Blå spyfluer
Oppdatert
De blå spyfluene (Calliphoridae, Calliphora spp.) er viktige skadedyr innen matforedlingsindustrien. Fluene er nært knyttet til dødt og råtnende dyremateriale, og de lokkes ofte mot matvarer som kjøtt og fisk. Her kan fluene legge egg, og larvene kan utvikle seg i matvarene.
Utseende
I slekten Calliphora finner man noen av de største spyfluene. Størrelsen varierer fra 5-14 mm, men de fleste individene er rundt 1 cm lange. Fluene er mørke av grunnfarge, mens bakkroppen er metallisk blåskinnende med et sølvaktig ”støv”, som gir en skimrende og vekslende fargeeffekt. De er kompakte og kraftige, og man hører dem godt når de er ute og flyr.
Geografisk utbredelse
Man kan møte på syv forskjellige Calliphora-arter i Norge. Tre av disse er sjeldne, eller finnes kun i skog og utmark. De resterende fire artene er mer eller mindre knyttet til menneskelig aktivitet, og de er utbredt over store deler av landet. I skadedyrsammenheng er det disse fire artene som har størst betydning. C. vicina (se figur ovenfor), C. uralensis og C. vomitoria finnes over hele landet, mens C. stelviana er en art som lever i fjellområder. De blå spyfluene er typiske sommerarter med aktivitet fra mai til og med august. Enkelte arter observeres likevel tidlig på våren og sent om høsten.
Livssyklus og habitat
Alle de blå spyfluene er åtseletere. Voksne individer kan riktignok observeres i blomster der de tar til seg nektar, men døde dyr er en forutsetning for å fullføre livssyklusen. De voksne fluene tiltrekkes av kadavre og utnytter disse både som føde og som eggleggingsmedium. Spyfluelarvene utvikles inne i det råtnende dyrematerialet. De vokser meget raskt, og når de er ferdig utviklet søker de vekk fra kadavrene for å forpuppe seg. Fullstendig livssyklus kan, under gunstige forhold, gjennomføres på under en måned. Normal tid i Norge er derimot 1-2 måneder. For detaljer, se artikkelen spyfluer med generell informasjon.
Skadetype
Alle de blå spyfluene utgjør en trussel mot matvarer som lagres ubeskyttet. Hvis sjansen byr seg, vil de umiddelbart legge egg på kjøtt eller fisk. Eggene klekkes meget raskt, og i noen tilfeller umiddelbart etter egglegging. De blå spyfluene kan derfor skape problemer hos næringsmiddelbedrifter. Fra privathusholdninger er Calliphora-larver observert på ost, skinke, pinnekjøtt, kjøttpålegg og lignende. Om sommeren skal det kun et øyeblikks uoppmerksomhet til før en spyflue legger egg på mat som står fremme. De har i tillegg et uhygienisk levevis, og utgjør derfor en viss fare for sykdomsspredning. Det rapporteres også en del tilfeller med larver som kryper rundt i leiligheter. Disse larvene stammer da fra døde dyr på loftet, i vegger eller i luftekanaler. De blå spyfluene er også registrert i tilfeller der larvene utvikles i sår på levende dyr (myiasis).
I Norge har man en spesiell situasjon der en av de blå spyfluene opptrer som et meget viktig skadedyr. Ved tørrfiskproduksjon er det en forutsetning at fisken henges utendørs, og dette gir gode muligheter for spyfluene. Det er C. vicina som gjør skade på fisken. Gjennom sin overvintring som voksen kan denne arten være på vingene meget tidlig på våren. Tørrfiskproduksjonen, som foregår fra februar til mai, utsettes derfor for en omfattende trussel, og skadene på fisken kan komme opp i mange millioner kroner per år.
Forebygging og bekjempelse
Forebyggende tiltak, når det gjelder de blå spyfluene, går i hovedsak ut på å begrense fluenes tilgang til formeringssteder. Dette omfatter gode søppelhåndteringsrutiner slik at man unngår ansamlinger av matavfall. I tillegg vil grundig sikring av matproduksjonslokaler ved hjelp av fluenetting hindre tilgang til de ferske matvarene. Lys- eller limfeller i lokalene vil også kunne tiltrekke og fange fluer, slik at skade unngås.
Økonomisk betydning
Hvis man ser bort i fra problemene i forbindelse med tørrfiskproduksjon, kan man si at de blå spyfluenes økonomiske betydning som skadedyr er relativt liten. Matprodusenter risikerer et direkte tap hvis varer ødelegges, men ved hjelp av sikring av lokaler, og moderne husholdningsrutiner blir dette relativt små summer. De indirekte konsekvensene av et spyflueproblem kan derimot bli store. Hvis en ferskvareprodusent leverer varer med spyfluelarver vil dette gi et dårlig rykte og tapte markedsandeler.
Norske Calliphora-arter:
- C. subalpina
- C. genarum
- C. stelviana
- C. vicina
- C. vomitoria
- C. loewi
- C. uralensis
