Fjærmygg
Oppdatert
I motsetning til de blodsugende stikkmyggene, er fjærmyggene (Chironomidae)harmløse skapninger. Navnet sitt har de fått på grunn av hannenes store, buskete, fjærformete antenner. For øvrig skilles fjærmygg på at de ikke har stikkende munnsnabel, og at de sett i profil er ”pukkelryggete”, med et lite hode som sitter nedenfor den sterkt krummete ryggen. Størrelsen varierer fra 1-12 mm, og fargen fra lyst grønn og gult til brunt, grått og rent svart.
Nyttige ferskvannsdyr
Fjærmygg utvikles hovedsakelig i ferskvann. De finnes i alle miljøer, fra de reneste fjellsjøer og bekker til sterkt forurensede dammer i lavlandet. Noen kan klare seg selv i saltvann eller brakkvann, og noen utvikles i fuktig jord. Fjærmygglarver er i utlandet funnet i sjøer med opptil 28 % saltinnhold. På Island finnes de i varme kilder med temperatur opptil 52 °C, og de er de eneste insekter man finner i Antarktis. Nesten 600 ulike arter er funnet i Norge. Larvene og puppene er viktige som føde for fisk og andre dyr, mens de voksne spises av mange fugler, edderkopper og andre insekter. Fjærmygg er således viktige i naturens spill.
I noen tilfeller kan fjærmygg være plagsomme. Det er når det blir så rent for mange av dem, eller når de dukker opp på ”feil” steder. Fordi problemene kan være så mangeartet, gis det her noen eksempler fra Norge som Folkehelseinstituttet har fått henvendelser om de senere år.
Sverming rundt boligblokker
De voksne fjærmyggene samles i store svermer når det er parringstid. Svermene står som loddrette søyler som danser opp og ned i terrenget. Ofte samler de seg rundt høytstående objekter eller høye punkter i terrenget. Flere rapporter har kommet om sverming rundt høye boligblokker, ofte høyt oppe i etasjene. Et eksempel var øverste etasje på en blokk på toppen av en ås i Oslo. De som henvendte seg til oss var plaget av at de ikke kunne lufte uten at fjærmygg svermet inn i soverom, kjøkken og veranda. Vi foreslo myggnett foran vinduene. Dessuten varer svermingen bare noen uker, i dette tilfeller foregikk den i begynnelsen av juli. Nærmeste sannsynlige klekkested for fjærmyggene var en sakteflytende bekk 300 m unna.
Masseforekomst ved forurenset brakkvann
Sterk forurensning er en stor belastning for miljøet som reduserer mangfoldet av arter. Ofte er det bare det mest hardføre som blir igjen. Disse får imidlertid hele matfatet for seg selv, og kan derfor opptre i unormalt store mengder. Visse arter av fjærmygg har vist seg å høre til denne gruppen. Fra Norge foreligger et eksempel fra Orkla-osen i Trøndelag, der arten Chironomus salinarius slo seg opp i et forurenset brakkvannsområde med tettheter på inntil 18 000 larver per m2. Et annet eksempel er de mangeårige problemene med store svermer rundt Gunneklevfjorden i Porsgrunn. Denne brakkvannsfjorden er sterkt forurenset som følge av gammelt industriavfall fra Hærøya, bl.a. med høyt innhold av kvikksølv. Her dominerer fjærmyggarten Tanytarsus gracilentus. Tettheten av larver per m2 er bare 730 per m2, men de store arealene i den grunne fjorden medførte likevel en betydelig mengde fjærmygg, ca. en halv milliard totalt. Disse svermet i et 50 m bredt strandsonebelte rundt fjorden, der folk har sine boliger. Folk får dem i munn, nese, øyne og ører når man sitter eller beveger seg ute. Videre er de et problem for nymalte hus, båter etc. ved at de fester seg i mengder til malingen. De kan også lage flekker på vask som henger utendørs. Deres store antall gjør at edderkoppbestander tar seg opp, med mye edderkoppspinn på husene der en finner mengder av fjærmyggrester. Rundt om i verden kan mengdene av fjærmygg enkelte steder være så store at de hindrer sikt, lager glatte veibaner og således utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Der de opptrer i turistområder reduserer de trivselen og etterspørselen etter ferieopphold. Ved flyplasser har de vært et problem for flymotorer ved at de suges inn under landing og avgang. Fjærmyggene stikker ikke og overfører ikke sykdommer, men noen arter har gitt folk i berørte områder allergiplager.
Forekomst i kontorer og næringsmiddelbedrifter
Mange rapporter har kommet om mengder av fjærmygg som har trengt inn i kontorbygg, næringsmiddellokaler og andre innendørs miljøer. I mange tilfeller dreier dette seg om ganske små, skjøre, lysegrønne arter. Disse er nattaktive arter som tiltrekkes av lys. Et åpent vindu eller en utett luke kan derfor slippe gjennom store mengder om natten. Ofte vil det være vann eller sakteflytende bekker eller elver i nærheten.
Larver i drikkevann
En av de vanligste henvendelser om fjærmygg, gjelder larver som er funnet i drikkevann. Vanligst er funn i brønn eller cisterner der det har samlet seg mye organisk materiale på bunnen. Larvene er ofte røde eller rødorange. Det er kjent at enkelte fjærmygglarver som lever i oksygenfattige miljøer har hemoglobin i kroppen for å bedre opptaket av oksygen, så funn av knallrøde larver tyder på oksygenfattig bunnmiljø. Videre er det mange rapporter om larver som er funnet i drikkevann som kommer ut av tappekraner i boliger, eller i siler på slike, også der vann kommer fra vannverk. Det er kjent at enkelte arter av fjærmygg kan utvikle seg i ledningsnettet. Et eksempel er arten Paratanytarsus grimmii, som formerer seg ukjønnet. Det medfører imidlertid ikke helsefare å svelge slike larver.
