Hopp til hovedinnhold
FHI logo
Humlebolflue
Humlebolflue er en relativ stor, hårete flue som av utseende kan minne om en liten humle. Fargetegningene på kroppen kan variere mellom ulike individer på grunn av ulik farge på kroppshårene FHI - Kristine Stangeland

Humle- og vepsebolflue

Sist endret

Larvene til de to artene humlebolflue og vepsebolflue kan leve i vepse- og humlebol i hus. Larvene kan legge ut på vandring vekk fra bolene og derfor påtreffes innendørs. De gjør ingen materiell skade og fjernes enkelt ved å plukke eller støvsuge dem opp.

Utbredelse

Humlebolflue (Volucella bombylans) og vepsebolflue (Volucella pellucens) tilhører slekten Volucella innen familien blomsterfluer (Syrphidae). Humlebolflue finnes i hele landet, mens vepsebolflue lever nord til og med Trøndelag.

Utseende

Begge artene er relativt store fluer, humlebolflue 12 – 17 mm og vepsebolflue 15 – 18 mm lang. Vepsebolflue er nesten helt svart, men har et bredt, hvitaktig belte på tvers av fremre del av bakkroppen. Humlebolflue er sterkt behåret og kan minne om en liten humle (se figur). Dennes fargetegninger, som skyldes hårene på kroppen, kan variere sterkt mellom individer. For eksempel kan bakkroppen være svart og rød, hvit og svart eller helt oransjegul.

Larve av vepsebolflue eller humlebolflue
Larve til vepsebolflue eller humlebolflue. Sent om høsten vandrer larven bort fra vepse- eller humlebol for å forpuppe seg og kan da påtreffes innendørs. Foto: FHI.

Larven er gulgrå til skittenbrun og blir opptil 15 mm lang. Kroppen er flat med rynker på tvers og er mer spiss i framenden enn i bakenden. Åndehullene bakerst på kroppen ender ut i en kort, brunsvart tapp. Langs undersiden har larvene gangvorter med små, stive kroker som gjør dem i stand til å vandre ganske raskt av sted.

Biologi

Voksne individer oppsøker om sommeren blomster der de spiser nektar og blomsterstøv. Larvene til vepsebolflue lever i bol til stikkeveps, mens larvene til humlebolflue lever i humlebol. Sistnevnte kan også leve i vepsebol. Voksne hunner oppsøker bolene og angripes ikke av vepsene når den kryper inn for å legge de 2,5 mm lange eggene sine. Larvene utvikles i bunnen av reiret der de spiser døde veps, rester av vepsenes byttedyr og ekskrementer. Larvene kan også trenge inn i bolets celler der vepselarvene er. Her suger de i seg ekskrementer som larvene blir stimulert til å avgi. Når larvene er utvokste på høsten, vandrer de vekk for å forpuppe seg i jorden. De blir i jorden over vinteren før de klekker og kommer fram først neste år.

Skade og bekjempelse

Larvene kan opptre i hus sent om høsten når de vandrer bort fra et bol på loftet eller andre steder i huset for å forpuppe seg. De har tykk hud og tørker sent ut. Selv om de kan overleve i flere uker vil de vanligvis ikke klare å utvikle seg til voksent individ innendørs.

Verken larver eller voksne fluer gjør skade på bolig og innbo eller har noen helsemessig betydning. Bekjempelse gjøres enkelt og greit ved å plukke eller støvsuge opp dyr som er innendørs. Kjemisk bekjempelse er på ingen måte nødvendig.

Publisert |Sist endret
Fant du det du lette etter?