Kløverbrunmidd
Oppdatert
Kløverbrunmidd, kommer ofte inn i hus fra gressplenen og vandrer inn gjennom sprekker i vindus- og dørkarmer. Om man klemmer dyrene flate kan de sette sjenerende, små rødbrune flekker på underlaget. De kan også være plagsomme hvis de myldrer innendørs, men gjør ellers liten skade.
Utseende
Kløverbrunmidd (Bryobia praetiosa) er en av flere arter av brunmidd (slekten Bryobia) i Norge. Den er ca. 0,7 mm lang som voksen med en farge som varierer fra rødbrun til olivengrønn. De har fire par bein der frambeina er dobbelt så lange som de andre beina og peker rett framover (1;2).
Eggene er røde, kulerunde og ca. 0,12 mm i diameter (2;3).
Fra eggene klekker larver som ligner de voksne, men de har bare tre par bein, og kroppen er rødere. Brunmidden har også to nymfestadier før de blir voksne. Nymfene har som de voksne, fire beinpar (1;3).
Utbredelse
Kløverbrunmidd er utbredt over det meste av verden (3).
Vertsplanter
Midden har over 250 vertsplanter inkludert ulike gressarter i plen, ugras i plen, kløver samt en lang rekke prydblomster, busker og trær (4;5). I veksthus angripes bl.a. slangeagurk og prydplanter (6). Først og fremst finner vi midden i godt gjødslete gressplener (3;7).
Biologi og livssyklus
Kløverbrunmidd vandrer mellom grønne planter hvor de suger plantesaft, og varme, tørre og beskyttede skjulesteder hvor de legger egg, skifter hud og overvintrer. Vanlige skjule- og eggleggingssteder er under barken på trær, i sprekker i stein, mur o.l. (7;8). Når midden oppsøker skjulestedene, kan den komme inn i bygninger gjennom sprekker i dør- og vinduskarmer (1-3;5;7-9). Midden opptrer vanligvis på øst-, vest- og sydvendte vegger og kan der finnes i tusentall (8). Ifølge litteraturen er det om våren det er mest vanlig å påtreffe store mengder brunmidd innendørs (1;7;9). Dette stemmer med Folkehelseinstituttets identifiseringstjeneste for skadedyr. Det er hovedsakelig om våren og forsommeren Folkehelseinstituttet får tilsendt dyr fra personer som har oppdaget midden i vinduskarmer i ulike bygg (10).
De voksne hunnmiddene vandrer mellom planter og skjulestedene i forbindelse med eggleggingsperioder. Når eggene klekker, vil ungene straks søke over på gress og andre grønne planter. Ungene vil også vandre tilbake til skjulestedene etter en tid for å skifte hud. Dette gjentar seg tre ganger før middene er voksne (8).
Kløverbrunmiddene formerer seg partenogenetisk, dvs. at de legger ubefruktede egg som alle utvikler seg til hunner. Hanner er ikke kjent (1;2). En hunn legger i snitt 70 egg i løpet av sitt liv (2;5). Eggene går i dvale ved temperaturer under 4 °C og over 24 °C (2). Middene overvintrer hovedsakelig som egg, men kan også overvintre som nymfer eller voksne (7). Eggene begynner å klekke tidlig om våren, og første generasjon fullføres i løpet av våren og forsommeren (7). Ved optimal temperatur for utvikling (21 °C) fullføres en generasjon i løpet av 30 dager (2;5). Noen forskere skriver at det er to generasjoner i året, en vårgenerasjon og en høstgenerasjon (2;3), mens andre hevder at nye generasjoner kan utvikles hele sommeren (7;8). Uansett er det en kraftig nedgang i populasjonen om sommeren. Ettersom eggene går i dvale ved høye temperaturer, rimer dette også for Norge, siden eggene gjerne legges i sprekker på soleksponerte områder der temperaturen er høy (11).
Skade
De rødbrune middene vekker fort oppsikt når de opptrer innendørs, og de kan være veldig sjenerende når det myldrer av dem i vinduskarmen og innover i rommene. De kan dessuten gi rødbrune flekker på lyse tekstiler, tapet, papirer og lignende hvis man tråkker på dem eller på annen måte klemmer dem flate. Sammenlignet med tidligere tider gjødsler man i dag plener bedre, og lar ofte plenen gå helt inntil grunnmuren. Dette har økt problemene med brunmidd innendørs (7;8).
Middene suger plantesaft på planter utendørs og i veksthus, og bladene kan bli grå eller brunaktige og falle av (6). For huseiere er skaden vanligvis av liten betydning, men det finnes eksempler på brune gressplener inntil husvegger (3).
Forebygging og bekjempelse
Kløverbrunmidd kan i mange tilfeller effektivt forebygges ved å skille gressplenen fra grunnmuren med et 0,5-1 m bredt belte med grus eller singel. Midden liker ikke å krysse et område uten vertsplanter. En annen mulighet er å lage et blomsterbed langs grunnmuren med planter midden ikke liker, som for eksempel georginer, roser eller einer. Dersom man ønsker dekke på bedet, bør man ikke benytte bark, men heller stein. Ved å holde beltet med grus eller bed fritt for ugras, gress og løv, forverres forholdene for midden (3;7;8).
Et annet forebyggende tiltak er å tette sprekker i grunnmur, rundt vinduer og dører (5).
Midd som har kommet inn i huset, fjernes best ved støvsuging. Vær da spesielt forsiktig med lyse tepper, tapet, viktige dokumenter o.l. siden flatklemte midd setter flekker. Støvsugerposen kastes i utendørs søppeldunk eller fryses etterpå (3;7).
For behandling av angrep i planteproduksjonen, se kløverbrunmidd i NIBIOs Plantevernleksikon.
