Sørgemygg (hærmygg)
Oppdatert
Sørgemygg (Sciaridae), også kalt hærmygg, er en familie av mygg. Vi har flere hundre arter i Norge, og de finnes ofte i stort antall på fuktige steder i naturen. Noen få sørgemyggarter kan opptre som skadedyr i produksjonen av potteplanter og sopp. Fluene kan haike inn i våre hjem med angrepne planter og være til sjenanse.
Utseende
Sørgemygg er 1-7 mm store insekter med lange bein og perlesnorlignende antenner (figur 1). Under lupe vil man se at øynene møtes i en smal bro oppå hodet (figur 2). De har ofte mørke vinger, derav navnet sørgemygg. Larvene blir 4-7 mm lange, har ingen bein og er melkehvite til glassklare med sort hode.
Levevis
Arter man finner innendørs er oftest planteskadegjørere i slekten Bradysia. Mange bøker beskriver deres levevis (1-3). Finner man sørgemygg innendørs, er de mest sannsynlig kommet inn med nyanskaffede potteplanter. Ettersom de er dårlige flygere finner man fluene nær potteplantene, ofte sittende i ro eller spaserende på bladene. Voksne fluer lever en ukes tid og rekker i løpet av denne tiden å legge 100-150 egg.
Larvene spiser planterøtter, og kan også gnage seg oppover i stenglene. Små planter kan dø og større planter kan bli svekket slik at de lettere angripes av soppsykdommer. Skadeomfanget er størst i veksthus, men også stueplanter kan skades ved store angrep. Larvene trives best når plantene vannes for mye. Etter ca. 2-4 uker forpupper larvene seg, og puppene klekker til voksne fluer etter ca. en uke.
I noen få tilfeller finner man sørgemygg innendørs som har utviklet seg andre steder enn i blomsterpotter. Det finnes arter der larvene lever i kompost, under bark, i dyrebol og fuglereder, steder vi ofte finner i eller i nærheten av hus.
Skade
Sørgemygg man finner innendørs kan skade potteplantene, men det er først og fremst ved planteproduksjon i veksthus at de blir et problem når de opptrer i stort antall. Larvenes gnag på røtter og i stengler skader plantene direkte, og skadene kan gi redusert opptak av vann og næringsstoffer. Gnagskadene kan også være inngangsport for diverse plantepatogene sopp som lever i jorda, og larvene kan også spre disse sykdommene. De voksne fluene kan spre diverse plantepatogene sopp som man finner i jorda og på bladene (4;5).
Voksne sørgemygg kan være til sjenanse når de opptrer i våre hjem, men forårsaker ingen medisinske problemer for mennesker. Det finnes noen sjeldne observasjoner der kjæledyr har blitt syke etter å ha spist voksne fluer. Ved ett tilfelle døde en fire måneder gammel hund i Florida etter å ha spist store mengder sørgemygg av ukjent art (6).
Forebygging og bekjempelse
For å forebygge og bekjempe sørgemygg i potteplanter, er det viktig å sørge for at potteplantene ikke er for våte (1;4;5;7). Overvanning bør unngås. Sand lagt som et lag på toppen av jorda vil gi dårlige utviklingsforhold for larvene. Ved angrep er det lurt å la jorda være tørr en periode hvis plantene tåler det. Gule limfeller fanger voksne fluer og hjelper til med å holde bestanden nede. Det vil også hjelpe å bytte jord på plantene. I noen tilfeller kan det greieste være å kaste angrepne planter. Insektsspray skal ikke benyttes.
For forebygging og bekjempelse av sørgemygg i veksthus gjelder overvåking og en kombinasjon av flere kontrollmetoder inkludert riktig vanning, vekstmedium og håndtering av planter samt god hygiene. Biologisk bekjempelse med nyttenematoder og rovmidd er dessuten aktuelt. For informasjon om bekjempelse av sørgemygg i veksthus, se NIBIOs Plantevernleksikon.
Hærorm
Om sommeren kan man oppleve å få se et sjeldent fenomen, da larvene av enkelte sørgemyggarter vil vandre over skogbunnen i en opptil flere meter lang prosesjon, en hærorm (figur 3) (2;8). Dette fenomenet har gitt familien det alternative navnet hærmygg. I Norge finnes det en art, Sciara hemerobioides, som kan danne slike hærormer.
