Fjærmygg

Kjennetegn 

Voksne fjærmygg (Chironomidae) er 1-12 mm lange og slanke insekter. De kjennetegnes ved et karakteristisk årenett i vingene og at de sett i profil er «pukkelryggete». Hodet er lite og sitter nedenfor den sterkt krummete ryggen. Fjærmygg har ikke en stikkende munnsnabel som hos stikkemygg og kan derfor ikke stikke. Hannene har store buskete og fjærformete antenner, mens hunnene har korte sylinderformete antenner. I Norge er det mange ulike arter med noe forskjellig utseende og mønstre, og fargen kan variere fra lys grønn og gul til brun, grå og rent svart.

Larvene er smale, avlange og noe krumbøyde. Hodet er lite, og de har to små føtter på forkroppen og et pusterør på bakerste kroppsledd. Fargene varierer mye fra brun, grønn og blå til rød. De går igjennom fire larvestadier før de forpupper seg og så klekker til voksne fjærmygg.

Utrbredelse og biologi

Fjærmygg har en vid utbredelse og finnes på alle kontinenter. De utvikles hovedsakelig i ferskvann. Vi finner fjærmygg i alle miljøer, fra de reneste fjellsjøer og bekker til sterkt forurensede dammer i lavlandet. Noen kan klare seg selv i saltvann eller brakkvann, og noen utvikles i fuktig jord. Fjærmygglarver er i utlandet funnet i sjøer med opptil 28 % saltinnhold. På Island finnes de i varme kilder med temperatur opptil 52 °C, og de er de eneste insektene man finner i Antarktis. Nesten 600 ulike arter er funnet i Norge. Larvene er viktige som nedbrytere av organisk materiale og som føde for fisk og andre dyr, mens de voksne spises av mange fugler, edderkopper og andre insekter. Fjærmygg har derfor viktige roller i mange økosystemer.

Skadebilde

I noen tilfeller kan fjærmygg være plagsomme, som når de klekker i stort antall samtidig, eller når de dukker opp på ”feil” steder. Dette kan forstyrre utendørs aktiviteter og tette vann- eller luftfiltre. Voksne fjærmygg er ikke gode flyvere, og kan derfor fly eller bli blåst innover på land, der de samler seg på vegetasjon, husvegger eller lignende. De blir også tiltrukket av lys og kan opptre med stor tetthet i nærhet til lyskilder. Fjærmyggene stikker ikke og overfører ikke sykdommer, men noen arter har gitt folk i berørte områder allergiplager. Rundt om i verden kan mengden av fjærmygg enkelte steder være så store at de hindrer sikt, lager glatte veibaner og således utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Der de opptrer i turistområder kan de redusere trivselen og etterspørselen etter ferieopphold. Ved flyplasser kan de være et problem for flymotorer ved at de suges inn under landing og avgang.

Fordi problemene kan være så mangeartet, gis det her noen eksempler fra Norge som Folkehelseinstituttet har fått henvendelser om.

Sverming rundt boligblokker

Voksne fjærmygg samles i store svermer når det er parringstid. Svermene står som loddrette søyler som danser opp og ned i terrenget. Ofte samler de seg rundt høytstående objekter eller høye punkter i terrenget. Flere rapporter har kommet om sverming rundt høye boligblokker, ofte høyt oppe i etasjene. Et eksempel var øverste etasje på en blokk på toppen av en ås i Oslo i begynnelsen av juli. Beboerne var plaget av at de ikke kunne lufte uten at mange fjærmygg svermet inn i soverom, kjøkken og veranda. FHI foreslo å sette myggnetting foran vinduene. Problemet var også forbigående siden slik sverming bare varer i noen uker. Nærmeste sannsynlige klekkested for fjærmyggene var en sakteflytende bekk 300 m unna.

Masseforekomst ved forurenset brakkvann

Sterk forurensning er en stor belastning for miljøet som reduserer mangfoldet av arter. Ofte er det bare de mest hardføre artene som blir igjen. Disse får imidlertid hele habitatet for seg selv, og kan derfor opptre i unormalt store mengder. Visse arter av fjærmygg har vist seg å høre til denne gruppen. Fra Norge foreligger et eksempel fra Orkla-osen i Trøndelag, der arten Chironomus salinarius slo seg opp i et forurenset brakkvannsområde med tettheter på inntil 18 000 larver per m². Et annet eksempel er de mangeårige problemene med store svermer av stikkemygg rundt Gunneklevfjorden i Porsgrunn. Denne brakkvannsfjorden har vært sterkt forurenset som følge av gammelt industriavfall fra Hærøya, bl.a. med høyt innhold av kvikksølv. Her dominerte fjærmyggarten Tanytarsus gracilentus. Tettheten av larver per m² har blitt målt til bare 730 per m², men de store arealene i den grunne fjorden medførte likevel en betydelig mengde fjærmygg, ca. en halv milliard totalt. Disse svermet i et 50 m bredt strandsonebelte rundt fjorden, der folk hadde sine boliger. Folk fikk dem i munn, nese, øyne og ører da man satt eller beveget seg ute. Videre var mygg et problem for nymalte hus, båter etc. ved at de festet seg i mengder til malingen. De kunne også lage flekker på vask som var hengt utendørs. Deres store antall gjorde at edderkoppbestander tok seg opp, og det kom store mengder edderkoppspinn på husene.

Forekomst i kontorer og næringsmiddelbedrifter

Mange rapporter har kommet om mengder av fjærmygg som har trengt inn i kontorbygg, næringsmiddellokaler og andre innendørs miljøer. I mange tilfeller dreier dette seg om ganske små, skjøre, lysegrønne arter. Disse er nattaktive arter som tiltrekkes av lys. Et åpent vindu eller en utett luke kan derfor slippe gjennom store mengder om natten. Ofte vil det være vann eller sakteflytende bekker eller elver i nærheten.

Larver i drikkevann

En av de vanligste henvendelser om fjærmygg, gjelder larver som er funnet i drikkevann. Vanligst er funn i brønn eller cisterner der det har samlet seg mye organisk materiale på bunnen. Larvene er ofte røde eller rødorange. Fjærmygglarver som lever i oksygenfattige miljøer har hemoglobin i kroppen for å bedre opptaket av oksygen, så funn av knallrøde larver tyder på oksygenfattig bunnmiljø. Videre er det rapporter om larver som er funnet i drikkevann som kommer ut av tappekraner i boliger, eller i siler på slike, også der vann kommer fra vannverk. Det er kjent at enkelte arter av fjærmygg kan utvikle seg i ledningsnettet. Et eksempel er arten Paratanytarsus grimmii, som formerer seg ukjønnet.  Det medfører imidlertid ikke helsefare å svelge slike larver.

Forebygging og bekjempelse

Hvis fjærmygg opptrer i store mengder og kommer for tett på bebyggelse, er en generell anbefaling å sette myggnetting foran vinduer, ventiler eller andre åpninger i bygninger og hus. Det kan også være fornuftig å begrense bruk av utebelysning, og hvis det er mye fjærmygg, kan en myggfanger samle opp noe fjærmygg lokalt. Generelt foregår det ikke omfattende kontroll av fjærmygg i Norge. I andre land gjøres flere tiltak for å redusere mengdene med fjærmygg, som å sette opp lyskilder vekk fra bebyggelse, bytte til lyskilder som ikke tiltrekker seg fjærmygg, modifisering av vannkilder der larvene lever, reduksjon av næring i vannkilder og bunnfrysing av dammer. I tillegg forekommer biologisk kontroll med for eksempel fisk som spiser larvene, eller ved å bruke insektgift mot larvene (larvicider) eller de voksne (adulticides). Midlene som brukes er stort sett de samme som for å kontrollere stikkemygg. Dette er ikke vanlig praksis i Norge, og det anbefales ikke å bruke slike insektmidler ute i vår natur.