbedret totaleffekt på bekjempelsen og kan også oppnå flere forebyggende fordeler. Ofte vil behovet for å bruke gift falle helt bort eller minimeres. Etter endt bekjempelse er det ofte fornuftig at utfallet evalueres gjennom en overvåking, gjerne med en plan for eventuelle tilbakefall eller nye tilfeller av skadedyret. En slik helhetlig tilnærming som inkluderer inspeksjon, kunnskapsbasert vurdering, gjennomføring av nødvendige bekjempningstiltak og etterkontroll kalles integrert skadedyrkontroll (IPM), og dette er selve grunnmodellen for moderne skadedyrbekjempelse. En vellykket håndtering over tid henger også nøye sammen med god forebygging av skadedyrangrep.
Noen skadedyrproblemer krever samarbeid mellom ulike aktører siden problemet kan strekke seg over flere bygningsenheter, som for eksempel mellom ulike leiligheter i en boligblokk eller forskjellige bedrifter i samme kontorbygg. Ved for eksempel bekjempelse av kakerlakker, skjeggkre eller faraomaur i en blokk vil det ofte ikke være nok å bekjempe dyrene i kun en leilighet siden naboer også kan ha dyr. For å oppnå vellykket bekjempelse kreves det da at flere leiligheter inkluderes siden dyr lett kan vandre inn fra naboleiligheter igjen, selv om en boenhet har gjennomført en vellykket bekjempelse hos seg. En slik byggomfattende bekjempelse koordineres ofte best av noen med et overordnet forvaltningsansvar for bygningen, for eksempel et borettslagsstyre eller en vaktmester, gjerne i samarbeid med et kompetent skadedyrfirma.
I tillegg til de generelle rådene om ulike bekjempelsesmetoder som gis nedenfor, finner man mye informasjon om de ulike skadedyrartenes biologi og hvordan de kan bekjempes i diverse faktasider om ulike arter i Skadedyrhåndboka.
Fjerning av oppholdssteder, vann og næring samt utestenging
Forebyggende tiltak og bekjempelsestiltak overlapper med hverandre. Når man fjerner et skadedyrs tilgang på vann, mat og oppholdssteder gjennom godt renhold, god søppelhåndtering og riktig lagring av matvarer, hindrer man at skadedyr kan etablere seg, overleve og reprodusere. Dette er grunnleggende for å unngå skadedyr, og gode rutiner for dette vil i mange tilfeller sørge for at problemet forsvinner av seg selv. Ulike metoder kan også stenge skadedyr ute av en bygning, eller kan hindre at de sprer seg innen bygningen.
Kulde- og varmebehandling
Mange skadedyr er sårbare for høye eller lave temperaturer, men dette kan variere mye mellom arter. Noen dyr som lever utendørs i Norge, vil kunne tåle kuldebehandling ved -18 °C over lengre tid, mens arter som kun finnes innendørs ofte vil dø etter kort tid ved lave temperaturer. En enkel form for kuldebehandling hos privatpersoner er å legge objekter som er angrepet av skadedyr i en dypfryser i noen døgn. Mange skadedyrarter vil da dø. Det er viktig å huske på at objektene må bli gjennomkalde (oppnå ønsket kjernetemperatur). En bylt med klær vil for eksempel bruke lang tid på å bli like kald i midten som på yttersiden. Flere skadedyrfirmaer tilbyr kuldebehandling av gjenstander i frysecontainere eller fryserom.
De fleste insekter vil dø etter et par timer ved 50 °C. Enkle former for varmebehandling er å plassere objekter i badstue eller tørkeskap. Mange skadedyrfirmaer har varmetelt for varmebehandling av både små og store gjenstander. Som for kuldebehandling er det viktig at kjernetemperaturen i behandlede objekter blir høy nok over lang nok tid.
Denne type behandlinger kan ikke alltid benyttes siden ikke alle gjenstander tåler dette. Eksempelvis kan tekstiler krympe og treverk sprekke ved høye temperaturer, eller bli fuktige på grunn av kondensdannelse når gjenstander tas ut fra fryseren.
Feller
For å fange gnagere eller insekter, finnes det mange forskjellige typer feller. Typiske eksempler er klappfeller for gnagere og lim- og lysfeller for insekter. Feller kan være effektive dersom de brukes på riktig måte. For å fungere best mulig, settes de ut på en strategisk riktig måte, og det er derfor viktig å ha kjennskap til hvordan skadedyrene beveger seg. Luktstoffer i form av matsignaler eller feromoner kan kombineres med feller for å tiltrekke seg og fange et skadedyr. Feromoner er luktstoffer som benyttes for kommunikasjon mellom individer av samme art, vanligvis i forbindelse med formering. Feller kombineres ofte med annen behandling for å oppnå ønsket effekt.
I de senere årene har det kommet flere typer automatiserte feller mot gnagere. Disse kan fange flere gnagere etter hverandre. De kan også kobles opp til digitale løsninger som gjør at det kan fjernregistreres når dyr fanges. Med disse løsningene har flere skadedyrfirmaer gått over til helt giftfri bekjempelse i større saneringer der det tidligere ble brukt store mengder gift. Dette er en stor fordel fordi det reduserer forgiftningsfaren av mennesker, kjæledyr og utendørslevende viltarter. Rett bruk av enklere klappfeller vil i mange gnagerbekjempelser gjøre samme nytten som de mer avanserte systemene.
Biologisk kontroll
Noen skadedyr finnes ute i norsk natur. Der reguleres antallet naturlig av fiender som rovdyr, parasitter/parasittoider og mikroskopiske sykdomsorganismer (patogener). Slike naturlige fiender kan benyttes i skadedyrbekjempelse. Et klassisk eksempel på biologisk kontroll er katter som jakter rotter og mus på gårdsbruk. Å ha en viss mengde nyttedyr som edderkopper, mosskorpioner, marihøner, rovinsekter, parasittoider, katter og fugler i nærheten av boligen kan redusere antall skadedyr betraktelig. I privat sammenheng vil dette i størst grad være relevant i hager og miljøet rundt bygninger. Man kan ta vare på nyttedyrene ved blant annet å sette opp sikrede fuglekasser og insekthotell, samt la være å drepe nytteinsekter og edderkopper. I landbruk, spesielt i veksthus og noe i husdyrrom, benyttes biologisk bekjempelse med snylteveps, rovmidd, nematoder og insektpatogen sopp. .
Tørkepulver
Tørkepulver, enten diatomejord (kiselgur) eller silicagel, ødelegger insektenes hud slik at de tørker ut og dør. Tørkepulver benyttes ofte mot veggedyr ved at det legges ut i et tynt lag der dyrene oppholder seg eller forventes å passere over. Pulveret kan også benyttes mot andre insekter og er regnet som mindre skadelig for mennesker. Tørkepulver tørker ut hud og kan irritere luftveiene. Riktig bruk av verneutstyr som hansker og åndedrettsvern vil beskytte mot slik eksponering.
Kjemisk bekjempelse
Ved kjemisk bekjempelse brukes giftige stoffer (pesticider), som dreper skadedyrene. I de fleste innendørs bekjempelser vil bruk av slike midler være unødvendig da effektive og giftfrie alternativer finnes, og disse benyttes i stedet. Pesticider kan være skadelig for mennesker, husdyr og andre organismer enn skadedyrene selv, og de kan vedvare lenge i et innendørs miljø. I tillegg vil pesticider i mange tilfeller ikke fungere godt fordi skadedyrene har utviklet motstandsdyktighet (resistens) mot virkestoffene.
Effektiviteten til et pesticid avhenger av hvilke stoffer det inneholder, hvilke konsentrasjoner de ulike stoffene har og hvordan de er formulert. Eksempler på formuleringer er flytende væsker for sprøytekanner, pulver, skum, spraybokser som danner små dråper (aerosoler) og forgiftet åte som gel, pasta eller faste blokker. De mest typiske virkestoffene er nervegifter som slår ut og dreper dyrene, antikoagulanter som gir indre blødninger hos gnagere og stoffer som forstyrrer insektenes vekst og utvikling.
I de få situasjonene der giftbruk er nødvendig, er det viktig å velge et middel med lav risiko. Forskrift om skadedyrbekjempelse sier helt klart at man skal benytte det middel og metode som gir ønsket effekt med lavest mulig risiko for helse og miljø (substitusjonsprinsippet). Hvis gift benyttes, vil derfor forgiftet åte være det åpenbare valget. Åte er et matemne i form av en gel, pasta eller fast stoff som er tilsatt en liten mengde gift og som dyrene skal spise. Dette gjør at man har mer kontroll på mengde og plassering enn om man bruker tradisjonelle sprøytemidler, kontaktpulver eller væskebasert åte. Giftigheten for mennesker avhenger også av virkestoffet som dreper dyret. Ved valg av åte pålegger også substitusjonsprinsippet oss å velge den åten med lavest giftighet for mennesker.
Kun hvis bruk av åte er vurdert som en ikke-funksjonell strategi kan tradisjonelle pesticider i form av sprøytemidler påføres der skadedyrene oppholder seg eller søker næring. Giften avsettes da så skjult som mulig i sprekker og andre små åpninger og hulrom. Treskadedyr som husbukk og stripet borebille kan i noen tilfeller kreve overflatebehandling siden dyrene lever skjult inne i selve trevirket.
Når man bruker gift, vil det å følge anvisningene på bruksanvisningen og etiketten nøye, samt benytte egnet verneutstyr, redusere sjansen for forgiftning. Giften brytes sakte ned innendørs, og sjansen for uønsket eksponering er stor siden vi tilbringer mye tid der. Antikoagulanter som brukes i åte mot gnagere har lang nedbrytningstid også utendørs. De er dessuten bioakkumulerende med lang varighet i kroppen til dyr som får giften i seg.
Barn er mer utsatt for helsefare enn voksne dersom de utsettes for pesticider. Å utvise ekstra forsiktighet med giftbruk og helst droppe det helt på steder med barn til stede, for eksempel hos barnefamilier, i barnehager eller på skoler (se eget kapittel i skadedyrhåndboka: Skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler), vil minimere forgiftningsfaren. Andre grupper som også er spesielt sårbare er gravide, syke, allergikere og eldre personer.
3. Bekjempe selv eller skaffe profesjonell hjelp?
Avhengig av hva slags skadedyrproblem man står overfor kan bekjempelsen være alt fra enkel til svært vanskelig å utføre på egenhånd. Hvis man synes problemet er vanskelig, kan en søke hjelp hos et profesjonelt skadedyrfirma. Et skadedyrfirma kan hjelpe til med identifisering av skadedyr, gi råd om forebyggende tiltak, planlegge og gjennomføre bekjempelse og utføre etterkontroll. Ved å sjekke at man faktisk får hjelp fra en godkjent skadedyrbekjemper dersom man velger å sette bort jobben, vil sikre en viss kompetanse i skadedyrhåndteringen. Dette er en person som både har gjennomført skadedyrkurs som arrangeres i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, og fått godkjent praksis av Helsedirektoratet. Det er kun skadedyrbekjempere som har lov til å bekjempe skadedyr ervervsmessig på andres eiendom.
4. Tilsyn med skadedyrbekjempelser
Det er kommunen som fører tilsyn med at skadedyrbekjempelser gjennomføres i tråd med skadedyrforskriften og annet regelverk. Dersom man får gjennomført bekjempelse av et skadedyrfirma som man er misfornøyd med, bør det først forsøkes løst i dialog med firmaet. Blir det imidlertid ytterligere behov for vurdering av saken, er kommunen klageinstans for skadedyrbekjempelser. Hvis man observerer uhensiktsmessige bekjempelser andre steder, kan dette også meldes til tilsynsmyndighet i kommunen for videre oppfølgning.
