Appelsinflue
Sist endret
Appelsinflue kommer jevnlig til Norge som larver i appelsiner og annen importert frukt. Den kan imidlertid ikke etablere seg hos oss på grunn av for kalde vintre og er derfor ikke noe alvorlig skadedyr. I varmere strøk er derimot appelsinflua fryktet og regnes som en av de største skadegjørerne på fruktavlinger.
Utseende
Den voksne appelsinflua (Ceratitis capitata) er mellom 3,5 og 5 mm lang. Forkroppen er kremhvit til gul med karakteristiske svarte flekker. Bakkroppen er gul med to lyse bånd på tvers, og beina er gule til gulbrune. Vingene har mørke striper og gule felter. Eggene er 1 mm lange, hvite, tynne og noe krumme. Larvene er hvite, blir inntil 9 mm lange og har sylindrisk kroppsfasong som smalner fram i en spiss lengst foran. Puppene er brunrøde, ca. 4 mm lange og sylindriske.
Utbredelse
Appelsinflue kommer opprinnelig fra Afrika. Arten har i utgangspunktet begrenset evne til å spre seg, men den globale frukthandelen har medført spredning til store deler av verden. Appelsinflue er et alvorlig skadedyr på fruktavlinger i Afrika, Midtøsten, Europa, Australia samt Mellom- og Sør-Amerika. Arten finnes også i USA, men der holder man arten nede med stor bekjempelsesinnsats. I Europa finnes den nord til Sør-Tyskland. Til Norge kommer appelsinfluer jevnlig som larver i importert frukt. Den klarer imidlertid ikke å etablere seg utendørs i vårt kjølige klima.
Biologi
Appelsinflue tilhører familien båndfluer (Tephritidae). Hunnen legger egg under skallet på modnende frukt. Appelsiner foretrekkes, men også andre sitrusfrukter, aprikoser, plommer, pærer, epler med mer angripes. Larvene spiser seg innover mot midten av frukten slik at denne ofte løsner og faller ned fra treet. Flere larver kan leve i samme frukt. Når larvene er utvokst, forlater de frukten for å forpuppe seg i bakken.
En hunn legger 2 til 10 egg om gangen og inntil 800 egg i løpet av livet. Utviklingen til voksent individ avhenger av temperaturen i omgivelsene. Eggene klekker etter 2 til 20 døgn, larveutvikling tar 10 til 40 døgn, mens puppeperioden gjennomføres på 10 til 50 døgn. Appelsinflue kan ha 1 til 12 generasjoner per år. I Sør-Europa tar det ca. 3 måneder for arten å gjennomføre livssyklus.
Skadebilde
Appelsinflue regnes på verdensbasis som et av de mest ødeleggende skadedyr på fruktavlinger. Selv om larver stadig importeres til Norge, utgjør arten ingen trussel for norske fruktdyrkere siden den ikke kan etablere seg.
Det er ikke farlig å spise importert frukt som er angrepet av appelsinfluelarver. Larvene vil ofte være døde på grunn av kjølelagring, og levende larver vil drepes i vår mage og tarm.
Ofte vil bare en liten del av frukten være skadet. Etter å ha skjært bort den angrepne, råtnende delen kan resten av frukten spises. Ved egglegging kan en sopp trenge inn og gjøre deler av frukten svart. I overflaten av frukten kan man se små hull etter ferdigvokste larver som har gnaget seg ut.