Loftsfluer
Oppdatert
Loftsfluene (Calliphoridae, Pollenia spp.) tilhører en egen slekt av spyfluer. De er mørke og grålige i fargen, og de forveksles ofte med vanlig husflue når de opptrer i hus. I spesielle situasjoner kan de opptre innendørs i så store mengder at de blir plagsomme.
Utseende
Loftsfluenes grunnfarge er mørk, og det er kun de fremste delene av ansiktet og antennene som har fargetoner mot rødt og brunt. Størrelsen er 4,5-11 mm, og typisk for loftsfluene er at forkroppen er relativt tett dekket av gylne, krøllete hår. Bakkroppen har et mønster av mørkere og lysere sjatteringer som forandres med lysets innfallsvinkel. Når loftsfluene sitter i ro, holdes vingene noe mer samlet enn hos andre spyfluer.
Geografisk utbredelse
Det er registrert åtte Pollenia-arter i Norge. Av disse er kun P. rudis og P. pediculata utbredt over store deler av landet. Disse to artene er ikke registrert i de nordligste områdene, men regnes som vanlige i resten av Norge. De resterende artene er sjeldnere og finnes oftest i sørlige strøk. P. rudis (se illustrasjon over) anses for å være den arten som vanligvis forekommer i hus, men andre arter kan også dukke opp innendørs.
Livssyklus og habitat
Loftsfluene er om sommeren frittlevende utendørsarter, der de voksne individene lever av å suge nektar fra blomster. Man vet lite om selve livssyklusen til loftsfluene, men man antar at de fleste artene har en parasittisk larveutvikling i meitemark eller insektslarver. Hos de to vanligste norske artene fullføres livssyklusen ved at hunnene legger egg i jorda, slik at larvene kan oppsøke en meitemark for å utvikle seg inne i denne. Etter endt utvikling forlater larvene meitemarken for å forpuppe seg og klekke til et voksent individ. Utviklingen i larve- og puppestadiet kan normalt gjennomføres på en til to måneder.
Loftsfluene overvintrer som voksne fluer. Om høsten søker de opp beskyttede skjulesteder i form av sprekker og hulrom i trestammer, stubber, husvegger og lignende. Denne atferden gjør at man både høst og vår kan se loftsfluer i store mengder på soloppvarmete plasser i nærheten av disse skjulestedene. Overvintringen som voksne individer medfører at loftsfluene er noen av de første insektene man kan se om våren. For mer informasjon se generell artikkel om spyfluer.
Gjør de skade?
Loftsfluene har ikke det samme uhygieniske leveviset som de vanlige spyfluene. Larvene utvikler seg ikke i åtsler, avføring eller råtnende stoffer. De voksne fluene tiltrekkes heller ikke av matvarer i like stor grad. Disse fluene er derfor av liten økonomisk betydning, og regnes ikke som noe alvorlig problem.
Det er overvintringen som gjør loftsfluene plagsomme. Fluene gjør ingen materiell skade på bygninger, men kan være til sjenanse hvis antallet blir stort. Om høsten kryper fluene inn i uoppvarmede rom i hytter og hus. Her sitter de ofte tett samlet i hulrom, kroker og sprekker. Fluene er spesielt vanlige på loftene i disse bygningene. Når varmen så kommer om våren, eller ved oppvarming om vinteren, kommer fluene fram. De er da svært dorske, og flyr tungt eller kryper rundt. De søker mot lyset og samler seg ofte i vinduene. Loftsfluer har også en tendens til å ende opp på de samme stedene, og i de samme husene år etter år. Det finnes ingen god forklaring på dette fenomenet, men man finner dem ofte i høytliggende og frittstående bygninger. Som et eksempel på et slikt problem kan det nevnes at et kontrolltårn på en flystasjon ved et par anledninger måtte stenge på grunn av store mengder loftsfluer.
Forebygging
Selv om de ikke er skadedyr, er store mengder loftsfluer vanligvis uønsket i huset. Å bekjempe voksne individer utendørs, eller hindre larveutvikling, er ikke praktisk mulig. Det beste tiltaket er derfor å stenge fluene ute. Dette gjøres ved å tette sprekker og åpninger der de kan komme inn. Hvis det er nødvendig med lufting, benytter man fluenetting. Det er ikke alltid gjennomførbart å stenge dem ute fra et loft med mange sprekker, men en god innsats på dette området kan redusere problemet betraktelig.
Bekjempelse
Dersom fluene oppleves som et meget stort problem, kan man sprøyte vindusrammer og andre steder der fluene kan krype inn. Man må da benytte et insektmiddel som ikke brytes ned av sollyset. Et insektsmiddel med permetrin som det aktive stoffet, vil være egnet til dette formålet. Husk på at insektmidlet også kan være skadelig for deg selv. Minimer derfor egen og andres eksponering for middelet. Les etiketten på preparatene nøye og bruk dersom anbefalt på etiketten, egnet verneutstyr mot kjemikaliene.
Mot fluene innendørs er det effektivt å bruke en støvsuger for å fjerne dem. Man kan også benytte en sprayboks eller en sprøyte med et insektmiddel for å ta knekken på fluene. De døde fluene bør da fjernes slik at de ikke blir formeringssted for andre skadelige insekter.
Norske loftsfluearter
-
P. amentaria
-
P. angustigena
-
P. griseotomentosa
-
P. hungarica
-
P. labialis
-
P. pediculata
-
P. rudis
-
P. vagabunda
