Stor melbille
Oppdatert
Stor melbille er en stor, brunsvart art som gjerne forekommer på steder hvor det oppbevares mel og kornprodukter. Larvene finnes vanligvis i fuktige korn- og melrester og lignende avfall som har ligget uforstyrret over lengre tid.
Utseende
Stor melbille (Tenebrio molitor) er en brunsvart art som tilhører familien skyggebiller (Tenebrionidae). Den voksne billen er mellom 12 og 18 mm lang og har en langstrakt, parallellsidet og noe flattrykt kroppsform. En liknende art er brunsvart melbille, men den er bare 5 mm lang. Larvene er gulbrune og nærmest sylindriske med ganske hard, glatt og skinnende overflate. På siste bakkroppsledd har de et par små, mørke pigger. Fullt utviklede larver er ca. 32 mm lange (1).
Livssyklus
Lengden på livssyklusen til stor melbille er avhengig av flere faktorer, blant annet næringskilde, temperatur, lysintensitet og fuktighet (1, 2). En hunn legger mellom 200 og 500 hvite egg direkte på matkilden til larvene. Antall egg som blir lagt øker med fuktigheten i miljøet. Under 10 °C legger hunnen ingen egg. Eggene, som er meget sensitive for tørke (3), er dekket med et klebrig sekret som gjør at de fester seg til underlaget. Avhengig av temperaturen, klekker eggene etter 15-19 dager. Larveutviklingen tar vanligvis ett til to år. Utendørs er det larvestadiet som overvintrer, og ved konstante temperaturer på under 7-8 °C går larvene inn i «vinterdvale». Larven skifter hud 14-15 ganger, og når de er fullt utviklet, forpupper de seg ved overflaten av matkilden. Utendørs skjer dette om våren. Voksne biller klekker utendørs på sommeren, og levetiden er 2-3 måneder (3). Den totale utviklingstiden fra egg til voksen varierer mellom ti måneder og to år avhengig av forholdene (1). Melbillen trives best og har kortest utviklingstid ved 22-28 °C og en luftfuktighet på 70 – 80 % RH (3, 4).
Utbredelse og levesteder
Stor melbille lever utendørs i Norge nord til Trøndelag (5). Voksne biller kan fly og tiltrekkes av lys, og på varme sommerkvelder kommer de av og til inn gjennom vinduer. Innendørs finnes stor melbille oftest hvor det oppbevares korn, mel eller lignende varer, slik som i møller, siloer og bakerier. Den kan også leve utmerket av andre tørre vegetabilske og animalske produkter. Larvene er nattaktive og trives helst i mørke og fuktige kroker, i sprekker eller mellom gulv og vegger, hvor korn- og melrester og lignende avfall har ligget lenge uforstyrret. Stor melbille kan i tillegg bli funnet i morkent og soppskadet trevirke i hus, samt i duereder og hønsehus (1, 6).
Larvene blir ofte også holdt i kulturer for å selges som fiskeagn og som mat for eksotiske husdyr, slik som burfugl, akvariefisk og øgler (2, 4). Larvene er svært næringsrike og brukes derfor også noen steder i utlandet som matkilde for mennesker (7).
Skade
Stor melbille formerer seg langsomt (ca. én generasjon per år) og er sjelden noe skadedyr i Norge. Billene er ofte å finne i fuktige eller mugne melprodukter eller annet avfall som ikke er egnet som menneskemat. Den er sjelden å finne i private hjem, men kan av og til finnes i siloer, møller eller bakerier. Fordi billene ikke finnes i friske varer, gjør de ikke skade på matlagre som har gode rutiner på renhold og rotasjon av varer.
Forebygging og bekjempelse
Stor melbille blir ofte funnet i kornprodukter som er blitt fuktig eller muggent. Godt renhold og rask rotasjon av tørre matvarer er beste forebygging. Gode rutiner på renhold er også viktig i hønsehus slik at ikke stor melbille kan etablere seg i for eksempel fôrrester og hønsemøkk. Bekjempelse er unødvendig dersom bare noen få biller eller larver opptrer. Når de er tallrike, er det nødvendig å finne fram til formeringsstedet og rengjøre godt slik at næringskilden fjernes. Infiserte matvarer kan varmebehandles og kastes (1). Larver og voksne dør f.eks. etter å ha blitt utsatt 44 °C i 24 timer (3). Kjemisk bekjempelse er unødvendig.
