Råtesnutebille
Oppdatert
Råtesnutebillen lever i gjennområttent trevirke. Denne lille, blankt mørkebrune snutebillen er funnet flere ganger på Vestlandet på ulike steder i hus, ofte i vinduskarmen.
Utseende
Råtesnutebillen (Euophryum confine) er mørkebrun, sylindrisk i kroppen og 2,5 – 3,6 mm lang. Som andre snutebiller har den en lang snute med korte, knebøyde antenner. Hele overflaten er tett besatt med prikkformete fordypninger. Larvene er kommaformet og hvite. Flere svært like arter, som Pentarthrum huttoni og Euophryum rufum er funnet i England og noen andre europeiske land, men alt materiale tilsendt til Folkehelseinstituttet har vist seg å være råtesnutebillen (1).
Utbredelse
Råtesnutebillen stammer fra New Zealand. I Norge ble den først registrert i Stavanger i 1977. Den er vanligst på Vestlandet. Flest funn er fra Bergen, dernest Stavanger og Haugesund, men det er også gjort enkeltfunn i Flekkefjord, Kristiansand og Oslo. Når billen finnes, er det som regel rikelig med individer på funnstedet. Arten er også registrert i Sverige, Danmark, Storbritannia, Canada og USA. I England har den også etablert seg i naturen, både på stående og falne trær som har begynt å råtne. Det kan ikke utelukkes at dette også kan skje på Vestlandet. I Fremmedartlisten fra Artsdatabanken er den derfor oppført som en såkalt «dørstokkart» (3).
Levested
Navnet «råtesnutebille» er ennå ikke et offisielt norsk navn, men passer fordi både de voksne billene og larvene lever av råttent trevirke, både av bar- og løvtrær. Trevirket er gjerne infisert av brunråtesoppen kjellersopp (Coniophora puteana), i mindre grad ekte hussopp (Serpula lacrymans) eller andre sopper som kjellerkjuke (Fibroporia vaillantii) (4;5). Billen vil ikke angripe friskt trevirke. Næringen får de fra cellulose og hemicellulose, mens ligninet i veden ikke fordøyes. Både larven og de voksne billene gnager seg langsmed veden i fiberretningen i de myke lagene under overflaten og etterlater seg et finkornet boremel med små, ovale ekskrementer. Eggene klekker etter 2–3 uker og larvene bruker opptil 10 måneder før de forpupper seg inne i veden. Etter ytterligere 2–3 uker klekker de som voksne. Som voksne fortsetter de å gnage seg langsmed veden under overflaten. Ofte finnes det store forekomster av arten der den har etablert seg. Utvandring fra trevirket kan skje synkront, slik at en stor mengde biller plutselig kan dukke opp. De finnes da kravlende eller døde på gulv og i vinduskarmer inne i huset. I Norge tyder funnene på at dette skjer på sensommeren, da de fleste funn er gjort i månedsskiftet juli/august. Billene kan leve i inntil 16 måneder (5;6).
Bekjempelse
Råtesnutebillen gjør ingen skade i seg selv, men den er et tegn på fuktig og råteskadet trevirke. Hvis vedens fuktighetsnivå er under 21 %, vil den ikke bli angrepet (7). Om skadet trevirke fortsatt har nok bærestyrke, kan uttørking av trevirke være god nok bekjempelse. Om bare deler av trevirket er svekket, bør det kappes minst 20 cm innenfor der synlig råte oppstår, fordi sopphyfene går lengre inn enn synlig skade. Ellers er det behov for at trevirket fornyes i kombinasjon med fuktsikring. Om fukten ikke er mulig å stanse, erstattes skadde stokker med trykkimpregnert materiale.
